- Vil vise hvordan det er å være ung i dag

– Vårt ønske er at ungdommer skal sitte igjen med følelsen av at de ikke er alene om å ha det sånn, mens voksne skal kjenne på at det er bra vi viser frem et ærlig bilde av hvordan det er å være ung, sier Kristina Bjørnereim fra Førde.

Hun er en av de elleve elevene i klassen. Helt siden de begynte på folkehøgskolen i høst har de hatt med seg i bakhodet at de skal lage en egen forestilling de skal turnere Norge rundt med til våren. Tematikken de har spunnet rundt er valg.

– Den intensive jobben med forestillingen begynte i november. Vi har blant annet vært på museum, sett filmer og serier for å bli inspirert, forteller Marianne Hegland fra Voss.

– Dessuten hadde vi noe praksis i ulike Ten Sing-grupper i høst, og sendte ut en spørreundersøkelse til flere grupper, for å få et større bilde av hva ungdom er opptatt av, fortsetter hun.

Nederst i denne saken kan du se hele forestillingen.

Mange valg

Klassen var forberedt på at undersøkelsen skulle vise stort engasjement for klima, men fant heller mange sprikende temaer. Litt sånn de selv opplever at det er å være ungdom. Det er stadig hendelser eller opplevelser som krever at de tar et valg eller mener noe. Om alt fra hva man skal bli, til om man blir med på trening, vil ha sopp på pizzaen eller hva man skal stemme. Er det greit å tro? Skuffer jeg noen om jeg sier meningen min? Hvem er jeg, og hva vil jeg? Hva tenker andre om meg basert på det jeg gjør?

Elevene har hatt tekstverksteder rundt temaer som ensomhet, utenforskap, identitet og tro – samlet sammen stikkord og egne fortellinger. Til sammen har det blitt et bilde av hva de selv kjenner på.

– Dette er temaer som berører alle, og vi tror derfor at alle som ser forestillingen vil sitte igjen med sin egen opplevelse av det de ser, sier Marianne.

– Mye av det vi har jobbet med har vekket mange følelser hos oss, og innimellom har vi grått sammen på øving. Vi kjenner nok på at det vi formidler er veldig ekte, sier Kristina.

Nytt konsept

– De som har sett et Ten Sing Norway-show tidligere vet omtrent gangen i det. Man vet sånn ca hvordan dramaet ser ut, låtene er ofte listepop-sanger, og dansen er velkoreografert til en miks av flere låter. Dette vet vi, og dette er slik vi har vært vant med å jobbe, forteller linjelærer Jakob Holst.

Denne gangen ville de tenke nytt. Først «hvem», så «hva» er et slagord både KFUK-KFUM og Rønningen folkehøgskole er opptatt å jobbe ut ifra. Det ble også grunnlaget her. Hvem har de med seg, hvilke ressurser og interesser har de, og deretter hva skal vi lage.

– Et av flere mål i denne prosessen er hvordan vi kan både vise og lære bort til andre Ten Sing grupper rundt i landet hvordan vi har jobbet. Skape inspirasjon til å lage oppsetninger som fremhever meninger, tanker og ressurser til dem som er med i gruppene, og hva som er viktig for dem å formidle, fortsetter han.

Modige elever

Det krever en del å gå bort fra vante konsepter. Både for de på scenen, og for publikum. Elevene er derfor spente på mottagelsen når de snart skal reise rundt i landet med forestillingen.

– Jeg mener vi har gitt elevene flere store utfordringer som de har håndtert veldig bra. Det å skulle bryte opp en form som har vært kjent for de fleste i Ten Sing-miljøet har ikke bare vært enkelt. Det har krevd store mengder tålmodighet og pågangsmot. Vi har på mange måter utfordret dem på hvordan de er vant til å jobbe kreativt, tekstlig, musikalsk og med bevegelse, sier Holst.

Symbolske trekasser

Rent visuelt er forestillingen enkel. Elevene har bare med seg hver sin trekasse som rekvisitt. Likevel blir disse tydelige symboler på valgene man må ta stilling til. Noen er man nysgjerrig på og titter spent oppi, mens andre er tunge og vanskelige å løfte. Noen kan man være sinte på, mens andre blir lettere om man får hjelp til å bære. De kan se helt like ut, men oppleves veldig forskjellig.

– Sånn har vi det, rett og slett!

– Tidvis har vi vært langt utenfor egen komfortsone, men jeg tror vi har overrasket hverandre positivt underveis. Vi har blitt utrolig godt kjent av å jobbe sammen på denne måten, sier Marianne.

– Når man jobber lange dager er det godt å kjenne på at vi kan lene oss på hverandre, og at vi har et godt samhold.

Noe av det mest krevende har vært å bygge opp forestillingen selv. Ikke vite hva de skal ende opp med, og finne den røde tråden. Kombinere ulike tekster, gi hverandre ærlige tilbakemeldinger, komponere musikk og finne passende bevegelser.

– Jeg tror det har lært oss mye om å ha tillitt til hverandre. Alle vil at prosjektet skal bli best mulig, og da må vi stole på hverandre underveis. Vi har også sett at vi sammen kan få til det aller meste, sier Kristina.

Se hele forestillingen på filmen under.