- Veldig positivt for elevmiljøet

I 16 år har det vært en egen hundekjøringslinje på Pasvik folkehøgskole. På skolens område bor det nå 20 hunder i en egen hundegård. Der er det også bygd opp et eget hus som fungerer som klasserom for elevene.

– Vi opplever at det er veldig positivt for elevmiljøet på skolen å ha hundene her, forteller lærer Thor-Atle Svortevik, som har jobbet på skolen siden 2002.

– Hunder er godt selskap! Og disse har vært til stor glede for mange elever, fortsetter han.

Selv om det er hundekjøringslinja som har ansvar for foring av hundene, er det ofte andre elever på skolen som også låner hunder for å gå seg en tur.

– Uansett hva slags dag du har vil du blitt møtt av logrende hunder om du tar deg en tur til hundegården. Det er det veldig mange elever som setter pris på, sier Thor-Atle.

Hundekjøring er en flott aktivitet, både sommer og vinter. FOTO: Marianne Moen.

Les mer om Pasvik folkehøgskole

– Ville ut av komfortsonen

– Jeg ville gjøre noe helt annet et år enn bare det å være i hjemtraktene mine, forteller Hiroshi Brønlund (21) fra Asker. Han er en av to gutter i årets hundekjøringsklasse.

– Jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro hit, og ville absolutt ikke byttet det mot noe annet, sier han.

Han har fagbrev som elektriker, og ønsket å gjøre noe helt annet et år.

– Jeg har alltid ønsket meg hund, men på grunn av allergi i familien har vi aldri hatt det hjemme. Nå tenkte jeg at sjansen var der for å prøve noe nytt, og for å bevege meg ut av komfortsonen, sier han.

– For meg har alt vi har gjort dette året vært helt nytt. Det har vært utrolig spennende!

Hiroshi innrømmer gjerne at han har blitt hundefrelst disse månedene i Pasvik.

– Det er gøy at det er så mange hunder på skolen! Alle har sin måte å være på, og det lærer man fort. Mens noen er ivrige eller nysgjerrige, er andre igjen sjenerte eller rolige, sier han.

– Trenger jeg litt annet selskap en dag er det første stedet jeg går til hundegården!

– Ulike typer hunder passer ulike mennesketyper. På den måten er det bra med variasjon her! Skal du gå tur en dag velger man hund etter det humøret man selv er i, eller hva slags tur man har lyst på, forklarer han.

– Jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro hit, og ville absolutt ikke byttet det mot noe annet, sier Hiroshi Brønlund. FOTO: Tine Lindbeck

Like mye turkamerat som lærer

– Hundekjøring har jeg ikke prøvd før

– Etter videregående hadde jeg et jobbeår i barnehage og i dyrebutikk. Jeg var veldig usikker på hva jeg ville gjøre videre, sier Hanna Uhre (21) fra Bærum.

– Jeg ville gjøre noe annet, og begynte å vurdere folkehøgskole. Da jeg fant tilbudet til Pasvik med hundekjøring, var jeg ikke i tvil lenger, sier hun.

Hanna har tidligere jobbet på Oslo hundeskole og på en bondegård, og visste at hun ville trives med hund.

– Hundekjøring var noe jeg ikke hadde gjort før, men som jeg hadde lyst til å prøve. På denne skolen så det ut til at de la lista lavt, altså at man kunne komme som nybegynner. Det passet meg bra, sier hun.

Etter noen måneder på skolen kan hun bekrefte at linjetilbudet passer godt for nybegynnere.

– Man trenger ikke kunne noe om hund for å komme hit. Egentlig er det bare bra å begynne på null. Å være her for å lære er en viktig innstilling, sier Hanna.

Klassen er delt inn i foringslag, og det går på rundgang hvem som har ansvar for foring og ordenshold i hundegården.

– I vaktukene våre har vi også ansvar for å følge med på hundene og se til at de har det bra. Det innebærer alt fra å sjekke poter og at de spiser, til å gi dem massasje, sier Hanna.

– Man trenger ikke kunne noe om hund for å komme hit. Egentlig er det bare bra å begynne på null. Å være her for å lære er en viktig innstilling, sier Hanna Uhre.

Slik er det å bo på dobbeltrom

Bratt læringskurve

– Vi har lært så mye dette året, sier Hanna.

Hun ramser opp foring, hundehold, utregning av kalorier, kjøring med både slede og vogn, massasje og ikke minst samarbeid.

– Kort fortalt lærer vi egentlig alt som trengs for å ha hund, sier hun.

I klassen var det nesten ingen som hadde prøvd hundekjøring før de kom til Pasvik, men i dag er de alle ivrige på å komme ut på tur. Under det populære Finnmarksløpet i mars skal de alle være med som hjelpere på stasjonen i Neiden.

– Vi har ansvaret for denne stasjonen, som alle deltakere i løpet er innom to ganger, forklarer Thor-Atle.

– Her skal elevene være med på å ta imot løpere, gjøre det klart for nye som kommer, og rydde opp etter dem som drar, sier han.

Både Hanna og Hiroshi gleder seg til å være en del av arrangementet, og ikke minst ta imot alle hundespannene som kommer.

– Det største dette året har vært å kjøre en slede selv, i mørket, når nordlyset setter i gang, sier Hanna.

– Det er så vakkert! Man føler at man er midt inne i en film, legger hun til.

– Kort fortalt lærer vi egentlig alt som trengs for å ha hund, sier Hanna Uhre om året på Pasvik folkehøgskole.

Eksotisk med mørketid og nordlys

Nyttig samarbeidslæring

På spørsmål om hva som har vært det beste med året er ikke Hiroshi i tvil:

– Det er vennskapet og samholdet vi har fått i klassen, sier han.

– Vi er veldig forskjellige som typer, men har utviklet et veldig godt miljø sammen, forklarer han.

– Her får du gode venner blant dem du aldri trodde du skulle snakke med, legger Hanna til.

– Vi har det utrolig gøy sammen på tur, og utgjør et godt team, sier hun.

– Jeg tror det er veldig sunt for framtiden å ha lært meg å samarbeide med folk som er annerledes enn meg selv, sier Hiroshi.

– Det å finne måter å jobbe på som gjør at man utgjør et godt team er nyttig uansett hva slags jobb man har, sier han.

– Av å være her, har jeg lært at det ikke er noe hjelp i å snakke stygt om folk. I stedet må man finne måter å samarbeide med dem man er uenige med. Det gjelder både hunder og folk, sier Hanna.

– Det er gøy å erfare og lære seg kroppsspråket til hundene, sier Hiroshi.

– De har ulik fremtoning ut fra hva de vil i ulike situasjoner, kombinert med personligheten deres. Det er artig at det er så mye variasjon! Man lærer seg triks for å kommunisere og samarbeide med hver enkelt av dem, sier han.

– Det er en helt spesiell følelse å komme til hundegården etter hvert som vi blir kjent, sier Hanna.

– Her blir man alltid møtt av energi, og av noen som ser deg.