- Like mye turkamerat som lærer

– Jeg opplevde at lærerne på folkehøgskolen hadde en helt annen holdning til oss som elever enn det jeg var vant til fra før, sier Jon Møretrø fra Ski. Etter videregående reiste han til Pasvik folkehøgskole i Finnmark.

– Læreren vår på linja «friluftsliv Finnmark» var like mye turkamerat som det han var lærer. Når man sitter sammen rundt bålet og prater sammen, eller blir slitne sammen i naturen, kommer man mye tettere på hverandre som personer, sier Jon.

– Den generelle innstillingen til lærerne på folkehøgskolen var at de hele tiden ville at vi skulle ha det bra. De så oss, brydde seg – og snakket med oss. Av og til holder det lenge at noen setter seg ned med deg over en kopp kaffe, legger han til.

– På videregående var lærerne mer opptatt av å «gi vekk kunnskap» enn å se oss som personer. Og nå som jeg har startet på NTNU er jeg bare en i mengden for foreleserne, sier Jon.

– Jeg opplevde at lærerne på folkehøgskolen hadde en helt annen holdning til oss som elever enn det jeg var vant til fra før, sier Jon Møretrø.

Les mer om Pasvik folkehøgskole

Lærerrollen er en livsstil

Lærer Jens Kristian Baustad nikker gjenkjennende.

– Jeg jobbet i grunnskolen noen år før jeg kom hit til Pasvik folkehøgskole. Den aller største forskjellen er nok hvor godt kjent du blir med elevene her, sier han.

– Tidligere var læreroppgavene mine en jobb, mens det her blir mer som en livsstil, utdyper han.

– Kveldene foran bålet på tur gjør at vi blir godt kjent. Man er rett og slett nødt til det. Men så er det jo veldig trivelig også da, smiler han.

Jens Kristian er heller ikke i tvil om at han har en viktig jobb.

– Når jeg ser hvor mye elevene får ut av et år her, skjønner jeg at jobben vi gjør i folkehøgskolen er viktig, sier han.

– Vi er en liten skole med 60 elever. Det gjør at vi har et oversiktlig miljø og passe stor klasser. Hvert år ser jeg hvordan mestring og utvikling kommer gjennom å være i et trygt miljø, sier Jens Kristian.

– Selv har jeg også lært mye om meg selv mens jeg har jobbet her, legger han til.

– Hva som er viktig for andre, og hvordan jeg kan bidra til at elevene lærer mer om seg selv har blitt viktig for meg, sier han.

– Når jeg ser hvor mye elevene får ut av et år her, skjønner jeg at jobben vi gjør i folkehøgskolen er viktig, sier Jens Kristian Baustad.

– I friluftslivsklassen er det mange som møter på situasjoner som er ukjente, og som de er skeptiske til. En skitur på åtte dager med overnatting i telt er et typisk eksempel. Underveis opplever de at det går fint, og at de kan mer enn de tror, sier Jens Kristian.

– Å være i naturen bidrar helt klart til mestringsfølelse for elevene, og virker nok også inn på deres personlighetsutvikling, sier han.

– Mitt mål er at de etter et år her skal være bedre rustet for å dra på tur selv. Og ikke minst at de er mer motivert for å være mer ute, sier Jens Kristian.

Mitt folkehøgskoleår

Praktisk læring

– Jeg hadde vært en del på tur før jeg kom til Pasvik, men fikk helt klart med meg noen nye ferdigheter hjem fra folkehøgskolen, sier Jon.

– Spesielt gikk det på rent praktisk ting som å sette opp telt om vinteren, lage mat på primus og holde orden i et tremannstelt på en lengre reise, sier han.

– Man lærer mye på en folkehøgskole, det bare føles så annerledes enn vanlig skole. Her er det mer «learning by doing», smiler Jon.

– I løpet av folkehøgskoleåret ble jeg også mer sikker på meg selv, og jeg ble mer sosial. På videregående var jeg mye mer sjenert enn det jeg er nå, sier han.

– Man lærer veldig mye av å bo i telt i flere netter, både om seg selv og om andre. Og så er det kjempetrivelig å bo på dobbeltrom! Romkameraten min og jeg er fortsatt veldig gode venner, sier Jon.

– Man lærer veldig mye av å bo i telt i flere netter, både om seg selv og om andre, sier JOn. FOTO: Yngve Beddari.

– Blandingen av folk på en folkehøgskole gjør at man møter mange man ellers ikke ville blitt kjent med, sier han.

– Her kommer det folk fra hele landet. Noen har jobbet noen år, andre har bare fullført ungdomsskolen, i tillegg til at vi hadde medelever fra både Syria og Russland, legger han til.

– Jeg tror det gjør at man blir mer tolerant.

– Fra allmennfag på videregående og nå til sivilingeniørstudier på NTNU har jeg møtt mange «som meg». Glade i realfag, og med gode karakterer. Jeg hadde derfor godt av å komme nært innpå forskjellige folk. Nå vet jeg for eksempel at det kommer mer enn bønder og ulvehatere fra Stange, smiler han.

Nå har jeg venner i hele landet 

Uberørt natur og russisk

– Jeg valgte Pasvik fordi jeg så på det som litt eksotisk, forteller Jon.

– Det å reise langt hjemmefra lokket. Og når det kunne kombineres med å være i vill og uberørt natur, virket det helt perfekt, sier han.

– Jeg ønsket å dra til et sted hvor man kunne gå lange skiturer om vinteren, og det at skolen ligger så nærme Russland virket spennende, legger han til.

Det å reise langt hjemmefra og samtidig kunne få oppleve vill og uberørt natur, gjorde at Jon valgte Pasvik folkehøgskole.

Studieturen til Russland er også noe av det Jon beskriver som høydepunktet med året sitt.

– Jeg hadde russisk som valgfag på skolen, og lærte litt av språket her, forteller han.

– På våren reiste vi på utveksling til Murmansk i en uke. Der bodde jeg hos en familie som kunne like mye engelsk som det jeg kunne russisk. Det var utfordrende, men samtidig veldig lærerikt, sier Jon.

– Jeg møtte en veldig raus familie, og lærte mye om det russiske hverdagslivet. Den største forskjellen sammenlignet med Norge var kanskje en mer åpen kultur. Det var lett å komme i snakk med folk på gata eller på bussen, sier han.

– På en restaurant kom jeg for eksempel i snakk med noen som senere inviterte meg med hjem til seg. Det ville aldri skjedd her hjemme, forklarer han.

Eksotisk med mørketid og nordlys