Hva ser folkehøgskolene etter når de tar opp elever?

Når folkehøgskolene starter opptaket 15. november så behandler de alle søknader samlet. På noen linjer kommer det inn flere søknader enn det linjen har plass til. Da må skolen gjøre en vurdering av hvem som skal få tilbud om plass.

Ulike regler fra skole til skole

Folkehøgskolene er uavhengige skoler. Skolene har ulike eiere, ulike verdisyn og også ulike opptakskriterier. Det betyr at de selv velger hvilke kriterier de bruker for å velge hvem som kan få plass på skolen og også hvordan de prioriterer mellom søkerne.

Sjekk opptakskriteriene på skolen du er interessert i, før du søker. Hvis de ikke ligger ute på skolens nettside, så kan du henvende deg til skolen og be dem om å sende deg en oversikt.

Motivasjon er viktig

Det er ingen som må gå på folkehøgskole. Alle går der fordi de har lyst til å være der.

Folkehøgskolene har ikke eksamen eller karakterer.  Der andre skoleslag kan bruke karakterer og eksamen som ytre motivasjon for læring, så jobber folkehøgskolene med din egen indre motivasjon. Det betyr at alle elevene må ha lyst til å lære.

Din motivasjon for å søke folkehøgskole er derfor viktig for skolene.

Slik viser du din motivasjon

I søknadsskjemaet er det et felt der du blir spurt om hvorfor du søker på linjen. Fortell litt om deg selv og hvorfor du har lyst til å gå på akkurat den linjen.

Dette trenger ikke være en perfekt skrevet norsk stil. Folkehøgskolene er mer opptatt av hva som motiverte deg til å søke enn om du har korrekt grammatikk.

Førstemann til mølla

En måte du kan vise din motivasjon på er å søke tidlig. Om du søker før 15. november så blir du med i folkehøgskolenes første opptak.

For noen linjer så kan det være helt avgjørende å være med i det første opptaket for å få plass på linjen.

Alle folkehøgskolene tar opp elever helt fram til skolestart eller til linjen er full. Det er aldri helt godt å vite på forhånd hvilke linjer som fylles først. Noen linjer vil fylles opp allerede i folkehøgskolenes første opptak mens andre vil ha ledige plasser langt utover våren og sommeren.

Det vil alltid være linjer å søke på helt fram til august, men det lønner seg å søke tidlig om du vil være sikker på plass på drømmelinjen.

Aldersgrense

Alle folkehøgskoler har en nedre aldersgrense. For de fleste folkehøgskoler er aldersgrensen 18 år, men enkelte folkehøgskoler har en aldersgrense på 16 år.

Det er likevel ulikt hvor strengt skolene praktiserer denne aldersgrensen. Der noen skoler absolutt ikke tar inn elever som ikke blir 18 senest i løpet av året, velger andre å ta inn ekstra motiverte elever selv hvis de er under aldersgrensen.

Folkehøgskolene får også mange spørsmål om de har øvre aldersgrense. De fleste folkehøgskoler har flest elever som er mellom 18-25 år, men på noen folkehøgskoler er det vanlig med elever som er vesentlig eldre enn dette.

Faglige kriterier

Enkelte skoler og linjer har også faglige kriterier for opptak. Musikklinjer kan kreve at du allerede kan spille et instrument. Idrettslinjer kan kreve at du allerede dyrker idretten i dag. Noen krever at du dyrker idretten på et høyt nivå.

Disse kravene finnes på et mindretall av alle de over 1000 linjene, men sjekk for en sikkerhets skyld før du søker.

Mange drømmelinjer

Noen ganger kan du være uheldig at du fant drømmelinjen etter den ble fylt opp. Eller kanskje du ikke fikk tilbud om plass på tross av at du søkte tidlig.

Da kan det være greit å tenke på at med over 1000 ulike linjer så finnes det mange andre drømmelinjer. Hvis du får nei fra en skole, så vil det være mange muligheter på andre skoler.

Det lønner seg derfor å sende mer enn en søknad når du søker på folkehøgskole.

Lykke til med valget av folkehøgskole!