- Jeg angret på at jeg ikke valgte folkehøgskole etter videregående, og søkte permisjon fra studiet

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, og tenkte at det var greit å bli ferdig så fort som mulig. Derfor startet jeg rett på studier etter videregående, forteller Mina Møllerbråten fra Gvarv i Telemark.

Hun kom fra tre år på Drottningborg videregående skole i Grimstad. En privat internatskole, hvor mange velger folkehøgskole eller bibelskole når de er ferdige.

– Jeg begynte på lektorutdanningen i realfag ved NMBU, men fant meg kanskje ikke helt til rette på nytt studiested. Hver gang jeg hørte fra noen av vennene fra Drottningborg om livet på folkehøgskole eller bibelskole, tenkte jeg at de var så heldige. Jeg angret på at ikke jeg også hadde valgt et annerledes år før studier, sier Mina.

Etter å ha feiret 17.mai sammen med venner fra Drottningborg, bestemte hun seg for å undersøke mulighetene for permisjon fra universitetet.

Mina angret på at hun startet rett på studier etter videregående. Heldigvis gikk det fint å søke om permisjon.

Permisjon og folkehøgskole

– Det var ganske enkelt å søke permisjon fra studiet. Jeg gikk bare inn på nettsidene til universitetet og fylte ut en søknad. I løpet av studiet kan man ha opptil to år med permisjon, forklarer hun.

– I informasjonen sto det ikke noe spesifikt om folkehøgskole, så jeg sjekket med en studieveileder. Hun forklarte at folkehøgskole var en godkjent grunn til permisjon.

Parallelt med søknaden om permisjon, søkte Mina om plass på Helgeland folkehøyskole og linja trening/livsstil. Hun hadde hørt mye positivt om skolen fra venner som hadde gått der selv.

– En lærer på skolen ringte meg ikke så lenge etter at jeg hadde sendt inn søknaden. Hun overbeviste meg også om at det var et lurt valg å reise nordover til folkehøgskolen, sier Mina.

Noe av det Mina likte aller best på folkehøgskolen, var å være sammen med de andre elevene.

Selv om det ble litt stress med å si opp både bolig og jobben på Rema 1000, gledet Mina seg til å få det året alle snakket så varmt om. Måneder i Nord-Norge fristet.

– Helt fra skolestart var folkehøgskoleåret bra. Jeg hadde kanskje ikke så store forventninger. Mitt ønske var å kunne slappe litt av, senke skuldrene, uten dårlig samvittighet, sier hun.

– Det ble over all forventning! Jeg fikk masse nye venner, og stortrivdes.

Les også: – Jeg var ikke klar for studier etter videregående. Folkehøgskole hjalp

Vokste som person

Etter å ha slitt litt med å finne seg til rette på et stort universitet, synes Mina det var godt å komme til folkehøgskolen. Her var det enkelt å bli kjent med andre.

– Det aller beste på folkehøgskolen var nok miljøet. Helgeland er en nokså liten folkehøgskole, og det er enkelt å bli kjent med andre. Jeg likte aller best bare det å være med folk, sier hun.

Samtidig satte hun stor pris på naturen rundt skolen, og muligheten til å se nordlys gjennom hele vinteren.

– I klassen lærte vi mye om ulike treningsformer, og vi hadde aktive dager. Det var gøy!

– Samtidig vokste jeg mye på det året. Jeg ble tryggere på meg selv, og opplevde at det var greit å være som jeg er, sier hun.

Naturen rundt skolen, og muligeheten for å se nordlys hele vinteren, var noe av det Mina likte godt på Helgeland folkehøyskole.

Les også: – Folkehøgskolen lærte meg å senke skuldrene 

Godt valg

Flere venner fra folkehøgskolen planla å reise til Bergen for å studere. Mina sjekket derfor mulighetene for å flytte studieplassen sin fra Ås til Bergen.

– Jeg fikk god oppfølging fra en studieveileder på Universitetet i Bergen, og fikk mulighet til å fortsette på studiet mitt der. Jeg kunne derfor starte rett i andreklasse i høst, selv om jeg byttet studentby, forteller hun.

– I dag bor jeg i kollektiv sammen med to venner fra folkehøgskolen. I tillegg er kjæresten min i byen. Det har nok ført til at jeg føler meg mye tryggere som student i ny by denne gangen.

Selv om det nå tar lenger tid før Mina er ferdig utdannet lektor, angrer hun ikke på valget om å gå på folkehøgskole.

– Jeg er veldig glad for det pauseåret! Det kom så mye godt ut av tida på folkehøgskolen, at jeg ikke ville vært det foruten.