Hvert år søker flere ungdommer med utviklingshemming et 2.år på folkehøgskole. Oktober 2017 kom det endringer som sperret for disse mulighetene. Kun en håndfull slapp gjennom. Jenny var en av dem. Og hun er tydelig på hva som bør gjøres.
I 2017 møtte jeg Jenny som skulle begynne på Ålesund folkehøgskole. Jenny har barneautisme. Men som hun selv sier: det er ikke noe hun tenker så mye på, «jeg er bare pakket inn på en annen måte». Jenny har ofte et høyt stressnivå i nye situasjoner, og på grunn av det måtte hun de første ukene sove flere netter hjemme.
Hver dag var det nye utfordringer som måtte bekjempes. Jeg husker en episode hvor Jenny spurte om hun kunne bli med meg opp på kontoret da jeg skulle hente noe under et arrangement. Hun gråt og prøvde å ta seg sammen fordi inntrykkene var så overveldende. Jeg måtte bare ha en liten pause, sa hun, men jeg vet at når jeg mestrer dette da blir jeg veldig stolt etterpå. Hun gjorde inntrykk på meg. Så mye energi hun brukte, på ting som vi andre tok for gitt. Det var sterkt å se hvor mye hun ønsket å utvikle seg.
Jenny var en av 8 ungdommer det året som skulle gå linja Reise bo og fritid. Dette linjetilbudet har blitt et målretta utdanningstilbud for de som har behov for tilrettelegging, og et skoletilbud hvor elever får oppleve å ha fellesskap med andre normalfungerende ungdommer, fra hele Norge. Fordi mange av elevene har erfaringer med å ha få venner og opplæring i små grupper, er dette en unik mulighet å vokse sosialt og få utfordringer på mange områder. Områder som er avgjørende for å fungere godt i hverdagen, og som øker den enkeltes livskvalitet og mestring.
Jeg tok en prat med Jenny, og hun hadde mye på hjerte.
Kan du si noe om hva som gjorde at det ble en positiv opplevelse det første året ditt, Jenny?
– Ja, det som gjorde det var at jeg ble trygg på lærerne. Det er veldig bra lærer-stab her, og stipendiater, som gjør at man blir fort trygg på omgivelsene. Det er mye opplegg i starten som gjør at man blir kjent. Og av og til hjelper det bare er å stikke foten utenfor komfortgrensa, så får man en bra sosial opplevelse. Og du får hjelp av andre!
Men problemet var at akkurat når jeg hadde begynt å åpne meg selv og tørre å være meg selv, så var hele året slutt. Så da ville jeg ha et år til hvor jeg kunne tørre ting jeg ikke har turt før.
Les mer om Reise bo og fritid på Ålesund folkehøgskole
Det er stor forskjell på Jenny jeg møtte august 2017 og den Jenny jeg kjenner i dag 1,5 år etter, hva tenker du selv er forskjellen Jenny?
– Det er VELDIG mye. Jeg tør å snakke med mange flere folk i matsalen. Jeg tør å være på scenen og ikke holde inne den jeg er. Og jeg tør å gå egne veier, ikke bare dilte etter andre.
Familien til Jenny er veldig glad i å reise og de har tatt henne med på opplevelser rundt i hele verden. For Jenny har ikke dette vært så lett. Turene har vært preget av mye sterke følelser og stressreaksjoner. Inntil sommeren 2018. Hva skjedde i sommer Jenny?
– Vi gjorde noe vi aldri har gjort før, som aldri ville ha fungert før. Og det var at vi var på en backpack-tur. Vi tok nytt hotell nesten hver dag, masse kjøring, og masse nye inntrykk. Jeg hadde ingen breakdown, som vi kaller det. Jeg hadde bare én, og det var helt på slutten. I tillegg en hviledag, men det var forståelig. Det var noe mamma sa, som hun hadde lagt merke til. Det var at det så ut som jeg slappa av.
Les også: – Gode kompiser uavhengig av diagnoser
Det ble mange gode minner for alle den ferien. Og mange gode minner har også Jenny fått på folkehøgskole.
Kan du nevne noen minner fra disse to årene som er spesielt viktige for deg?
– Det store korslaget! For da så jeg plutselig at jeg gjorde noe jeg aldri ville turt året før! Jeg bare sa «jeg vil veldig gjerne danse solo!» foran hele skolen, og jeg grudde meg ingenting til det.
Et av de gode minnene fra i fjor var forholdet jeg fikk med dem i klassen. Men ikke bare de i klassen, også dem utafor klassen. Det var litt nytt for meg.
Du har jo vært ganske flink til å utfordre deg selv Jenny, og nå har du 4,5 mnd igjen av 2 år på Ålesund folkehøgskole. Hva blir det neste?
– Jeg har ikke satt meg noen spesielle utfordringer, men kan hende det kommer noen i løpet av året, for det kommer i rykk og napp. Men da er jeg HELT klar for å ta dem.
Les også: – Her har jeg fått mange nye venner
Og til slutt, har du noe du vil si til de som sitter og bestemmer om man kan få støtte til to år på folkehøgskole?
– Ja, det bør ikke være innstramninger. Det bør heller slakkes ut litt, for det er veldig mange som trenger det. Jeg vet selv hvor forferdelig det er å måtte sitte der og ikke vite om man kommer inn. Du føler du har så lyst å gå et år til, og du har så mye mer å utvikle deg på.
Det er så viktig for folk å få utvikle seg i det tempoet de trenger. For det er ikke alle som utvikler seg i samme tempo.
Hvis vi får gå et år til på folkehøgskole, blir vi mer selvstendig. Da blir det også lettere å flytte hjemmefra. Og når vi flytter hjemmefra, er det lettere å få oss ut i arbeid.
Har du mer du vil tilføye?
– Nei, utenom at man bør velge å gå på folkehøgskole. Dessuten burde det være en lov om at ALLE skal få lov å gå to år på folkehøgskole!
I Rundskrivet til lov om folkehøgskole § 6 som ble endret oktober 2017 skjedde det noe som fikk store konsekvenser for utviklingshemmedes muligheter for et 2. år på folkehøgskole.
Forskriften sier etter endringene «Tilskott gis for 1 år. I helt spesielle tilfeller kan bruker få tilskott til et andre år. Det er ikke nok at bruker med trening over lengre tid kan bli enda mer selvstendig» Videre legges det vekt på at all trening over ett år skal ivaretas av kommunene.
Det ble satt i gang et stort engasjement for å få endret dette. Både frivillig pårørendegruppe og Folkehøgskolerådet har jobbet med saken.
12 juni 2018– resultat. Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.
Saken er foreløpig ikke fulgt opp.
Arbeids- og sosialdepartementet skriver som svar på mail fra pårørendegruppa at «Dersom vilkårene for støtte til et andre år på folkehøyskole skal mykes opp, krever det endring i folketrygdloven og/eller forskrifter gitt i medhold av denne.» Det blir videre lagt vekt på at det skal skje en utredning mtp endring og undersøkelser knyttet til behov og ønsker. De kan ikke si noe om hvor lenge arbeidet vil ta.
Slik det er nå er det opp til bostedskommunen om de vil støtte et slikt opphold om ikke eleven går under «helt spesielle tilfeller». Det er usikkert om elever som søker et andre år skoleåret 2019/2020 vil få dette innvilget.
Den frivillige pårørendegruppa har laget et eget informasjonsskriv om saken og tips til søkere for neste skoleår. Dette kan leses i lenken under.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.