Til alle slitne videregåendeelever

«Hvor kan jeg få tak i dette?», spør du kanskje nå. Svaret er enkelt: folkehøgskole.

For meg kom folkehøgskole på akkurat riktig tidspunkt i livet. Etter mange år med stress, mas, tidsfrister, kjedelige skoletimer, lange dager og skyhøye forventninger er det lett å glemme litt hvem man er og hva som gjør meg lykkelig. En liten påminnelse er derfor veldig lurt. Etter tretten år på skole har man lært mye om verdenshistorie, norskanalyse, naturlover og hverdagsmatematikk.

Men har man egentlig lært noe om seg sjøl? Det tror jeg nemlig ikke du får bak skolepulten i en naturfagtime, men heller høyt oppe på fjelltopp med ski på beina. Dette er i hvert fall mitt tilfelle.

Henriette har en viktig beskjed til alle slitne videregåendeelever: vurder folkehøgskole! Du har godt av det.

Tenk deg høyt oppe på denne fjelltoppen med nista i hånda og ragende utsikt på alle kanter, etter mye tid og energi er brukt for å komme seg helt opp. I dagligstua og kantina omgitt av mennesker fra hele Norge, der samtaler fylt med alt og ingenting runger i rommet. På linjeturen med klassa der vi reiste sammen i tre uker og fikk masse nye opplevelser og inntrykk.

Å bli møtt med et smil hver dag fra lærere som virkelig bryr seg om hvordan du har det og medelever som heier deg fram. Det er i en sånn hverdag man finner seg sjøl.

Les også: – Alle har godt av en pause etter videregående

Trenger du mer overbevisning?

En litt morsom historie er for eksempel mitt forhold til fotball. Fotball har aldri vært min sport, og jeg har rett og slett hata å spille det fordi det alltid har stått en lærer på sidelinja og vurdert hvordan jeg presterer. Til motsetning dette året så har læreren vært med å spille. Det er fokus på glede og innsats, og alle heier hverandre fram. Fokus ligger ikke i at jeg er dritdårlig til å drible eller at jeg gang på gang bommer på mål når jeg prøver å skyte, men på gleden rundt sjølve sporten. Dermed kan jeg senke skuldrene og ha det gøy i stedet. Og dette er så viktig!

Så til alle slitne videregåendeelever: jeg håper denne teksten har fått deg til å vurdere et pusteår/friår med mening/skoleår hvor du chiller og spiser kake.

For tro meg, du har så godt av det!

11. mai er jeg ferdig med et skoleår som har betydd så mye for meg at det nesten er vanskelig å beskrive.

Prioriter deg sjøl, bli kjent med nye og gjør de tinga som gjør deg lykkelig. Jeg begynner å gråte bare av tanken på at det snart er over for min del, og kommer til å nyte de siste dagene til det fulleste.

Så plis; bare ta noen minutter der du spør deg sjøl «Må jeg virkelig stresse så med å bli ferdigutdanna?».

For det er faktisk nå du har sjansen.