- Folkehøgskole er en fantastisk mulighet som ny i Norge

– Jeg tror faktisk ikke det finnes noe bedre tilbud for oss som er nye i Norge enn folkehøgskole. Det er en kjempemulighet for deg som har klare mål, sier Kamal Wahoud på klingende sørlandsk.

Studiebyen Namsos er en stor kontrast til hjembyen Damaskus. Likevel stortrives han. Både i byen og studentmiljøet. Ingen skulle tro at det bare er fire år siden han kom til Norge sammen med en eldre fetter.

– Flere har kommentert at jeg snakker bedre norsk enn folk som har vært her lenge. Det er ikke så lett for meg å sammenligne, men jeg forstår hva de mener. Jeg har vært heldig! Å gå på skole og bo i et miljø der alle snakket norsk, gjorde at jeg måtte lære fort, sier han.

– Det ble en pangstart for meg.

Kamal stortrives som student i Namsos, og takker folkehøgskolen for at han har kommet dit han er i dag.

Tilfeldig møte i skogen

Det begynte med en tilfeldighet. Kamal og fetteren kom til Norge høsten i 2015. Etter å ha vært innom flere mottak, havnet de i Flekkefjord. På en skogstur møtte de en dame som luftet hunden sin. Det skulle snu opp ned på hverdagen.

– Hunden skulle absolutt hilse på oss. Jeg er redd for hunder og trakk meg litt tilbake. Det gjorde at vi stoppet opp og kom i prat. Hun lurte på hvorfor vi ikke snakket norsk, og hvordan vi var kommet til Norge, sier Kamal.

– Det ble starten på en ny hverdag.

For kvinnen ville hjelpe. Hun mente det hastet å komme i gang med skole og utdanning, anbefalte folkehøgskole – og ville hjelpe til med det som trengtes av søknader.

– Jeg skjønte ikke helt hva folkehøgskole var, og ble litt skeptisk. I Syria hadde jeg allerede fullført videregående. Aller helst ville jeg komme raskt i gang med studier. Først da hun forklarte at folkehøgskolen ville være et bra sted å lære norsk sammen med norske ungdommer, ble jeg overbevist.

Guttene ville gjerne til en større by, og valgte seg Kristiansand. Kvinnen satte i gang med søknader, både til Kristiansand folkehøyskole og til kommunen. Snart hadde de skoleplass som godkjent praksisdel av introduksjonskurset i norsk.

En tilfeldighet gjorde at Kamal fikk vite om folkehøgskole. Her er han sammen med deler av volleyball-klassen sin.

Les mer om Kristiansand folkehøyskole

Ekspresskurs i norsk

– Folkehøgskolen var egentlig helt full, men jeg fikk plass på volleyball-linja. Fetteren min skulle gå dykking. Det var ingen ledige rom på skolen, men kommunen fant en leilighet vi kunne leie bare ti minutter unna, sier Kamal.

– Jeg hadde aldri spilt volleyball før og var temmelig dårlig i starten. De fleste andre i klassen kunne en del, men heldigvis lærte jeg også etter hvert.

Som lærer fikk han Nila Larsson, tidligere profesjonell sandvolleyballspiller med både EM-medaljer og deltagelse i OL. Hun var ivrig på at Kamal skulle lære norsk.

– Nila var litt streng med meg, men det var bare bra. I starten snakket jeg mye engelsk, men etter hvert ba hun meg slutte med det. «Du er flink nok til å bruke norsk nå», sa hun. Det ble en viktig beskjed, sier Kamal.

Elevene i klassen var også flinke til å ta hensyn. De snakket litt saktere, luket bort dialektord og rettet på han dersom han sa noe feil.

– I starten var det litt ekkelt å bli rettet på, men nå er jeg bare glad for det. Det lærte meg mye! Tross alt er det mye bedre å si noe feil én gang, enn å fortsette med det lenge, sier han.

Både fetteren og Kamal dro inn til sentrum for å følge obligatorisk norskkurs to formiddager i uka. Etter hvert føltes det litt bortkastet.

– Jeg lærte mye mer norsk av å være på folkehøgskolen enn av å følge norskkurset. I pausene på kurset snakket vi bare arabisk sammen. På folkehøgskolen var ikke det noe alternativ, sier Kamal.

