- Folkehøgskole er ikke bortkastet

– Jeg har spilt trommer i korps siden jeg var åtte år, og har alltid vært interessert i musikk, forteller Rino Sivathas fra Molde. I hjembyen er det godt miljø for jazz, og det ble raskt også sjangeren han valgte. Musikklinja på videregående ble et naturlig valg, men veien videre var mer usikker.

– Vi var flere i klassen som spilte i band, og noen av de andre snakket om å søke folkehøgskole. Jeg hadde hørt om det, men visste ikke ordentlig hva det var, sier Rino.

Heller ingen i Rinos familie kjente til skoleslaget, men foreldrene var positive da han fant mer ut av hva det var. Spesielt om han valgte en musikklinje. Flere av kompisene hadde eldre søsken som kunne fortelle om stort utbytte av et år på Toneheim folkehøgskole. Rino valgte likevel å reise litt lenger nord.

– Jazzlinja på Sund folkehøgskole er anerkjent, og jeg kjente litt til læreren der fra før siden han også kommer fra Molde. Vi var fire gutter fra musikklassen på videregående som søkte, og alle sammen kom inn. Det gjorde det tryggere å reise hjemmefra, sier han.

– Folkehøgskoleåret ble avgjørende for at jeg kom inn på jazzlinja på NTNU. Jeg hadde nok ikke klart det rett fra videregående, sier Rino.

Se alle linjene med musikk på folkehøgskole

Stort utbytte

Klassen på Sund var satt sammen av ulike instrumenter, selv om det var flere med både trommer og bass som hovedinstrument. Rino omtaler lærerne som spesielt dyktige.

– Jeg lærte utrolig mye gjennom året på Sund! Det ble mye spilling og øving, og kanskje ikke så mye fri i løpet av året. Hovedfokuset mitt var musikk. Lærerne på jazzlinja er utrolig flinke, og blant de 17 elevene i klassen var det et høyt nivå, sier han.

Selv tre år senere spiller han fortsatt i band med flere han møtte på Sund.

– Vi hadde flere konserter i løpet av folkehøgskoleåret, og på våren skulle klassen planlegge vår egen turné. Vi reiste Norge rundt, og var både på Sørlandet, i Oslo, Bergen og på Hamar. I forkant skulle vi ordne alt på egenhånd, med alt fra booking av spillejobber til transport og logistikk. Vi måtte bli enige, samarbeide og dele oppgaver mellom oss, sier han.

– Den oppgaven var utrolig lærerik, og helt klart noe vi har nytte av i ettertid!

Et år uten karakterer var godt, men Rino understreker at det ikke var noe friår. For han ble folkehøgskolen mer et forberedelsesår.

– Jeg opplevde Sund som et steg på veien mot en musikkutdanning. Vi hadde for eksempel mye nyttig gehørtrening. For å komme inn på studiet jeg ville på NTNU, måtte jeg gjennom prøvespilling. Jeg fikk hjelp til forberedelser på folkehøgskolen, sier han.

– Jeg opplevde Sund folkehøgskole som et steg på veien mot musikkutdanning, sier Rino.

I tillegg til musikken var det mye sosialt på folkehøgskolen. Skoleåret startet med mange bli kjent aktiviteter, som gjorde at man ble kjent på tvers av de ulike linjene. Rino stortrivdes i miljøet.

– Jeg fikk mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med. Selv om det ble mye musikk, var det også tid til andre ting på kveldene, smiler han.

Les mer om jazzlinja på Sund folkehøgskole

Personlig utvikling

Fokuset på musikk gjorde også at Rino utviklet seg mye som musiker. Både alene, og i samspill med andre.

– Folkehøgskoleåret ble avgjørende for at jeg kom inn på jazzlinja på NTNU. Jeg hadde nok ikke klart det rett fra videregående, sier han.

Opptakskravene til universitetet var krevende. Rino måtte gjennom tre runder med prøvespilling. Av over 100 som ble tatt inn til prøver, var det bare studieplasser til tolv. Av de heldige utvalgte var tre tidligere elever fra Sund folkehøgskole.

– Folkehøgskolen er kjent i miljøet her, og hvert år kommer det nye studenter fra Sund. Det er også en anerkjennelse av skolen, sier han.

– For meg er folkehøgskole alt annet enn bortkastet!

Denne våren har også klassen på NTNU planlagt og lagt opp sin egen Norgesturné. Her har all erfaringen fra Sund kommet godt med.

– For meg har det vært utrolig nyttig å ha vært gjennom noe av det samme før. Det gjør at jeg har en del erfaringer å spille på. Generelt får jeg bruk for mye av det vi lærte på folkehøgskolen her på NTNU, sier han.

 Les også: Farao: – Folkehøgskolen har betydd mye

Få innvandrere

Generelt er det få elever med innvandrerbakgrunn på norske folkehøgskoler. Rino tror det handler om mangel på kunnskap. Trolig har det også noe å si hvor i landet du bor.

– Foreldrene mine kom til Norge fra Sri Lanka i 1992. De hadde aldri hørt om folkehøgskole før jeg nevnte det. Likevel var det ikke noe problem for meg å velge Sund. Mange i klassen min søkte folkehøgskoler, og det ble naturlig for meg å gjøre det samme, forteller han.

Foreldrene var støttende til valget. Han har hele tiden fått lov til å satse på musikken.

– I Molde er det ganske vanlig å gå på folkehøgskole. Dermed ble det enkelt for meg å gjøre det samme. Familievenner i Oslo for eksempel opplever det nok litt annerledes. Jeg kjenner en som har gått et år på Sogndal folkehøgskule, men ellers er folkehøgskole relativt ukjent i det srilankiske miljøet i Norge, sier han.

– Jeg hadde nok heller ikke valgt folkehøgskole, hvis det ikke var for at jeg hadde så mange venner som gjorde nettopp det.

Rino hadde aldri vært nord for Trondheim før han reiste til Sund folkehøgskole. Skolen ligger idyllisk til, og året ga han mye.

Selv er han ikke i tvil om at han anbefaler andre å gjøre det samme.

– Det finnes veldig mange forskjellige fag på folkehøgskolene. Jeg anbefaler å finne en linje med noe du interesserer deg for. Da vil du få mest ut av året, og du vil oppleve det som nyttig.

Mest uvant var det kanskje å skulle dele rom med noen andre. Rinos romkamerat gikk på sportsfiske-linja. De hadde veldig ulike interesser, men lærte seg likevel å samarbeide godt. Det har også nytteverdi.

– I dag bor jeg i et kollektiv i Trondheim, og er veldig glad for at jeg har vært på folkehøgskole først. Det er mye nyttig kunnskap å ta med seg fra å ha bodd på internat.

https://www.instagram.com/p/B-VFuY5h-6d/