Til hovedinnhold

-Tiden flyr på folkehøgskole!

Det skal innrømmes en viss spenning foran det tredje møtet med Liv Kari Bakkerud Wiker. Nittenåringen fra Bærum startet på Skiringssal folkehøgskole for seks uker siden. Nå er vi tilbake for å høre om forventningene til folkehøgskolelivet har slått til. Er det så bra som alle skal ha det til? Liv Kari Bakkerud Wiker (19) fra Bærum er i ferd med å bli en ekte Skiringssaler.

Det første møtet

I disse dager har 7500 elever begynt på folkehøgskole. Vi har fulgt Kari (19) fra Bærum til Sandefjord og Skiringssal. Om seks uker tar vi en ny samtale for å høre om skoleslaget innfrir hennes forventninger.

Lærings- og undervisningsglede i folkehøgskulen

– Eg trur at folkehøgskulane er drivhus som dyrkar læringslyst, skriv Claus Røynesdal, rektor på Voss folkehøgskule, i sin kommentar.

Ikke for sent å søke på folkehøgskole!

Du har fremdeles mulighet til å kapre deg en plass på en folkehøgskole. Folkehøgskolene er ikke en del av Samordna opptak. Men populære linjer begynner å fylles opp.

Ballspill i varmere strøk

Hurdal Verk Folkehøgskole kan friste med studieturer til varmere strøk med internasjonale fotballkamper, men også ballspill og konkurranser.

En kreativ godtepose på Bakketun

Ett år på Esthetichs-linjen ved Bakketun Folkehøgskole gir et unikt innblikk i en mengde teknikker og felt innen design.

Folkehøgskole gjør deg mer attraktiv for arbeidsgivere

– Et år på kokkelinje byr på mange spennende opplevelser, nyttig kunnskap og fordeler du kan ta med deg videre i livet. Å lage mat sammen knytter bånd og åpner dører, forteller August Muri, elev på linja «Mat med smak av verden», på Bømlo folkehøgskole. Lærer, Eva Lilleås Engevik, synes det er morsomt å kunne ta med elevene ut i naturen for å lage spennende retter.

Vi som faller fra en skyskraper

  Livet mitt er en klump med leire. Jeg holder den i hånda, den er min, jeg har blitt fortalt at jeg kan forme den som jeg vil. Den kan bli en praktisk gjenstand, en lysestake eller kanskje en kopp, til glede og nytte for meg selv og andre – eller den kan bli et lite kunstverk.  Og jeg har så mange ideer, jeg vil så mye, og i mens jeg prøver å bestemme meg, i mens jeg sakte men sikkert lærer meg grunnteknikkene, stivner leiren og alt jeg sitter igjen med er en klump av frustrasjon og usikkerhet, ubestemmelig i formen.