Rådgiver: - De mest stilte spørsmålene om folkehøgskole

1. Pris

– Det er mange elever her på skolen som er interessert i folkehøgskole. Flere har allerede søkt for neste skoleår, og jeg får mange spørsmål, forteller rådgiver Kirsten Sigmundstad.

Noe av det hun får aller mest spørsmål om er økonomi, og hvorfor det koster så mye å gå på folkehøgskole.

– Jeg pleier bruke tid med de elevene som stiller spørsmål om økonomi. Hvis man plukker fra hverandre totalsummen for et folkehøgskoleår, deler på måneder og sammenligner med hva det koster å bo på hybel, blir det ikke så dyrt likevel, sier hun.

Prisen for et folkehøgskoleår inkluderer rom og mat for hele året. Selve undervisningen er gratis.

– Når vi regner på hva som inngår i prisen for et år, ser man fort at man faktisk får ganske mye for pengene.

Rådgiver Kirsten Sigmundstad får ofte spørsmål om folkehøgskole. Hun anbefaler det varmt, og deler her flere av de vanligste spørsmålene hun får.

Les mer om pris på folkehøgskole

2. Støtte fra Lånekassen

Sammen med elevene ser hun også på prisforskjeller mellom ulike skoler og linjer.

– Dyrere linjer koster ofte en del på grunn av planlagte reiser. Slike turer er gjerne mye dyrere å gjennomføre på egenhånd, legger hun til.

– Jeg pleier også understreke at det er helt vanlig å søke støtte fra Lånekassen for et år på folkehøgskole, og ikke få pengene hjemmefra. Elevene ser fort at med lån og stipend, mangler det ikke så mye for å finansiere året. Det holder gjerne med en sommerjobb for eksempel.

Støtten fra Lånekassen betaler det meste av gjennomsnittsprisen for et år på folkehøgskole.

Les mer om lån og stipend fra Lånekassen

3. Pauseår

– Jeg er mye rundt i klasser i løpet av året, og snakker om muligheter etter videregående. For de som ønsker seg et friår, eller et pauseår er det flere muligheter. Enten de vil jobbe, reise, søke Forsvaret eller folkehøgskole.

– I disse besøkene er jeg også ganske ærlig på at jeg reklamerer for folkehøgskole. Jeg mener det er et lurt valg dersom man er lei av videregående, eller trenger mer tid på å finne ut hva de vil gjøre videre, sier hun.

Sigmundstad mener man blir tryggere på studievalg når man blir litt eldre, og gjerne får impulser fra flere steder. En pause fra karakterer og vurderinger gjør også godt.

– På slutten av videregående har man vært i et fast skoleløp lenge. Det er helt naturlig å være sliten. De fleste har godt av en pause hvor de kan senke skuldrene litt.

– Samtidig er det lettere å få ideer til hva man vil studere når man blir et år eldre. For mange hjelper det også å være i et nytt miljø, og lufte mulighetene med flere.

Les også: 10 grunner til å velge folkehøgskole før studier

4. Korona

I år er det naturlignok mange som spør om koronaen vil påvirke folkehøgskoleåret, dersom de skal starte til høsten.

– Jeg har både lest og fortalt at folkehøgskolene drives omtrent som normalt i år, og at elever opplever at de er heldige. Det er få steder man kan være så sosial som på folkehøgskole akkurat nå, sier hun.

Mange er likevel bekymret for om studieturene som er planlagt blir noe av.

– I flere tilfeller hvor elevene har spurt meg om dette, har vi ringt til den aktuelle folkehøgskolen de er interessert i. Der har jeg fått beskjed om at skolen forsøker å få til noe tilsvarende et annet sted, dersom den opprinnelige reisen blir vanskelig. Enten i Norge eller i Europa.

– Jeg er helt sikker på at det blir et godt år uansett!

I år er folkehøgskolen et av få steder hvor man som elev fortsatt kan være sosial. Foto: Folkehøgskolen Nord-Norge

Les også: – Vi er kjempeheldige! Koronasituasjonen er i seg selv et argument for å velge folkehøgskole

5. Tilleggspoeng

En annen ting elevene er opptatt av er muligheten for å få to tilleggspoeng. Ved fullført folkehøgskoleår vil man få to tilleggspoeng, så lenge man ikke har mer enn 10 prosent fravær. Poengene brukes ved opptak til høyere utdanning.

