Byttet ut Sørlandsidyll med arktisk villmark: – Man trenger ikke være ekstrem

Vinden uler og det er tosifrede minusgrader utenfor. Kari Senum har slått seg godt ned i en lenestol på Stormessa, oppholdsrommet og matsalen for elevene på Svalbard folkehøgskole.

Polarnatta har for lengst senket seg over byen og det blir lyst igjen i februar. Men det bekymrer ikke 19-åringen fra Flekkefjord.

– Jeg samler energi av å være med mennesker, så da prøver jeg bare å være ekstra mye med andre i mørketida. Men jeg merker jo at det er annerledes enn når det er dagslys, jeg legger meg for eksempel mye tidligere, ler hun.

Kari går på linjen Arktisk friluftsliv, og skal gjennom et skoleår bli kjent med den vakre Svalbardnaturen – og utfordringene den byr på. Det ligger i navnet, målet til linjen å lære å ferdes trygt i den arktiske villmarken.

Skoleåret startet med søppeltokt og båttur nordover på Spitsbergen, og Kari forteller om helt unike opplevelser.

– Søppeltoktet var noe av det første vi gjorde, og et prosjekt der vi samarbeidet med Forskerspirelinja. Vi var bare en time fra Longyearbyen med båt, men det var likevel så eksotisk. Det var veldig fint å få plukket så mye søppel, men selvsagt trist å se hvordan det påvirker dyrelivet.

Lei av skole, men ikke av utfordringer

Kari forteller at hun var skolelei da hun var ferdig med videregående sommeren 2022. Samtidig ville hun gjerne beholde de gode rutinene. Hun valgte et år på folkehøgskole for å kunne lære, utfordre seg selv og bli kjent med nye mennesker.

Etter å ha hatt besøk av en tidligere folkehøgskoleelev på skolen begynte hun å undersøke mulighetene.

– Det sto mellom Stavanger som lå to timer unna, og Svalbard som lå to tusen kilometer unna.

Etter å ha diskutert det med familien var hun ikke i tvil. Det måtte bli Svalbard.

– Det var et ganske enkelt valg, og jeg har ikke angret! Det har vært unikt!

Trenger ikke å være ekstrem

I høst har klassen vært på fot- og fjellturer. De har hatt soloturer i telt, og bodd på hytter rundt Longyearbyen. Når snøen og lyset kommer tilbake blir lekegrinden utvidet og de skal på tur med ski og snøscooter.

– Jeg gleder meg enormt til å kjøre snøscooter, og til langturen vår på ski. Da skal vi gå på ski og dra pulk i en uke.

Kari har alltid vært glad i å være ute i naturen, men følte seg på ingen måte særlig «ekstrem» før hun dro til Svalbard. Hun lærer det hun trenger underveis i året, og bygger sakte, men sikkert opp kompetansen.

– Jeg er redd for utrolig mye, men føler at jeg har fått utfordret meg på en god måte, ler hun.

– Det er noe jeg aldri kommer til å angre på. Selv om det kan virke skummelt, så kommer det til å gå bra.

Klassen har brukt mye tid på å bli kjent med utstyret, og ting som å fyre brenner, lage gourmetmat og lære å ta riktig vare på ting har vært viktige deler av undervisningen.

Hadde du noen forventninger før skolestart?

– Jeg hadde forventninger om at det skulle være skikkelig gøy, og det har blitt innfridd! Jeg elsker å bli kjent med nye folk, og det har jeg absolutt fått sjansen til. Jeg har kost meg mye, og lærerne er supersnille. Jeg har fått ønsket mitt oppfylt, sier hun og smiler.

Utfordrende å kle seg

Kari har alltid likt vinter og å stå å ski, så sånn sett passet det bra å dra til Svalbard. Men en av utfordringene har vært å lære å kle seg riktig.

– Det burde ikke være så vanskelig, men det har vært utfordrende å finne ut av hvor mye eller lite klær jeg skal ha på meg. Jeg prøver fortsatt å finne den riktige kombinasjonen av klær, sier hun.

Som mange andre i klassen sitter hun med et strikketøy, og er i gang med sin åttende balaklava.

Hun oppfordrer kommende elever til å lese utstyrslisten grundig, og hvis de skal kjøpe nytt, så vent til de er på plass i nord – for å få utstyr som er tilpasset de arktiske forholdene.

Kunstverk utenfor vinduet

Kari beskriver Flekkefjord som en liten by der alle kjenner alle, og sånn sett kan hun dra en del paralleller til Longyearbyen: en liten by der (nesten) alle kjenner alle. Det er korte gåavstander og fine turområder rett i nærheten.

– Naturen rundt skolen er helt magisk. Da det enda var lyst ute var det som å se på et nytt kunstverk på Hiorthfjellet hver eneste dag. Jeg hadde ikke forventet at det skulle vært så fint som det har vært.

Tilgangen på fantastiske turområder og villmark rett utenfor internatdøra er en av grunnene til at Svalbard folkehøgskole ikke arrangerer linjeturer. Elevene holder seg i og rundt Longyearbyen hele året – og det er eksotisk nok for de fleste.

– Det å se reinsdyr rett utenfor soveromsvinduet ditt er en helt annen opplevelse enn å se en katt, ler hun.