Nå skal folkehøgskoleelever bli sitt ansvar bevisst

TAR ANSVAR: Folkehøgskolen Sørlandet vil utruste elevene med bevissthet om bærekraft. Her rydder elever opp på dugnad etter storflommen i høst. FOTO: Folkehøgskolen Sørlandet

Over 40 folkehøgskoler er med

De siste tre årene har Folkehøgskolene i samarbeid med Framtiden i våre hender (FIVH) gjennomført prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» for å øke engasjementet for bærekraftig utvikling.

– I korte trekk går prosjektet ut på å få bærekraftstanken på dagsorden slik at elevenes erfaring setter seg på en bevisstgjørende måte. Aksjonslæring forsøker å finne ut hva som er det aller beste handlingsvalget til enhver tid, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Tom Tiller, som har vært vitenskapelig leder for prosjektet.

Professor Tom Tiller er prosjektleder for «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden».

Folkehøgskolen Sørlandet, som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og KFUK/KFUM, er en av de over 40 folkehøgskolene som har vært med på prosjektet de siste tre årene.

– Elevene som kommer nå har kunnskap om at måten vi lever på i vår del av verden ikke er bærekraftig. Da kan vi, det året de er hos oss, være med på det laget som ønsker å faktisk gjøre noe, sier rektor Gunnar Birkeland som betegner prosjektet som en gylden mulighet.

Han forteller at den populære folkehøgskolen ikke var særlig grønn i utgangspunktet men at de likevel sa ja til å bli med.

– Vi er en helt ordinær skole og den eneste folkehøgskolen i landet med bil og motor-linje. Vi måtte spørre oss selv om det er forsvarlig og bærekraftig. Kunne vi lære noe og likevel bli en slik skole? Det kan vi, sier rektoren.

Folkehøgskolen Sørlandet var i utgangspunktet ikke veldig grønn, forteller rektor Gunnar Birkeland. Foto: Birkenesavisa

Reise-dilemma

Birkeland forteller at det under prosjektperioden er blitt en sterkere grønn bevissthet rundt hvilke valg skolen tar.

– Vi er i dialog med elevene på hva som er bærekraftig, har et nytt kildesorteringssystem og er mer bevisst på energiforbruket vårt. Vi er blitt en fair-trade folkehøgskole vi handler fairtrade mat og klær, selv om det kan være litt dyrere, sier Birkeland.

Flyreiser til utlandet er derimot vanskelig for folkehøgskolene å kutte ut.

– Folkehøgskolene må jo være attraktive. Der er et dilemma for det er ikke alltid så attraktivt med en enklere livsstil eller å reise mindre, forteller Birkeland.

Selv om Fhs Sørlandet ikke har redusert veldig i reisene har de likevel tatt noen grep.

– Vi har bestemt at vi ikke skal ha så mange reiser at den samlede prislappen går særlig utover det beløpet elevene får fra lånekassen. En linje har kuttet en tur og har heller en offline-tur inn i skauen ei uke uten mobil og slikt. Det er utrolig interessant å se hva elevene reflekterer over et slikt opplegg, sier rektoren.

– Det at flere tenker disse tankene gjør det enklere å ta et valg i den retningen og det forplikter oss også.

Folkehøgskolene må jo være attraktive. Der er et dilemma for det er ikke alltid så attraktivt med en enklere livsstil eller å reise mindre. Her er Bømlo folkehøgskole på studietur i India.

Bør overføres til andre skoleslag

Professor Tiller mener at det meste som er gjort i dette prosjektet kan og bør overføres til den offentlige skolen.

– Det haster å få barn og ungdom til å tenke og handle i disse banene og få disse personlige erfaringene, sier Tiller.

Prosjektet omhandlet ikke bare miljø, men også økonomisk og sosial bærekraft.

– Noen skoler jobbet for eksempel med uteliggere eller demente med musikk. Det ville være en skam om ikke erfaringene her ble ivaretatt og overført, sier Tiller.

Kristent forvalterperspektiv

Rundt halvparten av folkehøgskolene som deltok i bærekraftsprosjektet er kristne. Birkeland mener de har et særlig ansvar.

– Om noen har ansvar for å ta vare på kloden og sørge for en mer rettferdig fordeling så må det jo være oss som tror på en Gud som har skapt alt dette. Det ligger en særlig forpliktelse for oss og et kristent forvalterperspektiv til grunn, sier han.

Fra i høst er Fhs Sørlandet sammen med 17 andre folkehøgskoler med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole i samarbeid med FIVH.

– Heldigvis er det et lavskala prosjekt som legger et løp det er mulig å gjennomføre slik at en ikke gaper over for mye i en entusiastisk fase og er helt gåen når det er over. Vi må gjøre det gangbart og der tror vi at vi er, avslutter Birkeland.

Teksten ble først publisert på kpk.no 21.11.2017