- Folkehøgskolen har betydd mye. For første gang ble Mari inkludert i et ungdomsmiljø

– Her i Sula kommune flytter de aller fleste ungdommene bort for å studere. Mari, som går ut av videregående uten karakterer, har ingen utdanningsmuligheter. Hun er litt alene om å bli igjen, sier Berit Nesseth Otterlei.

Hun snakker om datteren på 21 som er født med det sjeldne syndromet Prader Willis syndrom.

– Mari har alltid hengt etter de andre elevene i utvikling, også sosialt. Hun har hatt gode år på både ungdomsskolen og videregående, men det tilrettelagte tilbudet holder til «lengst inne i gangen», langt borte fra alle andre. Hvordan skal hun lære seg hva som er «in», og hvordan du omgås andre ungdommer, sier Berit.

Opplevelsen etter et år på folkehøgskole er en helt annen. Endelig fikk også Mari oppleve å høre til i et stort miljø.

– Hun blomstret! For første gang møtte Mari 100 jevnaldrende som ville henge med henne, som hun kunne snakke med, og som gjorde henne trygg. I dag snapper hun med ungdommer over hele landet, og har blitt del av noe større, smiler Berit.

– Folkehøgskolen er helt unik! Mari kan aldri bli del av noe annet studentmiljø, men her lærte hun ting man ikke lærer andre steder. Egenskaper og verdier hun vil ha nytte av resten av livet.

Les også: Tilrettelagt folkehøgskole: – Året har betydd ekstremt mye

Tilrettelagt undervisning

Verken Berit eller mannen har gått på folkehøgskole selv. De hadde likevel hørt mye bra, og da den eldste datteren i familien var usikker på utdanningsvalg anbefalte de folkehøgskole. Hun stortrivdes! Berits råd underveis var:

«Det viktigste er ikke hva du skal bli, men hvem du skal være. Det kan du lære på folkehøgskole».

Tre år senere er Mari ferdig med sitt tilbud på videregående. Foreldrene har hørt rykter om at det finnes folkehøgskoler med tilrettelagte linjer. De undersøker en del på folkehogskole.no, og spør flere bekjente om råd. Først søker de plass på Sunnmøre folkehøgskole i Ulsteinvik, men der er det allerede fullt kommende skoleår. Opptaket starter på høsten for tilrettelagte elevplasser. Nærmere hjembygda, på Ålesund folkehøgskole, er det ledige plasser.

– Det tilrettelagte tilbudet på Ålesund folkehøgskole var ganske nytt, og vi kjente ikke til noen som hadde gått der. Et besøk på skolen gjorde meg trygg. Opplegget virket bra, og det var godt å kjenne på at vi ville være i nærheten dersom noe skulle skje, sier Berit.

Mari har flere ganger vært på sommerleir på Frambu – kompetansesenter for sjeldne diagnoser, og likt seg godt. Foreldrene selger inn folkehøgskolen som «ett år på Frambu». Her vil du trives!

Folkehøgskolen ble en helt ny opplevelse for Mari. Minner og lærdom hun kommer til å ha med seg resten av livet.

Les mer om den tilrettelagte linja på Ålesund folkehøgskole

Springbrett til voksenlivet

– Det at Mari flyttet til Ålesund folkehøgskole var en overgang for hele familien. Hele høsten var en prosess med å bo seg inn, bli kjent med skolen og bli trygg. For oss som foreldre var det også en fase med å slippe taket. Venne oss til at vi ikke lenger var like tett på i hverdagen, sier Berit.

At Mari flyttet på folkehøgskole var en overgang for hele familien.

Hun opplever folkehøgskolen som en solid læringsarena. Å være tett på andre ungdommer gi trening i sosiale ferdigheter. Datteren blir mer selvstendig og vokser. Akkurat som alle andre folkehøgskoleelever.

– Jeg tror folkehøgskolen er et viktig springbrett inn i voksenlivet for alle ungdommer, uansett bakgrunn. Mari fikk flere ryggvirvler dette året. Hun ble tryggere på seg selv, og fikk større selvtillit, fortsetter hun.

