Bli med på innsiden av Finnmarksløpet!

– Da det aller første spannet kom inn her var vi så gira. Vi hadde ventet lenge på å få ta imot! Det var stor stas å se de mest kjente løperne kjøre inn, forteller Marte Hermann fra Verdal.

Nærmere 40 elever og to lærere fra Pasvik folkehøgskole er uniformert med gule refleksvester og har ansvaret for sjekkpunkt Neiden. Dette er sjekkpunkt nummer fem og åtte på Finnmarksløpets lengste distanse, 1200 km. Et av få stoppesteder alle hundespann er innom to ganger, både før og etter man snur i Øvre Pasvik.

– Vi jobber i skift på åtte timer, og er hele tiden 18 elever på vakt. Da har de andre 18 hviletid, forteller Sarah Qvale fra Oslo.

Sarah og Marte er to av nærmere 40 elever fra Pasvik folkehøgskole som betjener sjekkpunkt Neiden under Finnmarksløpet.

Selv om det varierer hvor lang tid mellom hvert hundespann kommer inn til sjekkpunktet, er det stadig noe å gjøre.

– Vi i hundekjøringsklassen startet jobben allerede noen dager før Finnmarksløpet begynte. Vi klargjorde området her i Neiden, sladdet plassen og sørget for at snøen er hardpakka, satte opp skilt og gjerdet inn området, sier Sarah.

Søndag kveld flyttet gjengen inn i små hytter ved sjekkpunktet. To og to deler seng, og sover på skift. Depotsekker til hundekjørerne er sortert alfabetisk, halm og vann står klart. Alt for at deltagerne i løpet skal få en så effektiv stopp som mulig.

God service – hele døgnet

– Når en hundekjører kommer hit noterer vi tidspunkt og rapporterer det videre til sekretariatet i Alta. Samtidig viser vi hundespannet til tildelt plass, finner depotsekker, halm og vann, sier Marte.

– Vi har ikke lov til å hjelpe til med foring eller legge ut halm for hundene, men skal likevel klargjøre så godt vi kan for løperne. Det er viktig at ikke vi blir noen brems tidsmessig, slik at hundene kommer i gang med hvilen sin fortest mulig.

I forkant av løpet har de forberedt seg godt på velkomst og service. Lærer Thor-Atle Svortevik har selv kjørt Finnmarksløpet flere ganger, og har vært en god veileder.

– Han har fortalt mye om hvordan han ville bli tatt imot på et sjekkpunkt, og hvordan vi kan forvente at hundekjørerne er. Etter lange etapper, kulde og minimalt med søvn skal ikke vi regne med at de har mye energi til oss. Desto viktigere er det at vi møter dem med et smil og god service, sier Sarah.

Når et nytt hundespann kommer inn til sjekkpunktet møter elevene dem med depotsekker og halm.

– Hundene kommer først

Etter at hundene har fått vann og mat, blitt påkledd med dekken og fått halm å sove i, er det hundekjørernes tur til en hvil. Elevene sørger for at det hele tiden er varme i både sauna og en lavvo på området.

– Den morsomste jobben er helt klart å ta imot kjørere, og lære av deres rutiner. Hundene kommer alltid først, sier Marte.

Mellom slagene er det viktig med hvile.

Selv om det frister å både klappe og kose med hundene, er det strengt forbudt. Alle skal behandles likt. Det er bare hundekjører selv og veterinærer som skal ha nærkontakt med hundene.

– Dette er slett ingen kosecamp altså! Vi er på jobb, sier Marte.

I løpet av natta kom det mildvær. Noen elever har derfor pakket snø der løypa krysser bilveien. Det er viktig for hundene å løpe på snøspor, ikke asfalt. Så snart et hundespann reiser ut fra sjekkpunktet skal det ryddes. Matrester fjernes og det rakes halm. Området skal være ordentlig, og det klargjøres for nye hundespann som er på vei.

Det ryddes etter at et hundespann har kjørt videre fra sjekkpunktet.

Les også: – Veldig positivt for elevmiljøet

Variert vakt

– Vi følger med på når løperne gjør seg klare for avreise. Såre hundeben masseres, før de får sokker på potene. Så snart de er klare ønsker vi god tur, og vinker dem videre, sier Sarah.

Neiden er et av få sjekkpunkter som besøkes to ganger i løpet av Finnmarksløpet.

Inne i kafeen sitter elever på skift og drifter sekretariatet. Hit kommer beskjeder på walkie-talkie, og de varsler videre til Alta. Tidspunkt inn og ut av sjekkpunkt for hver løper skal rapporteres. Det samme med antall hunder han eller hun har med seg.

Hvert hundespann består av maksimalt 14 hunder ut fra start i Alta. De fleste må ta ut noen etter hvert i løpet, men har ikke mulighet til å erstatte dem med nye. Seks hunder er det færreste man kan ha igjen når man krysser mållinja etter 1200 kilometer.