6. Nye venner

– Noe av det jeg fokuserer mest på når vi snakker om folkehøgskole, er muligheten til å få nye venner. Vår videregående ligger i en liten by, og har få klasser. Ved å velge et fag på en folkehøgskole som du er interessert i, vil du møte mange som har de samme interessene som deg, sier Sigmundstad.

Foto: Hurdal Verk folkehøgskole.

Selv gikk hun på folkehøgskole i 1985/86, og fant noen av sine beste venninner her. De er en gjeng på fem damer som fremdeles møtes minst én gang i året.

– Jeg vet at mange i løpet av folkehøgskoleåret finner venner de senere flytter i kollektiv sammen med når de skal begynne på videre studier. I en stor by, på et stort universitet, tar det tid å bli kjent og få venner. Da kan det oppleves trygt å reise til samme by med noen du kjenner fra før.

Selv om det er over 30 år siden Kirsten Sigmundstad gikk på folkehøgskole, møter hun fremdeles de beste vennene herfra minst én gang i året. Her sammen med Anne Margrethe Gisnås, Conny Hjorthaug Vege, Gunn Marie Haram og May Mangen Cederkvist.

Les også: – Folkehøgskoleåret gjorde meg mer klar for studier, og ga meg venner med felles interesser

7. Hvilken skole bør jeg velge?

Flere av elevene hun snakker med er opptatt av fag og linjer når de skal velge folkehøgskole, men synes det er vanskelig å vite hvor de aller helst vil.

– På folkehøgskolen kan du velge linje ut fra hvilke interesser du har. Det gjør at du kan komme til et nytt sted, og møte mange som har de samme interessene som deg, sier Sigmundstad.

Mens noen har lyst å reise til et helt annet sted i Norge, er det andre som ikke vil flytte så langt hjemmefra. Det finnes muligheter for alle.

– Jeg pleier ofte å si at folkehøgskoleåret er en sjanse til å gjøre noe du ikke har hatt mulighet til tidligere. Her i Risør er det for eksempel veldig få skimuligheter. For en som er interessert i det, er det veldig mange folkehøgskoler som ligger ypperlig til med bedre forhold enn det vi har her, sier hun.

Da hun selv skulle velge folkehøgskole, syntes hun det var fint å kombinere ulike interesser gjennom året. Hun hadde bestemt seg for at hun ville gå musikklinje, men hadde også lyst på noe friluftsliv. Den kombinasjonen er mulig å få til gjennom ulike valgfag på folkehøgskolen. Et tips å lese mer om dersom man sliter med å velge riktig skole.

Les også: Sånn velger du folkehøgskole: Elevene gir sine beste tips!

8. Kristen eller frilynt folkehøgskole?

I valget mellom ulike linjer, er det også flere elever som lurer på forskjellen mellom kristne og frilynte folkehøgskoler.

– Det er flere elever som har spurt meg om hvordan det vil være å gå på en kristen folkehøgskole. De er gjerne ikke vant til å tenke på at religion skal ha noe å si for valg av skole, sier Sigmundstad.

I slike tilfeller pleier hun snakke litt med dem om tematikken, og gjerne kontakte skolene de er nysgjerrige på. Selv om du skal kunne søke både kristne og frilynte skoler uavhengig av eget livssyn, er det godt å kunne stille spørsmål direkte til en skole.

– Noen lurer for eksempel på om en kristen folkehøgskole er det samme som en bibelskole. Det finner de fort ut at det ikke er ved en slik henvendelse.

Les også: – Rådgiver anbefalte meg folkehøgskole. Det er jeg veldig glad for nå

9. Anbefalinger fra andre

– Jeg tror faktisk aldri jeg har møtt noen som angrer på at de valgte folkehøgskole! Alle jeg snakker med, også tidligere elever her på skolen, er veldig fornøyde, sier Sigmundstad.

Hun opplever at mange elever som har hatt søsken eller venner som har gått på folkehøgskole, er veldig sikre på at de vil gjøre det samme. Selv er hun også et godt eksempel på en tidligere elev som anbefaler folkehøgskole videre.

– Man utvikler seg mye ved å være med så mange andre mennesker et helt år. Det gjør at man også lærer mye om seg selv.