Toneheim folkehøgskole med miljøvennlige nybygg

– Vi ville bygge et «fyrtårn» så miljøvennlig som mulig, sier rektor Jon Krognes ved musikkfolkehøgskolen Toneheim. Videre forteller han at de også har lagt stor vekt på et arkitektonisk kunstnerisk uttrykk. Det sosiale miljøet har de også tenkt på. Det er ikke bad på rommene og elevene ved skolen bor på dobbeltrom. Betong og tre gir et flott inntrykk inne i bygningene. Det nye bygningskomplekset er designet for folkehøgskoledrift og ikke for utleie om sommeren. – Vi har hatt en pedagogisk idé fra starten. Arkitekturen skulle fremme det sosiale livet på skolen. Det er løst ved ganske så små dobbeltrom med dusj og toilett på gangen – og elevstuer med store vinduer og godt inn- og utsyn – uten gardiner!

Arkitektkonkurranse

Rektor Jon Krognes understreker at der har vært viktig for dem å finne en miljøvennlig og estetisk god løsning og ikke bare velge det billigste alternativet. Hadde de valgt det absolutt laveste budsjettmessige alternativet hadde de kunnet bygge for 18.000 kroner pr kvadratmeter. De måtte opp i 26.000 kroner. Prosjektet ble dyrere derfor måtte de vente med å byge seks av internatene, noe skolelederen mener var riktig. – Vi har valgt betong og ubehandlet tre, det gir mindre vedlikehold og vil spare oss for fremtidige utgifter. Det samme vil energikostnadene som reduseres drastisk. Totalkostnaden på byggeprosjektet ble 62,5 millioner kroner.

Bygningene gir et flott inntrykk. En tårnlignende avslutning på taket samtaler med kirken rett ved. Utvendig er de i ubehandlet tre innsatt med jernvitrol for naturlignende uttrykk. Det har blitt isolert usedvanlig godt i gulv, også utenfor veggene, slik at det ikke dannes kuldebroer.

På Toneheim ønsket de estetisk- og kunstnerisk kvalitet i prosjektet. Det ble derfor utlyst en arkitektkonkurranse hvor blant annet Jensen & Skodvin arkitektkontor deltok. Det ble imidlertid arkitektkontoret Aursand og Spangen og deres Hamarkontor som fikk jobben.

Passivhus (tysk: Passivhaus) er hus med en spesiell konstruksjon som gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Konseptet er utviklet i Tyskland, der det også er utarbeidet kriterier for sertifisering av passivhus og passivhusutbyggere. Passivhus har et energibehov som er ca. 25% av normen for tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning.

I dag finnes det mer enn 40 000 passivhus rundt om i verden, hovedsakelig i Tyskland og Østerrike, men også Sverige har vært tidlig ute og har per i dag over 1 000 ferdige prosjekter. Konseptet omfatter både boliger, kontorbygg, skoler, barnehager, idrettshaller og sykehus.

Innføring av krav vedrørende passivhus i Norge diskuteres både politisk og i byggenæringen. Det er uenighet om hvorvidt passivhusmodellen er en god måte å redusere energibruk i bygninger på. Tilhengere av passivhus ønsker å gjøre dette konseptet til lovpålagt standard.

Kilde: Wikipedia