– De aller fleste løperne tok den obligatoriske hvilen på 16 timer i Tana, sjekkpunktet før de kom hit. Derfor er stoppet hos oss normalt på to-tre timer. Enkelte har også kjørt mer eller mindre rett gjennom, og bare tatt med seg depotsekkene med mat videre, sier Marte.

I kafeen følger de nøye med på rapporteringene fra de andre sjekkpunktene. Når forlater løperne Tana, og når kan de forventes inn til Neiden? De regner på gjennomsnittsfart og estimerer tidspunkt. Alt for at det meste skal være klart når en løper nærmer seg deres ansvarsområde.

Inne fra kafeen betjener elever sekretariatet i Neiden. Hundekjørernes tider inn og ut av sjekkpunktet rapporteres videre til Alta.

Noen som egentlig har gått av vakt kommer stadig innom. Det er vanskelig å sove når man aller helst vil være der det skjer.

– Før vi gikk på vakt i dag tidlig stekte vi pannekaker til dem som hadde jobbet i natt. Varme pannekaker med nugatti er ganske ok etter lange timer ute i kulda. Det er viktig å være litt hyggelige med hverandre også, sier Sarah.

– Betyr mye for Finnmarksløpet

Totalt er det 141 elever fra fire folkehøgskoler som deltar som frivillige under årets utgave av Finnmarksløpet. Fra Alta folkehøgskole handler de alle hundespann til start, i tillegg til at de drifter flere sjekkpunkt, Folkehøgskolen 69 grader nord har ansvar for all registrering av deltakere, og Valdres folkehøgskole har vært med på depotinnlevering og chipkontroll.

Av totalt 12 sjekkpunkt driver folkehøgskolelevene fire, og er delaktige på enda to til. Pasvik folkehøgskole har ansvar for to av dem.

– Folkehøgskolelevene betyr svært mye for Finnmarksløpet, det gir stor forutsigbarhet at de er med og de er alle svært arbeidsomme, sier May Britt Bakke Jøraholmen, koordinator for Finnmarksløpet.

– I tillegg tilfører de enormt mye glede og humør rundt i hele Finnmark. Vi er veldig glad og takknemlig for å ha dem med!

Elevene stiller med godt humør, og ønsker alle hundespann god tur videre.

Lærer Thor-Atle Svortevik er tydelig på hvorfor Finnmarksløpet er en god folkehøgskolearena:

– Utfordringene ved å drive et sjekkpunkt er helt glimrende for elevene. Man får testet humøret og tålmodigheten, og man får testet seg som lagspiller. Alt dette i alle værforhold og til alle døgnets tider, sier han.

– Her får vi både samarbeid og mestring i praksis. I tillegg til at elevene opplever å kunne bidra og være viktige for noen andre.

Les også: – Folkehøgskolene er helt avgjørende for Finnmarksløpets suksess

Unik atmosfære

Det å føle seg viktige er også en motivasjon for elevene.

– Det er gøy å se at vi er viktige her, og virkelig hjelper til under arrangementet, sier Marte.

– Finnmarksløpet er uten tvil en av de morsomste erfaringene å ha som frivillig. Arrangementet er mye større enn folk tror. Det er en helt egen verden her, og det er fint å få være en del av den, sier Sarah.

Spesielt fremhever hun omsorgen for hundene.

– Alt skal være rolig på et sjekkpunkt. Det er viktig å ikke stresse opp hundene. Derfor må vi snakke lavt og ikke løpe. Det gir en unik atmosfære, som ikke ligner andre frivillige arenaer som festivaler for eksempel.

Elevene noterer tidspunkt, teller hunder og ønsker god tur videre, før spannet kan forlate sjekkpunktet.

På sjekkpunkt Øvre Pasvik er det også 18 elever og to lærere fra Pasvik folkehøgskole som har ansvaret for driften. Dette er et villmarkspunkt, hvor ingen handlere eller andre interesserte har tilgang. Det gjør det til et roligere stoppested.

– Mellom spannene kommer inn har det vært en del pause. Det gjør at vi har god tid til å prate sammen, sier Elisabeth Tunold fra Stryn.

Hun kan også fortelle om gnistrende måneskinn og rød soloppgang. Det er god tid til å nyte naturen innimellom arbeidsøktene. Men også her skal det jobbes effektivt hver gang et hundespann kommer inn eller skal kjøre videre.

Vafler og godt humør kommer godt med om ventepausene i kulda blir lange.

– Vi er heldige som har med oss dyktige lærere med erfaring. Det er gøy å prøve i praksis det vi har snakket om og øvd på. Dette er en helt ny erfaring som jeg er glad for å ha med meg videre!