Ungdom trenger et sted å utforske sitt eget potensial uten å bli vurdert. Vi trenger folkehøgskolene, mener Kaja Wiik.
NRK skrev tidligere i februar en reportasje med tittelen «Å finne seg selv på statens regning», og diskuterer hvorvidt folkehøgskolen er samfunnsnyttig eller bare en unødvendig utgift for staten. Jeg er helt overbevist om at folkehøgskole er en viktig ressurs for samfunnet. Ikke minst for ungdommer som i større grad sliter med motivasjon, stress og lysten til å lære i dagens utdanningssystem.
Jeg mener at vi i dag har et utdanningssystem som motiverer til konkurranse og sammenligning. Problemet med dette er at elever ikke får rom til å utvikle seg selv i samhandling med det de lærer. Karakterer, eksamen og stress dominerer stadig større deler av ungdommers hverdag. Selve nysgjerrigheten og gleden ved læring faller bort. I dagens samfunn ser vi klare forventninger til å skulle prestere bedre og bedre. Samtidig blir ungdommer mer og mer preget av depresjon, angst og stress. Dette gir et usunt og ødeleggende forhold til det som egentlig skal være noe bra – nemlig å lære.
For at vi skal kunne oppnå et godt og aktivt læringsmiljø er vi nødt til å eliminere den begrensningen ungdommer vanligvis møter i utdanningsløpet. De trenger et sted der de får mulighet til å utforske sitt eget potensiale uten et system som skal vurdere det. Å kunne se det en får til heller enn det en ikke får til vil ha stor effekt på elever som har for vane å fokusere på hva en ikke er god nok til. Vi bør oppmuntre til å velge et år der en får erfart nettopp dette. Et slikt år vil gi reflekterte og dannede ungdommer som lettere vil gå motiverte og læringsvillige inn i samfunnet.
Les også: – Fikk en helt ny læringsglede på folkehøgskolen
Jeg mener at folkehøgskole tilfredsstiller nettopp disse behovene. På folkehøgskole kan man velge mellom et bredt spekter av linjer som fokuserer på gleden ved å lære. På linja Spillutvikling vil for eksempel samarbeid, utvikling og kreativitet stå sentralt. Hvis en skal utvikle et spill er det naturlig at en går gjennom en hel prosess, som på mange måter er mye viktigere enn resultatet. Elever vil med dette øve på å finne løsninger på problemer samt ta i bruk sider ved seg selv som ikke det ordinære utdanningssystemet ville fanget opp. Dette bygger et godt grunnlag for videre studier og ikke minst for samfunnet generelt.
Les også: – Jeg tror folkehøgskole er nyttig forberedelse til videre studier
Til slutt vil jeg si at folkehøgskole absolutt ikke er et «pauseår», men derimot et år fylt med læring, fellesskap og helt unike muligheter til å utvikle seg selv og sine kunnskaper. Folkehøgskolen tar for seg viktige verdier som mange ungdommer i dag har stor nytte av videre i livet. Jeg vil påstå at et år på folkehøgskole er en investering som ingen pris noen gang kan måles med.
Teksten har først stått på trykk i Bergensavisen.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.