– Reis mot nord, anbefaler folkehøgskoleelever i Finnmark. – Folkehøgskolen er et perfekt sted for å teste ut en annen del av landet enn hjemme!
Tekst: Marit Asheim
– Folkehøgskolen er en ypperlig mulighet for å teste ut Nord-Norge, sier Ingeborg Aalstad Grønvoll fra Fredrikstad, fotoelev på Øytun folkehøgskole i Alta.
– Så langt har det vært helt fantastisk, sier hun.
– Man hører mye og Finnmark og har kanskje en del fordommer, men få tør å utforske fylket ordentlig, sier medelev Håkon D. Brensholm fra Stjørdal.
– Det har vært utrolig spennende å få teste ut friluftsliv så langt nord, sier han.
Felles for de to nordligste folkehøgskolene i Norge er friluftsliv og nærhet til naturen. Både Øytun i Alta og Pasvik nær russergrensa ligger ypperlig til for den som trives ute.
– Det beste med en folkehøgskole så langt nord er at her passer det å holde på med alt, sier Ingeborg.
– Naturen variere mye i fylket, og har du interesse for friluftsliv kan du holde på med både off pist (ski og sykkel), toppturer, hundkjøring og jakt. Her får du oppleve både fjell, skog og vidde – alt rett i nærheten, sier hun.
For Håkon var det linjetilbudet Off piste som lokket han nordover.
– Her har jeg fått være med på både toppturer på ski og sykkelturer over vidda. Mye handler om å teste grenser og bli trygg på hva man tør selv, sier han.
– Jeg hadde aldri testet sykling utenfor stier tidligere. For meg har dette vært en ny måte å drive friluftsliv på, forteller Håkon.
Elevenes bakgrunn og erfaringer fra friluftsliv varierer stort, men forkunnskaper er ikke noe must.
– Noen har prøvd mye og andre mindre, men ingen er gode i absolutt alt, sier Håkon.
– Det er jo en skole, så vi skal lære! Lærerne har mye erfaring og legger opp turene våre. Ofte lager de ulike alternativer, spesielt på sykkeltraseer, ut fra nivået til den enkelte, sier han.
– Det var mye jeg ikke kunne før jeg kom hit, og det har gått helt fint. Du trenger bare å ha lyst til å være ute, sier Ingeborg.
– Mange hadde for eksempel ikke bodd i telt tidligere. Men her går alt gradvis, og plutselig er vi rutinerte, sier hun.
– Det er gøy å se på hverandre og langt man kommer og utvikler seg i løpet av et år, sier Håkon.
Begge skolene har mange utedøgn i løpet av året, og elevene blir godt kjent på tur.
– Vi har vært utrolig heldig med været, fortsetter Ingeborg.
– Det er det fine med Finnmark – det regner veldig lite her. Jeg var litt bekymret for kulda før jeg reiste hjemmefra, men det virker egentlig ikke så kaldt her, sier hun, og forteller om kosefyring med primus inne i teltet eller varmeflaske i soveposen som hjelpemiddel for å bli vant til å sove ute om vinteren.
Både Øytun og Pasvik hjelper årlig til under Finnmarksløpet.
– Under Finnmarksløpet er vi som elever med og har ansvar på et sjekkpunkt i løypa. Spesielt gøy er det å følge med siden en av lærerne deltar, forteller Ingeborg.
– Det var utrolig artig å være med og se, og et typisk eksempel på noe vi neppe gjør igjen senere. Folkehøgskolen er ypperlig for slike muligheter, sier hun.
– Hele skolen vår var ute ved Neiden og hadde ansvar for sjekkpunktet der, både med å ta imot spann og løpe inn spann når de kom, forteller Aimeé Holtan fra Kristiansand, elev på linja Friluftsliv Finnmark på Pasvik folkehøgskole.
– Vi er både heldige og privilegerte som får oppleve så mye dette året, sier hun.