– Er det noe disse elevene har mye erfaring med er det ensomhet, det å føle seg utenfor. Her fikk de en ny verden servert på gullfat. Det er en uvurderlig gave!

En gave Berit unner langt flere med ulike funksjonsnedsettelser å få oppleve.

– Folkehøgskolene har jobbet godt for å lage gode tilrettelagte tilbud. Likevel er det fortsatt en vei å gå for de som har litt flere fysiske utfordringer enn datteren min. Mange linjer er for eksempel ikke tilrettelagt for rullestoler. Jeg håper skolene tar denne utfordringen på alvor, da mange ekskluderes slik det er i dag, legger hun til.

Mari sydde kostyme til Simba i skolens musikal «Løvenes konge».

Reiser og erfaringer

Folkehøgskoleåret bød også på mye reising. Mari er med hele skolen til Israel, og klassen hennes har egen studietur til Island og Spania. I hele 18 dager. På mobilen tikket det inn et bilde av Mari smilende på kamelryggen i Sinaiørkenen.

– Jeg hadde aldri tenkt tanken at noe sånt kunne være mulig! Å ha det kjekt sammen med andre ungdommer, langt borte, i en annen kultur, med helt annen mat. Uten oss som foreldre i nærheten. Det var fantastisk, sier Berit.

Mari er med hele skolen til Israel, og på mamma Berits mobil tikker det inn et kamelbilde fra Sinaiørkenen.

Året i Ålesund gikk altfor fort. Som flere andre søkte Mari om å få gå ett år til, men fikk avslag fra NAV. Høsten 2017 kom det endringer som innskrenket muligheten til disse ungdommene. Berit synes det er leit.

– Jeg kjenner mange som har to år på folkehøgskole bak seg, og ser hvor mye det har betydd. Selvfølgelig kan ikke ungdommene gå på folkehøgskole for alltid, men denne innstrammingen er uforståelig. Det er snakk om ett år ekstra. Dette er det eneste utdanningstilbudet denne gruppen har etter videregående. For Mari tok det flere måneder å bli ordentlig trygg på folkehøgskolen. Da er det klart hun kunne hatt enda større utbytte av noen måneder ekstra, sier hun.

Berit blogger om egne erfaringer og livet med et barn født med en sjelden diagnose. Folkehøgskoleåret og Israelsturen er også nevnt her. 

Klar for egen bolig

I dag har Mari flyttet hjem igjen, mens hun venter på at egen leilighet skal bygges. Hun trives i jobben sin, er aktiv i svømmeklubben og hjelpelærer på søndagsskolen. Berit er ikke i tvil om at erfaringen fra folkehøgskolen kommer til nytte her. Nye opplevelser og erfaringer gjør at hun har mer å snakke om.

– Jeg ser hvordan Mari har mer å spille på sosiale sammenhenger. Hun tar lettere kontakt med andre, og har nok blitt kjekkere å være sammen med. Hjemme tar hun større ansvar, og bidrar for eksempel med klesvask, sier hun.

Maris møte med folkehøgskole ble en helt ny verden. Her ble hun inkludert som alle andre.

Vinterens høydepunkt var reunion på folkehøgskolen. Treffe igjen alle vennene fra i fjor! Opplevelsen var også litt sår. Mens de andre skulle tilbake til studentliv, kollektiv og fellesskap i de største byene, drar Mari hjem igjen til mamma og pappa.

– Det ble nok ganske tomt etterpå. Mari har fått smaken på noe fantastisk, som forsvinner idet du går ut av døra på folkehøgskolen. Det aller beste hun opplevde dette året var inkluderende ungdommer som ville være sammen med henne. Heldigvis kan hun fortsette å holde kontakten med vennene via telefonen.

– Uansett har hun fått med seg uforglemmelige opplevelser og mye nyttig læring. Det vil gi henne økt kompetanse i å takle livet videre.