Fra forskerstilling til folkehøgskolelærer

– Svalbard er et av stedene i verden hvor man ser klimaendringene aller tydeligst. Permafrosten endrer seg, og både sjøisen og isbreene trekker seg tilbake. Det gjør det ekstra interessant å være forsker her på øya, sier Rico Behlke.

Rico er fysiker med doktorgrad i romfysikk. Han kom til Svalbard i 2004, og har både forsket ved nordlysobservatoriet og undervist på UNIS (The University Centre in Svalbard). Nå gleder han seg til å starte opp en helt egen linje for forskerspirer ved Svalbard folkehøgskole.

– Selv visste jeg veldig lite om hva en forsker var eller gjorde da jeg begynte på universitetet. Det tok også lang tid før jeg forstod mer av det. Derfor tror jeg dette blir en ypperlig mulighet til å vise nysgjerrige elever at det kanskje er noe helt annet enn man tror, smiler Rico.

Forskerspirelinja skal være praktisk, «hands on» og passe for alle. Helt uavhengig av videre studieplaner.

– Mye av undervisningen og turene vi skal ut på vil vise noe av hverdagen til en forsker. Jeg tror det vil gi et interessant innblikk, fortsetter han.

– Svalbard er et av stedene i verden hvor man ser klimaendringene aller tydeligst. Det gjør det ekstra interessant å være forsker her på øya, sier Rico Behlke.

Les mer om Svalbard folkehøgskole

Store klimaendringer

Selv om linja skal kunne passe for alle, egner den seg spesielt godt for en som er opptatt av miljø og klimaendringer. Fra folkehøgskolen i Longyearbyen er man omgitt av natur på alle kanter. Her kommer man tett på både plante- og dyreliv, og vil kunne se endringer med egne øyne.

– Med vekt på feltarbeid, observasjon av naturen og praktiske prosjekt vil vi prøve å forstå klimaendringene og hvordan vi skal forholde oss til dem, sier Rico.

Selv om det naturlig vil bli både undervisning og opplæring i laboratorium og klasserom, legger han vekt på at klassen skal være mye ute. De skal innom temaer han kjenner godt som nordlysforskning og meteorologi, men også se nærmere på konkrete endringer i naturen.

– Trolig vil vi installere et måleprogram for å måle smelting av Longyearbreen, og vi vil for eksempel undersøke mekanismene bak snøskred, sier han.

– Det viktigste er kanskje at elevene selv skal få bestemme store og små prosjekter de vil utdype seg i.

Isbreene trekker seg tilbake, og klimaendringene er helt tydelige på Svalbard. Dette vil elevene på den nye forskerspirelinja få se med egne øyne.

Les også: Starter unik folkehøgskole på Svalbard

Ny undervisningssituasjon

Det er lett å tenke at overgangen fra undervisning på universitet til folkehøgskole blir stor. At man går fra å møte dedikerte eldre studenter, til nysgjerrige og usikre ungdommer. Rico derimot gleder seg til en ny hverdag, og tror folkehøgskolen vil gi han mange fordeler.

– Selv om jeg aldri har gått på folkehøgskole selv, har jeg mange kollegaer og venner som snakker varmt om skoleslaget. Jeg har lest meg opp, og tenker at jeg i undervisningssammenheng møter mange fordeler på folkehøgskolen. Først og fremst fordi det ligger mye frihet i å ikke forholde seg til en streng læreplan, sier han.

Det gjør at både undervisningen, ekspedisjoner og temaer enkelt kan tilpasses elevenes interesser.

– Vi befinner oss i en region hvor solvind kommer direkte inn. Det gjør at det er mye forskning på nordlys her på Svalbard. For klassen blir det nok naturlig å oppsøke forskningsmiljøene knyttet til dette, for å få en større forståelse for hva som gjøres for eksempel i et nordlysobservatorium, sier Rico.

Noe annet som peker seg ut på øya er geologien.

– Det er lite vegetasjon her, som gjør fjell og stein veldig tilgjengelig. Mye av det du finner på øya er veldig likt havbunnen i Barentshavet. Det er derfor mange geologer som kommer til Svalbard, og forsker på land. Det er jo spesielt å få med seg, fortsetter han.

Selv om mye av undervisningen vil foregå ute på ekskursjoner, blir det også tid inne for forskerspirelinja.

Les også: – Lærerne på folkehøgskolen var helt unike. De ga meg lyst til å bli lærer

Ungt miljø

Elevene på Svalbard folkehøgskole vil oppleve å komme til en by med et ungt miljø. Gjennomsnittsalderen er ca 35 år, og det er mye gjennomstrømning. De fastboende blir i gjennomsnitt på øya i 5-6 år, og det kommer stadig nye flyttende hit. Sammen med universitetsmiljø, forskermiljø og natur- og friluftslivsinteresserte er det bestandig mye som skjer i lokalsamfunnet. Folk er mer åpne for å bli kjent med nye folk enn andre steder i Norge. Dette har fascinert Rico helt fra han flyttet hit, og er noe han gleder seg til å vise elevene.

– Jeg gleder meg til å vise frem alle sider av Svalbard! På forskerlinja er det plass til deg, helt uavhengig av hvilke studieplaner du har videre. Kanskje vil et år her gi deg nye framtidsplaner, sier han.