Kamal takker folkehøgskolen for at han i dag kan snakke norsk, studerer farmasi og jobber som tolk i Namsos.

 Les også: – Jeg har blitt mye bedre i norsk av å gå på folkehøgskole

Takker folkehøgskolen

Kamal var ivrig på å lære norsk, og ville være på folkehøgskolen mest mulig. Han gikk sent hjem om kveldene, og var med på alle aktiviteter. Etter jul flyttet guttene inn på skolen sammen med de andre elevene.

– Jeg merket hvor mye raskere jeg lærte språket enn de andre på norskkurset. Når noen på skolen snakket om middag eller timeplan var det enkelt å henge med. Det var ord vi hadde lært på kurset. Så snart de diskuterte politikk, helse eller utdanning var det vanskeligere å henge med, sier han.

– Den største terskelen var likevel å begynne å snakke norsk selv. Nila pushet meg i gang, og snart gikk det lettere.

De første månedene fikk Kamal en litt merkelig dialekt. Han tok til seg ord fra ulike elever på skolen, og brukte dem uten å tenke på at det hørtes rart ut. Etter hvert ble han sørlending.

– Vi har både rulle-r og skarre-r som lyder på arabisk, så begge deler var enkelt for meg å ta i bruk. Derfor adopterte jeg også lett dialekter, ler han.

Månedene på folkehøgskolen lærte han i tillegg mye om norsk kultur. Ikke minst fikk han norske venner.

– Hovedgrunnen til at jeg snakker så godt norsk er rett og slett året på Kristiansand folkehøyskole. Jeg hadde aldri kommet opp på dette nivået uten, sier han.

Med folkehøgskolen var Kamal på studiereise til Brasil.

Selvstendig student

Etter folkehøgskolen startet Kamal i en tredjeklasse påbygg på en videregående i byen. Han trengte eksamen i seks fag for å kunne søke høyere utdanning i Norge.

– Aller helst ville jeg studere medisin, men jeg manglet en del realfag. Det nærmeste jeg fant var farmasi. Dermed søkte jeg og kom inn i Namsos, sier han.

Nå er han allerede halvveis i bachelorgraden, og stortrives.

– Jo mer jeg lærer, jo mer interessant synes jeg faget er. Nå håper jeg å få jobb på et apotek i sommer.

Ved siden av studiene jobber han som tolk for Namsos kommune. I jobben møter han mange som ikke har fått en like god start i Norge som han selv.

– Jeg ble mye mer selvstendig etter året på folkehøgskolen. Jeg kunne gå alene i møter med både Nav og kommunen. Dessuten lærte jeg ting som jeg aldri ville fått ut av et norskkurs. For eksempel hvordan man søker studier gjennom Samordna opptak, eller hvordan man bygger nettverk her, sier han.

– Alle vil jo være mest mulig selvstendig! Som tolk ser jeg hva andre sliter med og hvor mye de trenger hjelp til som ny i Norge. Det er en stor fordel å kunne løse mest mulig selv. Jeg tror kommunen sparte mye på alt jeg lærte gjennom folkehøgskolen.

Kamal kom til Kristiansand uten å ha spilt volleyball før. Der ble han bitt av basillen, og trener fortsatt nesten hver dag. Han er ivrig spiller på et 3.divisjonslag i Namsos.

 Les også: – Vi har endret vår holdning til flyktninger

Fremdeles volleyballspiller

Gleden med å spille volleyball tok han også med seg fra Kristiansand. I dag spiller han på et 3.divisjonslag i Namsos, og det går nesten ikke en dag uten trening.

– Jeg har omtrent blitt avhengig. Volleyballtreningene er høydepunkt gjennom uka, smiler han.

Hjemme i Syria har Kamal foreldre, to søsken og en liten nevø. Han har møtt dem to ganger etter at han reiste til Norge, på reise til Sudan og Iran. Selv er han fast bestemt på å bli i Norge, og takknemlig for mulighetene han har fått her.

– Jeg hadde ordentlig flaks den dagen i skogen. Det tilfeldige møtet satte spor, og jeg har truffet damen flere ganger. Hun lærte meg mye om muligheter. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis ikke hun hadde søkt meg inn på folkehøgskole, sier han.

– Nå anbefaler jeg alle som får sjansen å gjøre det samme!