Rønningen folkehøgskole har Oslos tredje største solscelleanlegg

– Det står i vårt verdigrunnlag at vi skal være en kristen, grønn og global skole. Hva det betyr å være en grønn skole har vi diskutert mye i personalet, forteller rektor Ottar Nesje på Rønningen folkehøgskole i Oslo.

De siste årene har begrepet fått stadig mer innhold. Både kjøkkenet, undervisningen og valgfagstilbudet har grønne elementer. Blant elevene har såkalte kjøttfrie dager gått fra å være noe sært til å bli populært. Kokkene er gode til å variere, og man føler ikke at det mangler noe i et vegetarmåltid.

– Da vi bygde ny skole her for bare tre år siden kom spørsmålet om energi opp. Vi var usikre på om utviklingen hadde kommet langt nok til at det ville lønne seg med solceller. Vi valgte derfor å borre etter jordvarme som oppvarmingskilde til både internatet og den store idrettshallen vår, fortsetter han.

På en egen skjerm ved resepsjonen kan både elever og ansatte gjennom følge med på hvor mye strøm som produseres. Både i sanntid og over en periode. Ottar Nesje og Per Urdahl er fornøyde.

Les mer om Rønningen folkehøgskole

Oslos tredje største solcelleanlegg

Tre år senere ser de at det ikke er nok. I tillegg til jordvarmen går det mye strøm til oppvarming.

– Fremdeles er det vel usikkert om solceller er lønnsomt. Det er avhengig av strømprisene fremover. Likevel tok vi beslutningen om å installere et stort anlegg på taket her, sier Nesje.

– Beslutningen er først og fremst ideologisk. Vi både vil og skal være en grønn skole.

Solcelleanlegget på Rønningen folkehøgskole er det tredje største i Oslo.

I høst har Solel as installert et stort solcelleanlegg på taket av undervisningsbygget. Med 824 paneler er det Oslos tredje største anlegg, og det aller største på en skole.

– Rønningen folkehøgskole ligger flott til for å ta i bruk solceller. Fine, nye bygg gjør at taket er solid og tåler anlegget godt. På de to solfylte byggene med flate tak er det installert solcellepaneler med østlig og vestlig vinkel og 10 graders helling. Dette gjør at solstrålene treffer dem fra begge kanter, og vi får en jevn produksjon gjennom hele dagen, forteller daglig leder Per Urdahl.

– På skolen er det aktivitet nesten hele døgnet, og det går mye strøm både til oppvarming, dusj og lys. Da er det fint med et solcelleanlegg som leverer strøm rett inn i bygget med én gang det blir sol, sier han.

Les også: Søk nå om du vil lære om bærekraft og miljø på folkehøgskole

Lønnsomt på sikt

Urdahl anslår at anlegget vil produsere rundt 212 000 kwh i året. Det tilsvarer 15-20 prosent av skolens totale forbruk. Med en levetid på 40 år, blir anlegget lønnsomt over tid. Det betaler seg inn i løpet av 15 år.

– Anlegget har fantastiske solflater, og det går godt sammen med energibrønnene som allerede er her. For skolen er dette et flott tiltak for å bli energibevisst! Her er det også ganske forutsigbart hvor mye sol det blir gjennom et år, sier han.

På de to solfylte byggene med flate tak er det installert solcellepaneler med østlig og vestlig vinkel og 10 graders helling. Dette gjør at solstrålene treffer dem fra begge kanter, og det blir en jevn produksjon gjennom hele dagen.

På en egen skjerm ved resepsjonen kan både elever og ansatte gjennom appen Sunny portal følge med på hvor mye strøm som produseres. Både i sanntid og over en periode.

– Vi fikk noe støtte fra klimafondet i Oslo kommune for å bygge ut anlegget. Som en del av den avtalen ligger det at solceller og energiforbruk også må inn i undervisningen her, sier Nesje.

Energima Solel as har derfor hatt en egen undervisningsøkt på skolen, og alle elevene har vært oppe på taket for å se anlegget.

– Da vi åpnet anlegget hadde vi også egen solfest på skolen. Bevisstgjøring blant elevene har en viktig symboleffekt, sier Nesje.

Les også: – Valgfag om bærekraft har gjort oss mer bevisste

Vår og høst aller best

Mange tenker nok at de beste forholdene for et solcelleanlegg er midt på sommeren når det er aller varmest, men det er ikke fakta.

– Anlegget produserer veldig bra fra tidlig vår, og aller best når det er litt kaldere i lufta. I enkelte år vil faktisk mai måned kunne bli den beste produksjonsmåneden, sier Urdahl.

– Bonus for folkehøgskolen er at her er det aktivitet hele året. Når skoleåret slutter tar hosteldrift og utleie over gjennom sommeren. Andre steder kan det være aktuelt å selge strøm anlegget produserer som man ikke klarer bruke selv, men det tror jeg neppe blir tilfellet her.

– Bruk av solenergi gjør noe med vår identitet, og ikke minst byggets miljøprofil. Vi ønsker å leve opp til å være en grønn skole, sier Nesje.