Fra Oslo øst til Finnmark

– Jeg gjorde et veldig riktig valg da jeg søkte folkehøgskole, smiler Maren Kvan.

Hun er hjemme i Oslo på høstferie, og har bare lovord å komme med etter seks uker på Pasvik folkehøgskole i Finnmark.

– Jeg har ikke angret et sekund!

At det i det hele tatt ble folkehøgskole, var imidlertid ganske tilfeldig for jenta som har vokst opp på Oslos østkant. Ingen andre i gjengen vurderte det etter videregående. De planla heller friår med jobb og reising.

– «Skal du så langt?» var stort sett kommentarene jeg fikk i vår og sommer. Nå er det nok flere som skulle ønske at de hadde gjort som meg, sier Maren.

Etter 6 uker på folkehøgskole i Pasvik er ikke Maren i tvil: – Jeg har ikke angret et sekund på at jeg reiste nordover!

Les mer om Pasvik folkehøgskole

Hundekjøring på Svalbard

En ferietur til Svalbard i mars endret nemlig planene til Maren. For første gang fikk hun prøve hundekjøring. Det ga mersmak! Et enkelt google-søk kunne fortelle at det fantes flere folkehøgskoler med egne hundekjøringslinjer. Dermed ble valget enkelt.

– Jeg lette etter den folkehøgskolen som var lengst hjemmefra. Av de to folkehøgskolene i Finnmark med hundekjøring, valgte jeg den minste. For meg var det viktig å reise til en skole hvor det var størst sjanse for å bli godt kjent med alle elevene, forklarer Maren.

Etter bare noen dager på skolen skjønte hun at valget hennes var riktig. Det går ganske fort å lære seg 59 navn.

– Jeg har alltid vært avhengig å ha få, nære personer. Derfor ville jeg også gå på en ganske liten skole. De første ukene har gått over all forventning. Man blir virkelig fort kjent, smiler hun.

En ferietur til SValbard fikk Maren hekta på hundekjøring. Nå gleder hun seg til å lære enda mer i Pasvik. Foto: Stefan Mårtenson

Se alle tilbudene med hundekjøring på folkehøgskole

Veldig praktisk

Det er 13 elever i hundekjøringsklassen, og Maren omtaler alle som nybegynnere. De fleste er helt uten erfaring, eller har forsøkt en gang eller to som turister. Felles for dem alle er at de er glad i hunder. Og ikke minst at de har lyst til å lære! Det kommer godt med når de skal drive en hundegård med 20 Alaska huskyer.

–  Vi har allerede rukket å gjøre så mye! De første dagene brukte vi til å bli kjent i hundegården – og med hundene. Fra dag én har vi vært rett på med praktisk læring, sier Maren.

Alt det praktiske er kanskje det som har overrasket mest. Hun hadde sett for seg mye teori før de etter hvert skulle ut og kjøre med hundespann. Slik ble det ikke.

– Skolen er mye friere enn jeg så for meg! Ganske tidlig hadde vi en tur med hunder og vogn, hvor en lærer sto bakpå. Deretter var det ut på tur for å kjøre to kilometer selv, stråler Maren.

– Innholdet så langt har vært en veldig positiv opplevelse!

Maren har allerede rukket å bli glad i alle de 20 hundene på skolen. Foto: Sindre Grindhaug Heide

Les også: – Veldig positivt for elevmiljøet

Kompetansebevis

Klassen er inndelt i flere foringsgrupper, og hver tredje uke er det Maren og tre medelever som har ansvar for både mating, vann, orden og møkk. Så langt har det gått veldig fint.

– I løpet av året får vi også muligheten til å ta kompetansebevis i hundekjøring. Det innebærer en del teori. Vi må skrive en oppgave, og vi skal ut på en praktisk tur alene. Det er helt frivillig om man ønsker dette, men jeg synes det kan være fint å få en sertifisering, forteller Maren.

Fremover gleder hun seg dessuten til både koieturer, hospitering en uke i Karasjok – og ikke minst til vinter og snø. Finnmarksløpet blir et annet høydepunkt. Der skal hun og andre medelever drive sjekkpunktet i Neiden.

– Jeg har sett litt fra løpet på TV tidligere, men vet det blir noe helt annet å skulle jobbe der. Vi skal gå skift med åtte timer jobb, og åtte timer fri. Jeg gleder meg til å oppleve livet som handler, sier Maren.

De første turene i Finnmark har gitt mersmak. Maren gleder seg til månedene som kommer. Foto: Jan Vidar Dahle

Les også: – Folkehøgskolene er helt avgjørende for Finnmarksløpets suksess

Travle ettermiddager

Selv om Maren bare har vært i Pasvik i seks uker, virker oppholdet mye lenger. Først og fremst fordi det skjer noe hele tiden. Hun roser kreative medelever og lærere.

– Jeg har overrasket meg selv med å takle flyttingen så bra. Mye tror jeg skyldes det gode miljøet på skolen. Alle blir inkludert i det som skjer, og vi ble fort kjent også på tvers av klasser, sier hun.

Skolen har en egen facebookgruppe hvor det postes hyppig om ulike kveldsaktiviteter. Både badstue og svømmebasseng har vært mye i bruk, ukentlige quizkvelder er populære og flere kortstokker er allerede utslitt.

– Ukene har gått så fort. Nesten for fort. På flyplassen var vi enige om at vi egentlig ikke ville ha høstferie. Det trodde jeg aldri at jeg skulle si, smiler Maren.

– Vi har allerede bestemt oss for at vi ikke drar hjem på vinter- og påskeferie, da drar vi heller på tur i Pasvikdalen, fortsetter hun.

Både naturen og kulturen er annerledes i Finnmark. Maren er glad for å få oppleve begge deler. Foto: Sam Grossman

Ny kultur

Den største overgangen ved å flytte var å møte en annen kultur.

– Jeg er vant til Oslo hvor man ikke snakker med folk man ikke kjenner, og fort forsvinner i mengden. Der oppe har jeg møtt en mye mer direkte kultur. Det har vært fint å se et annet sosialt samspill enn det jeg er vant til, sier Maren.

Møtet med andre dialekter var også en overgang. Det samme med medelever fra både Nederland, Sør-Korea, Nepal og Russland.

– Det har vært ordentlig gøy å få innblikk i andre kulturer. Ikke bare fra forskjellige land, men også fra Norge. Det er stor forskjell på hva man er vant til avhengig av hvor man er vokst opp, sier Maren.

Hun gleder seg spesielt til skoleturen til Russland i november.

– Vi hører så lite om hverdagen og kulturen i Russland på nyhetene her hjemme. Det blir spennende å få oppleve når vi skal til Murmansk, sier Maren.

– Hjemme i Oslo virker Russland så fjernt og langt borte. På skolen nå kan vi faktisk se over grensa. Det er ganske eksotisk, fortsetter hun.

– Pappa og jeg kjørte hele veien opp hit til skolestart. Da fikk jeg et nytt perspektiv på hvor langt hjemmefra Finnmark egentlig er. Med fly er det likevel ikke så langt. Fra dør til dør tok det omtrent fire timer å komme hjem på høstferie. Det er jo ikke lenger enn om jeg skulle gått på skole et annet sted på Østlandet, sier Maren.