Fra folkehøgskole til programleder i NRK

– Jeg hadde aldri vært her jeg er i dag hvis det ikke var for Danvik folkehøgskole, smiler Selma Ibrahim, og mener det helt bokstavelig. En praksisplass gjennom skolen fikk henne nettopp til NRK og Supernytt.

– I dag trives jeg utrolig godt med å lage nyheter for barn og unge. Det er en viktig jobb! Vi er med på å forme generasjonen som vokser opp, sier hun.

Dessuten krever det mye arbeid, på en litt annen måte enn i andre redaksjoner på Marienlyst.

– Man må virkelig forstå alt i en sak før man skal presentere den for en 11-åring. Det er utrolig lærerikt, sier hun.

– Jeg hadde aldri vært her jeg er i dag hvis det ikke var for Danvik folkehøgskole, sier Selma Ibrahim, programleder i NRK Supernytt.

Les mer om Danvik folkehøgskole

Ville prøve noe nytt

At Selma skulle få en jobb i NRK var slett ikke opplagt.

– Jeg var usikker på hva jeg ville etter videregående. Først jobbet jeg et år i barnehage, før jeg var klar for å gjøre noe helt annet, sier Selma.

Det fristet å prøve teater og skuespill. Siden hun ikke hadde gjort det før, var Selma på jakt etter noe som ikke krevde mye erfaring. Hun sjekket ut ulike teaterlinjer på folkehøgskole, og landet på Danvik folkehøgskole i Drammen. En medieskole virket passende etter å ha gått medier og kommunikasjon på videregående.

– Jeg er så glad for at jeg tok det valget! Året på Danvik ga meg utrolig mye selvtillit, fortsetter hun.

– Jeg får brukt mye av skuespillerferdighetene mine nesten hver dag på jobb. Introene vi lager til en sak er jo en form for skuespill. Her skal vi få frem ulik sinnsstemning avhengig av hva saken handler om, forklarer Selma Ibrahim.

Skolens medieklasser brukte skuespillerne flittig i både kortfilmer og TV-sendinger. Det ga verdifull erfaring. Selma snakker varmt om da klassen satte opp Peer Gynt, og om selvskrevne revyen de spilte på Drammens teater.

– Jeg hadde aldri stått foran publikum på en scene på den måten tidligere. Det var så gøy. Man blir nesten så høyt oppe at man tror man kan klare alt etterpå, ler hun.

Les også: – Jeg tror folkehøgskolen har hatt ALT å si for der jeg er i dag

Unikt praksisår

Hvert år går flere Danvik-elever videre med et andreår, hvor de har praksis i ulike mediebedrifter i Osloområdet. De som er interessert søker på de utlyste praktikantstillingene, og må gjennom intervjurunder før rundt 40 av dem blir tilbudt plass. Selma hadde aldri hørt om ordningen før hun startet på skolen, men ble fort tent. Dette var noe hun ville!

– Noe av det beste med Danvik er at du møter så mange dedikerte elever. Elever som vil satse, og som vil inn i bransjen. Jeg ble også farget av det da jeg fikk høre om muligheten til et andreår, sier Selma.

https://www.facebook.com/nrksuper/videos/327479744715616/

Hun var tydelig på at hun verken kunne film eller redigering, men lette etter et praksissted hvor hun kunne få bruke sine kreative evner.

– Søsteren min jobber i P3, og en venninne av henne jobber i Supernytt. Gjennom dem fikk jeg tips om at det kanskje kunne være et sted for meg, sier Selma.

Selv om det er flere praktikantstillinger hos NRK, hadde aldri noen fra Danvik vært i Supernytt tidligere. Selma bestemte seg for å selge seg inn ved å vise hva hun kunne.

– Jeg droppet derfor studieturen til Hollywood, og var på utplassering i redaksjonen i stedet. Det var ganske kjipe uker. Mens jeg fikk snapper fra vennene mine i Universal Studioes, var jeg ganske ensom i Oslo. Det var grått og sludd ute, og jeg følte meg ganske dum, sier Selma.

Les også: Unik praksisplass hos SKAM

Snapchat og programleder

Ukene skulle likevel lønne seg. Hun ble tilbudt praktikantstillingen, og siden har hun blitt i Supernytt-redaksjonen.

– Det var helt avgjørende for meg at jeg fikk være et helt år i praksis hos NRK. Jeg slet mye i starten, og syntes det meste var skummelt. Etter hvert fikk jeg utvikle meg og blomstret. Først da fikk jeg vist frem hvem jeg egentlig er, sier Selma.

Hun tviler på at det samme hadde vært mulig gjennom en kortere praksis i journaliststudiet.

De første månedene i Supernytt-redaksjonen hadde Selma ansvaret for Snapchat-kontoen. De hadde få følgere, og Selma fikk ganske frie tøyler til bygge opp kanalen.

– Jeg har alt å takke Danvik for at kom til NRK og fikk vist frem hvem jeg er – og hva jeg kan, smiler hun.

De første månedene i redaksjonen hadde hun ansvaret for Snapchat-kontoen. De hadde få følgere, og Selma fikk ganske frie tøyler til bygge opp kanalen.

– Jeg brukte meg selv mye, og bygget opp en profil foran kamera. Det fungerte veldig bra og vi vokste raskt, forklarer hun.

Sykdom i redaksjonen gjorde at hun en dag måtte i studio og spille inn introen til dagens nyhetssending. Det ble et vendepunkt. Da praktikantperioden var over ble hun tilbudt en av programlederjobbene.

 Les også: 

Viktig dramatrening

– Tiden har gått så fort! Nå er jeg allerede inne i mitt tredje år i Supernytt, og stortrives. Jeg er utrolig takknemlig for å ha kommet hit, sier Selma.

Selv om hun ikke har blitt skuespiller, har hun stor nytte av undervisningen på Danvik.

– Jeg får brukt mye av skuespillerferdighetene mine nesten hver dag på jobb. Introene vi lager til en sak er jo en form for skuespill. Her skal vi få frem ulik sinnsstemning avhengig av hva saken handler om, forklarer hun.

– Dessuten er det mange småsketsjer og dramatisering inne i flere av sakene våre, legger hun til.

– Folkehøgskoleåret har definitivt hjulpet meg til å kunne gjøre en slik jobb!

Etter at praktikantperioden til Selma var over, har det fortsatt å komme nye praktikanter fra Danvik til redaksjonen. Fjorårets praktikant har gått videre til en annen jobb i NRK, og årets praktikant er godt i gang med sin periode.

– Det aller morsomste med jobben min er når vi reiser ut på en skole for å lage en reportasje. I møte med målgruppa opplever vi hvor viktig sendingene våre er. De fleste ser den hver dag på skolen, sier Selma.

https://www.facebook.com/nrksuper/videos/1807894299278371/

Før sommeren kåret de Norges kuleste lærer, basert på innsendte nominasjoner fra elever og klasser. Turen til Sandnessjøen kommer Selma aldri til å glemme.

– Bare rektor på skolen visste at vi skulle komme, og både elever og lærer ble helt satt ut da vi kom inn i klasserommet. De gråt og var så stolte. Vi jobber med en utrolig takknemlig målgruppe, avslutter hun.