Det de fleste forbinder med Nord-Norge og vinteren er nordlys, mørketid og minusgrader. Etter noen måneder i nord har elevene erfaring med det meste.
– Nordlyset er helt magisk! Når vi ser det stopper alt opp litt, man blir bare stående ute og se på himmelen, sier Ingeborg.
– De første gangene vi så det var det helt facinerende. Og fremdeles er det sånn at folk går ut når himmelen er full av farger, sier Håkon.
– Man blir helt trollbundet av nordlyset. Jeg kan bli værende ute i flere timer bare for å se på det, sier Erlend Nordvoll fra Ski i Akershus, elev på Jakt og fiske på Pasvik folkehøgskole.
– En natt lå vi ute i sovepose under åpen himmel bare for å se på nordlyset, sier han.
Mørketida virket litt skremmende på forhånd, men i ettertid har elevene bare positive assosiasjoner til den.
– Det var en utrolig koselig tid, og det var nesten rart å reise hjem til jul og vite at det skulle bli så mye lysere der noen dager. Det var nesten trist, sier Ingeborg.
– På skolen eller på tur tente vi bål og så på nordlyset. Det ble en helt egen stemning, sier hun.
– Vi merket kanskje at folk ble litt trøttere disse ukene, men vi hadde mye hygge på internatene, sier Håkon.
– Det var en roligere periode med mindre reising, men det var alltid noe å finne på inne på skolen, sier han.
– I grunnen er det fint å være ute også i mørketida, sier Erlend.
– De få timene det er litt lys blir det som å gå på tur etter solnedgang. Det er et helt spesielt lys, sier han.
– Jeg anbefaler virkelig alle å reise nordover for å oppleve dette. Finnmark er kanskje fysisk langt borte for mange, men det er ofte bare en kort flytur unna, sier Håkon.
For Erlend var det tilbudet med jakt og fiske som fikk han til å reise nordover.
– De har de aller beste fiskemulighetene i landet her oppe, sier han.
– Hjemme på Østlandet er det få som driver med fiske eller sover i telt. De fleste er opptatt av gaming og festing, og nesten ingen vil bli med på fisketur. På folkehøgskolen har jeg fått mange nye venner å være ute med! Jeg tror man blir mye mer lykkelig av å gjøre akkurat det man er interessert i et år, sier Erlend.
Han hadde heller aldri vært på jakt tidligere, men etter noen måneder i nord har han fått en ny hobby.
– Her er det jaktmuligheter nesten overalt. Dette er et perfekt sted å nyte naturen, sier han.
I løpet av de første ukene tok klassen jegerprøven, og etter det har han fanget både ryper, hare og rev.
– Hver fredag har vi «arktisk kjøkken» som valgfag. Der har vi lært å tilberede mye av det vi har fanget, sier han. Mor ble også stolt da han kom hjem i høst med selvskutte ender, for ikke å snakke om årets julemiddag med ryper fra Pasvik.
– Vi har for eksempel også laget sushi av røye vi har fisket på isen. Skolen ligger fint til ved Pasvikelva. Her kan vi gå ut og fiske når vi vil, eller ta en tur med kajakk eller kano for den saks skyld, sier Erlend.
Pasvik er helt klart folkehøgskolen som ligger nærmest grensa til Russland. Derfor har de også vært på studietur til nabolandet to ganger.
– Vi har et samarbeid med en russisk skole hvor vi har vært to ganger. Den ene gangen bodde vi hjemme hos forskjellige vertsfamilier i fem dager, forteller Aimeé.
Ikke alle var like gode i engelsk, men med google translate og forsøk på tegnspråk fikk de likevel kommunisert.
– Jeg har endret helt syn på Russland fra hva jeg hadde før. Vi har virkelig fått innblikk i en kultur som er annerledes enn den vi er vant til. Selv om de ikke hadde så mye viste de oss stor gjestfrihet, sier hun.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.