Rådgiver: - Har aldri møtt noen som angrer på å ha valgt folkehøgskole

– I dramaklassene har det nok lenge vært en tradisjon for å søke folkehøgskole, men nå ser vi at det er en økende tendens blant elever på både studiespesialiserende og medier og kommunikasjon, sier rådgiver Anne Sofie Eckhoff Salvesen på Charlottenlund videregående skole i Trondheim. Med om lag 1250 elever er den en av de største videregående skolene i landet.

– Jeg tror det er viktig å få lov til å puste litt mellom videregående og høyere utdanning. For ungdommene er det mye som lokker med folkehøgskolen. Både det å få ha et sosialt år, men også muligheten til å fordype seg i en interesse. Uten verken press eller karakterer, sier Salvesen.

Hennes inntrykk er dessuten at folkehøgskolene har utviklet seg de siste årene. Dagens fagtilbud spenner veldig bredt. Ofte ser hun hvor overrasket elevene blir av å oppdage mangfoldet i over 700 linjer.

– De fleste elever har kanskje hørt om én bestemt skole hvor de kjenner noen som har gått. Hvis jeg viser frem nettsiden eller katalogen med linjetilbud blir de nokså overrasket. Med alt fra ekstremsport til spillutvikling skal det mye til at man ikke finner noe som passer for seg, sier Salvesen.

– Jeg tror det er viktig å få lov til å puste litt mellom videregående og høyere utdanning., sier rådgiver Anne Sofie Eckhoff Salvesen.

Se alle de 700 linjene på folkehøgskolene 

Høyt prestasjonsfokus

Rådgiveren ser tydelig det høye prestasjonsfokuset elevene har, både på godt og vondt. De er redde for å gjøre feil, og har høye skuldre. Det har vært mye snakk om jobber som forsvinner i framtida, og man føler seg usikker på egne sjanser og egen framtid. Kanskje ikke så rart.

– Jeg opplever at elevene nå er mye mer trygghetssøkende når det kommer til framtidsvalg, enn det man var tidligere. De tar mange færre sjanser. Målet er å ha en plan som bunner ut i et yrke. Generelt er det mye usikkerhet, sier Salvesen.

Hun anbefaler derfor ett år hvor man får hevet blikket, og får en litt annen horisont. Ett år uten eksamenspress. Enten ved å jobbe, reise i Forsvaret eller velge folkehøgskole.

– Når jeg besøker VG2 på våren er det få hender i været hvis jeg spør om noen har vurdert folkehøgskole. Stiller jeg samme spørsmål i løpet av høsten på VG3 er antallet mangedoblet. Det er flere og flere som kjenner på at de ikke orker å starte rett på studier. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som har angret på at de valgte folkehøgskole. De aller fleste blir helt euforiske i blikket hvis de får snakke om folkehøgskoleåret sitt, sier hun.

– Mye tror jeg handler om at man blir sett på en annen måte på folkehøgskolen. Du blir mer enn karakterer og prestasjoner, men sett som et helt menneske. For første gang kan du dyrke det du liker ett helt år. Ved å bo tett sammen med andre lærer du å samarbeide. Du får også andre perspektiver på hva som er viktig for deg i livet. Det har du nytte av både inn i studier og jobb.

Rådgiveren anbefaler ett år hvor man får hevet blikket, og får en litt annen horisont. Ett år uten eksamenspress. Enten ved å jobbe, reise i Forsvaret eller velge folkehøgskole.

 Les også: – Fikk en helt ny læringsglede på folkehøgskolen

Ikke dårlig tid

Salvesen har flere kjepphester i samtale med tredjeklassingene. Én av dem er å få elevene til å roe seg ned. Du trenger ikke bli ferdigutdannet fortest mulig.

– Ofte bruker jeg meg selv som eksempel. Jeg gikk både på Fosen folkehøgskole, jobbet litt og reiste til Sør-Amerika før jeg startet mine studier. Jeg trengte god tid for å bli klar. Det har man også i dag, sier Salvesen.

Hun kan nesten ikke få fullrost mulighetene for et pauserom etter videregående, og tror det er nødvendig både for den som er skoleflink og skolelei. For veien videre mener Salvesen det er avgjørende å ha opplevd noe annet enn skolebenken og karakterpress. Man må ikke være så «sykt fantastisk» på alt. Heller ikke på tid.

Foto: @sunnivadahl2

– Min erfaring er at man nesten må bort litt for å bli sikker på eget utdanningsvalg. På en folkehøgskole får du luftet tankene med flere, ikke bare foreldrene hjemme som begynner å bli utdaterte på utdanningsmuligheter. Du får medelever fra hele landet, og med nye impulser derfra reflekterer du kanskje annerledes over valget du skal ta. I tillegg blir du bedre kjent med deg selv, og opplever mestringsfølelse på en ny måte, fortsetter Salvesen.

– Jeg pleier å si at det aldri kan bli feil å velge folkehøgskole!

Les også: – Mer enn karakterer som teller

Arbeidslivet ser ikke bare etter 6-ere

Flere av elevsamtalene på Charlottenlund videregående handler om framtidsutsikter og jobbmuligheter. Salvesen er tydelig på at arbeidsgivere ønsker noe mer enn «bare 6-ere».

– Det å kunne vise til andre interesser, hobbyer eller samfunnsengasjement gjør deg til en bedre kandidat. En arbeidsgiver ser etter mer enn høye skuldre og gode karakterer. Jeg antar de kan bli skremt om det er det eneste du presenterer, sier hun.

– Jeg pleier derfor å bruke følgende eksempel i klassene: Av to kandidater som begge har gode karakterer, mens den ene i tillegg har valgt folkehøgskole. Hvem av dem tror du blir best ansett i en søknadsbunke? Poenget mitt er at det alltid lønner seg å gjøre noe annet, vise at man har andre interesser i tillegg til skolefag, legger hun til.

Noen elever og foreldre kan komme med kommentarer om at folkehøgskole er både dyrt og bortkastet. Da våkner engasjementet hos Salvesen.

– Folkehøgskole er faktisk et av de billigste årene dine. Det eneste som er billigere er å bo hjemme. Når noen hevder noe annet tar jeg opp et regnestykke og viser dem. Å bo for seg selv er dyrt, og du innser ikke hvor mye mat koster før du har flyttet hjemmefra. En gulost er svindyr første gang du handler på butikken. Man glemmer litt hva prisen på et folkehøgskoleår inkluderer. For kost og losji er det faktisk et billig år!

Les mer om pris på folkehøgskole