Å danse seg trygg

I dansesalen foran speilveggen gir elevene alt før avslutningsforestillingen. Dette har vært de siste fire øvingstimene. Hele skoleåret skal oppsummeres foran medelever, foreldre, slekt og venner. De skal by på seg selv en siste gang der Cell Block Tango fra musikalen Chicago er utfordringen.

Noen klemmer hverandre fordi de vet at dette er siste gang de er sammen i dette klasserommet, noen skal prøve å rekke en dusj før lunsj og læreren Janne roper at dette er bra jobba folkens!

Et tilbakeblikk på skoleåret

Etter at alle har gått ut er det ei som blir sittende igjen i mørket. Hun åpner Macen og ser igjennom danselinjas bilder som skal gjøres klart til årboken. Hun tar en slurk av drikkeflasken og scroller gjennom skoleåret. De fleste elevene er nesten ikke til å kjenne igjen, med andre sveiser, hårfarver og klær. Hun hadde neste glemt åpningsmiddagen der alle var beskjedne og nervøse.

De første timene der de skulle by på seg selv og bli kjent med hverandre var utfordrende, men det å strekke seg litt ekstra og stå på en scene nå er den naturligste del av verden.

En viktig ting for å løse opp klassestemningen var samarbeidet med Hiphop linjen der de kuppet klasserommet og lærte bort afrikansk dans. Samarbeidet skulle bli givende gjennom hele året der høydepunktet var da dans og Hiphop sto på scenen sammen med bandet Philco Fiction.

Juleforestilling og tur til Paris

Snø, kalendergaver og snømenn. Juleforestillingen var utfordrende da scenen var mye trangere enn vanlig, men vi fikset det og. Det virker som en evighet siden julen, samtidig som våren har gått utrolig fort.

Musikken fra Chicago surrer videre i hodet hennes, mens hun ser bildene fra Paris. Theatre Challiot, Opera Garnier, fantastiske Moulin Rogue, deilig mat og inspirerende gater. Danseundervisningen av Rickysoul, og bare det å være sammen. Det rart å se så ulike mennesker, danse i takt, løfte blikket og smile når det kreves. Så mange ulike individ, en helhet.

Dansetrening og samhold

Men det hun kom til å savne mest var hverdagene. Det å kunne bruke dansesalen, gymsalen, blackbox og Oslo. Bare det å møtes under måltidene. Vi var på operataket under Dansens dager og vi opptrådte for barnehager og skoler. Det å kunne samle en gjeng for å trene er noe som man nok tar for gitt på folkehøgskolen. Dette blir annerledes nå.

Hun lukker dataen og går til lunsj. Har kontroll på Chicago, danser nesten uten å tenke, tenker gjennom bevegelsene uten å danse. Har funnet sin plass i dansen, har funnet sin plass på skolen. Ja, hun har funnet sin plass.

Trygghet gjennom dans

Noen dager senere er gymsalen stappfull. Det er siste skoledag, det er alle klassene som skal vise ett års arbeid i løpet av noen minutter. Danseklassen tar med seg stolene og stiller seg opp i mørket. 15 hjerter banker og venter på den siste opptredenen. Undervisning, fellesskap, gjestelærere, opptredener, juleshow, samarbeid på tvers av linjene, europatur og det unike fellesskapet. Musikken og det røde lyset kommer på og for siste gang skal de danse de taktfulle skrittene som har gjort dem trygge nok til at de kan gå sine egne veier.

Ett år på Follo kan og være et springbrett videre og av årets elever skal fire begynne på Norges Dansehøgskole, to fortsetter til Bårdar og ei har kommet inn for å ta en BA på Høgskolen for Dansekunst.