Folkehøgskole ble løsningen da Bård Inge (16) ikke kom inn på drømmelinja på videregående

– Jeg har akkurat kommet hjem fra det beste året i livet mitt, sier Bård Inge.

Helt siden Bård Inge gikk i 6. klasse har han vært skolelei. Han var den urolige gutten som slet med å sitte stille mer enn 40 minutter om gangen i skoletimene . Det hendte læreren ba ham løpe en runde rundt bygningen kun for å roe seg ned.

Etter ungdomsskolen var Bård Inges plan klar; han skulle starte på elektrofag på videregående. For å nå målet trosset han skoletrøttheten og arbeidet hardt for å heve karakterene i fem fag det siste halvåret på ungdomsskolen. Da svarene på opptak til videregående skole endelig ble publisert i juli, ble Bård Inge veldig skuffet. Plassen han ble tildelt var ikke på elektrolinja, men studiespesialisering.

– Det var ikke aktuelt, sier Bård Inge.

Tilbudt plass

Frem mot høstterminen var Bård Inge rådvill. Alle vennene hans skulle starte på videregående. Hva skulle han gjøre det kommende året?

Det var mor Ellen Sophie Wangensteen som foreslo et år på folkehøgskole. Da Bård Inge var ferdig på ungdomsskolen jobbet hun selv på Sogndal folkehøgskule og visste at også yngre elever kan få skoleplass på noen folkehøgskoler. Enten på skoler med 16-årsgrense, eller på skoler med 18-årsgrense som gjør unntak for enkeltelever. 

Bård Inge søkte fem ulike folkehøgskoler, og kom raskt i kontakt med Valdres folkehøgskole. Siden Bård Inge var yngre enn majoriteten av de andre elevene ble han innkalt til et møte med rektor. Han skulle vurdere om Bård kom til å klare å henge med sosialt, og fysisk på de ulike aktivitetene på linja.

– Rektor var en fet type, og han synes jeg var en fet type. Derfor tilbudte han meg en plass på skolen, forteller Bård Inge.

Mor Ellen Sophie, var aldri i tvil om at han ville gli godt inn i miljøet på folkehøgskolen.

– Bård Inge er veldig sosial av seg, så jeg var sikker på at det ville gå i boks. Etter møte med rektor var jeg sikker på han ville passe inn, sier hun.

Voksen for alderen

I midten av august møtte Bård Inge opp til sin første skoledag på Freeride-linja på Valdres folkehøgskole. På det tidspunktet var han 15 år, og minst tre år yngre enn de fleste andre elevene.

– Den første dagen var jeg nervøs, mest for at de andre skulle behandle meg som yngre, sier Bård Inge.

Allerede etter en og en halv dag følte han seg varm i trøya, og både han selv og de andre glemte aldersforskjellen.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg er moden for alderen og tilpasningsdyktig, sier han.

Lite tid til mor

Siden mor Ellen Sophie selv har arbeidet på folkehøgskole var hun sikker på at sønnen kom til å bli godt ivaretatt.

– Det hadde føltes verre dersom han skulle flytte på hybel, sier hun.

Gjennom året på folkehøgskolen var Bård Inge med venner og aktiviteter og hadde dermed lite tid til kontakt med moren. Ofte gikk det to uker mellom hvert livstegn.

– Jeg fikk verken en tekstmelding eller telefon fra han. Heldigvis har jeg holdt god kontakt med både lærer og rektor hele året, sier Ellen Sophie.

Tilbakemeldingene fra skolen tyder på at Bård Inge har vært en ressurs for skolen, ifølge moren.

– Sett i ettertid var nok et år på folkehøgskole det lureste valget vi kunne tatt da han ikke kom inn på elektrolinja, sier hun.

Nye perspektiv

Folkehøgskoleåret for Bård Inge er nå over. Han har fått prøve å bo på dobbeltrom, stått timevis på ski, surfet, klatret og gått topptur.

– Året på Valdres var helt nydelig, sier han.

Selv mener Bård Inge at året på folkehøgskolen har gitt ham mange nye venner, erfaringer, hobbyer og perspektiver.

– Før handlet livet nesten bare om skole og jobb. Nå har jeg noe å se frem til også etter jeg er ferdig på videregående.

Den kommende høsten håper Bård Inge å endelig komme inn på elektrolinja på videregående. Selv om året på folkehøgskole nå er over, ser Bård Inge ikke bort i fra at han vil ta ett år til på Valdres etter at han er ferdig med skolen.

– Vil du anbefale andre å gjøre det samme som deg?

– Det kommer helt an på situasjonen og hva som er riktig for den enkelte. Dersom man er skolelei og heller trenger å være aktiv kan folkehøgskole være en løsning, sier han.