Benjamin stortrives på sjakklinja: – Får både være aktiv og fordype meg i sjakk

– Det vanskeligste med sjakk er å bli ordentlig god. På sjakkbrettet finnes det flere muligheter enn det er atomer i universet, sier
Benjamin Andreas Lien som går nå på sitt andre år på sjakklinja på Grenland folkehøgskole.

Personlig er han glad i både ballsport, musikk og biljard og tenkte egentlig en slik linje. Det endret seg imidlertid da han fikk en melding fra Kjetil A. Lie, stormester i Norge og tidligere norgesmester i sjakk.

Han skulle starte sjakklinje på Grenland folkehøgskole, og ville ha Benjamin med på laget.

– Jeg undersøkte litt og så at det var mulig å spille sjakk i linjetimene, men ha ballspill som valgfag. Da slo jeg to fluer i en smekk, sier Benjamin.

Begynte med en tilfeldighet

Benjamin har kunnet sjakkreglene siden han var seks-sju år gammel, men begynte ikke å spille før han gikk første klasse videregående.

– Vi var fire stykker i klassen som ble godt kjent. Alle kunne sjakkreglene og hadde interesse for sjakk, uten å ha spilt det veldig seriøst, sier han.

Etter hvert blir det et godt sjakkmiljø i klassen. Gjengen begynner å spille sjakk hvert friminutt og drar på turneringer sammen. Da Benjamin ble ferdig med videregående, ville han ta et år på folkehøgskole, som han hadde hørt mye positivt om.

– Folkehøgskole er det beste valget jeg har tatt i livet. Det er fantastisk. Her får jeg både være aktiv og fordype meg i sjakk, sier Benjamin.

Han får sjakkundervisning av både Kjetil og Espen Lie. De er brødre, og begge tidligere norgesmestere.

– Å få lære sjakk av så kompetente lærere er helt utrolig, i tillegg er miljøet i klassen fantastisk, sier han.

Blir bitt av sjakkbasillen

Benjamin syntes ett år på folkehøgskole ble for lite. Derfor er han nå stipendiat, eller andreårselev som det også kalles. Nivået på de ulike sjakklassene har vært ulikt, men lærerne tilpasser nivået etter erfaring.

– Undervisningen passer både for de som aldri har prøvd sjakk og de som har spilt siden de var små, sier han.

I år er klassen splittet. Noen er i norgestoppen, mens andre så vidt har spilt litt sjakk på nettet.

– Jeg har ikke spilt sjakk lenge, så noen er på et høyere nivå enn meg, mens andre er lavere. Uansett nivå blir alle bitt av sjakkbasillen, sier Benjamin.

Variert hverdag

En vanlig dag på sjakklinja er veldig variert, ifølge Benjamin. Ofte består hverdagene av noen timer valgfag med ballspill eller andre aktiviteter og noen timer sjakk, i tillegg til måltider. På kvelder og helger arrangerer stipendiatene aktiviteter som konkurranser, turer og diverse sosiale leker.

– Det er kjempegøy og ganske travelt, spesielt som stipendiat. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk lov til å gå her to år, sier han.

– Hva er gøy med sjakk?

– Alle partier er ulike, og det er gøy å utvikle seg. På sjakkbrettet er jeg en angriper. Når man er ferdig med et parti får man alltid lyst til å spille et nytt, sier Benjamin.

På linja lærer de om alle sider ved sjakk.

– Man blir aldri ferdig utlært. Selv ikke Magnus Carlsen og de beste sjakkmaskinene har klart å runde spillet.

– Blir du noen gang lei?

– Både ja og nei. Egentlig ikke, men hvis jeg har spilt et femtimers parti, og taper, da lurer jeg på hvorfor i alle dager jeg driver med dette. Sjakk er alltid gøy, men motivasjonen varierer som i alt annet.

Kommer fra en sjakkfamilie

– Vi kommer fra en sjakkfamilie, bestefaren min var norgesmester i postsjakk og faren min drev ungdomssjakklubb i flere år, sier lærer, Espen Lie.

Han ble norgesmester i sjakk i 2007, året etter Magnus Carlsen vant NM.

Espen spilte sin første sjakkturnering da han var fem år.

– Jeg kunne sjakk før jeg kunne lese. Likevel er jeg på ingen måte utlært. Det beste er konkurransen på brettet, mann mot mann, sier han.

I tidligere år var brødrene mest opptatt av å konkurrere selv. De siste årene har de derimot funnet stor glede i å lære bort kunsten. Han anbefaler alle som har en interesse for sjakk, uansett nivå, å søke seg til linja.

– Nivået i klassen er bra. I fjor hadde vi en mer lik gruppe, mens i år har vi både erfarne mesterspillere og nybegynnere. Det hender vi deler opp klassen, og det har fungert godt, sier Espen.

– Til dem som ikke vet så mye om sjakk, hvordan utvikler man seg?

– De fleste vil nok erfare at i starten må man finne seg i å tape en del, men læringskurven er ofte veldig bratt i begynnelsen, sier han.