- Jeg fikk tilbake troen på meg selv på folkehøgskolen

– På mange måter ble folkehøgskolen redningsvesten min, smiler Susanne Kyllenstjerna fra Nittedal.

I dag har hun fullført videregående, jobber som vekter og drømmer om å bli lærer. Det hadde hun ikke trodd for tre år siden.

– Videregående var tøft. Jeg kom ikke ordentlig inn i miljøet, var både skolelei og mistrivdes. Året på påbygging slet jeg meg gjennom, men jeg fullførte ikke alle fag, forklarer hun.

– Jeg trengte å gjøre noe helt annet!

Etter å ha vurdert både jobbing og friår, fikk hun øynene opp for folkehøgskole. Hun søkte et par-tre skoler, fikk tilbud om plass flere steder, og slet med å velge.

– For meg sto valget mellom to skoler. I vinterferien kjørte jeg derfor vestover med mamma og pappa. Jeg ville besøke skolene og se hvor jeg likte meg best, sier Susanne.

Varm velkomst

En av skolene Susanne hadde avtalt møte på var Karmøy folkehøgskule. Verken beliggenheten eller bygningene som møtte henne gjorde spesielt inntrykk, men så fort hun hilste på noen visste hun at dette var riktig.

– Inspektøren på skolen møtte meg og viste meg rundt på området. Jeg var inne i flere klasser og hilste på, fikk se internatet og klasserom, forteller Susanne.

Alle hun møtte virket interessert, lurte på hvem hun var og ønsket henne velkommen til skolen.

– Utenfor internatet møtte jeg på to jenter. De lurte på hvem jeg var, og så snart de hørte at jeg vurderte å starte på skolen til høsten ble de veldig positive. Selv var de på vei til gymtime og inviterte meg til å bli med. Jeg følte meg ordentlig velkommen, sier hun.

– Møtet med skolen ble et vendepunkt for meg. I bilen hjem var jeg helt sikker på at dit ville jeg tilbake!

På Karmøy folkehøgskule opplevde Susanne å være en ressurs. For første gang kom de andre i klassen til henne for å få råd.

Les mer om Karmøy folkehøgskule

Stort valg

Selv om folkehøgskolen opplevdes riktig, var det fremdeles tøft å tenke på å flytte. Ville hun få den nye starten hun ønsket seg ved å reise bort?

– For meg var verden ganske kaotisk. Jeg sleit mye med dårlig selvtillit, og var usikker på om jeg turte gjøre noe helt nytt, sier Susanne.

Hjemme var foreldrene støttende. De hadde sett henne i møtet med Karmøy, og ville så gjerne at hun skulle tørre å ta sjansen. Gjennom sommeren ble også Susanne tryggere. Etter to år på restaurant- og matfag på videregående valgte hun linjene «Matglede» og «Baker og konditor». Mest for å være sikker på å mestre faget.

– Tilbake på Karmøy møtte jeg den samme varmen som jeg opplevde ved første gang. Alle var interessert i å bli kjent, og det var lett å få venner. Det føltes trygt å ha vært på skolen tidligere. At jeg visste hvordan alt så ut og hadde hilst på mange ansatte tidligere kjentes som et fortrinn, forteller hun.

Susanne opplevde mestring gjennom fag på folkehøgskolen. Etter hvert utfordret hun seg ved å prøve noe nytt.

 Les også: – Jeg gikk fra å være den lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren

En ressurs

På linja var hun også en ressurs. Læreren så hun hadde fagbakgrunn, og inkluderte henne i planlegging og undervisning.

– For første gang opplevde jeg at andre elever kom til meg med spørsmål. Det var ganske stas, smiler hun.

Før jul fikk hun ansvaret for en egen konfektkveld hvor hun lærte bort det hun kunne til resten av klassen. En opplevelse hun vil huske lenge.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle tørre noe sånt. For meg var det enorm mestring å se at jeg hadde noe å lære de andre. Det var rett og slett en boost for selvtilliten, sier Susanne.

– Noe av det viktigste jeg lærte i løpet av året var at man ikke er definert av fortiden. Det å kunne begynne helt på nytt, med helt nye mennesker, er så verdifullt.

Les også: – Lærerne på folkehøgskolen var helt unike. De ga meg lyst til å bli lærer

Nye utfordringer

Susanne vokste med selvtilliten, og hoppet ut i stadig nye utfordringer. Hun ble valgt inn i elevrådet og byttet etter hvert linje. På vokal opplevde hun å få nye oppgaver å strekke seg etter.

– På folkehøgskolen møtte jeg folk som så meg. Jeg lærte mye av det, og merket at jeg utviklet meg. Aller mest som person, forteller hun.

Nytt miljø og nye venner endret Susannes selvtillit og tro på seg selv.

Hjemme så de tydelig en endring. Det var en helt annen utstråling på den Susanne som kom hjem på ferie, enn den som nervøs reiste hjemmefra til skolestart.

– De kjente meg nesten ikke igjen, og mente «det var mange år siden de hadde sett meg sånn», smiler hun.

– Folkehøgskolen var min magiske kur!

Økt selvtillit gjorde det også enklere å fullføre videregående etterpå. I dag er hun i tenkeboksen på hva hun vil videre, og jobber som vekter. En ny utfordring hun tok på strak arm i høst.

– Det jeg kanskje har aller mest lyst til er å bli folkehøgskolelærer. Selv opplevde jeg viktigheten av å ha gode lærere. Noen som ser deg som person, og som ser deg for den du er. De var utrolig flinke på Karmøy, sier hun.

– Det jeg lærte der har jeg lyst til å gi videre til noen andre.