Etter et år på Stavern folkehøyskole, er ikke Linnea i tvil om å anbefale det til andre: – Jobbe skal du gjøre hele livet. Bruk et år på folkehøgskole først, du vil ikke angre!
– Når jeg valgte folkehøgskole var det viktig for meg å få reise. Men reiselinjen burde også inneholde noe mer, forteller Linnea Sofie Listrøm (19) fra Oslo.
Valget falt derfor på Stavern folkehøyskole og linja Volontør Ecuador. I tillegg til studieturen på fem uker, fristet det å lære mer om både politikk og miljø – i et globalt perspektiv. Det var også en fordel at det ikke var så altfor lang reisevei hjem til Oslo.
– Dette er kanskje en litt mer teoretisk linje enn mange andre du finner på folkehøgskole, men for meg passet det veldig godt. At studieturen er nært knyttet til det vi lærte resten av året, er også et veldig stort pluss, sier hun.
– Jeg har lært så utrolig mye dette året, både faglig, sosialt og om meg selv. Du lærer mye i timene, på studietur, av å bo på internat og ikke minst av å ha over 100 andre ungdom rundt deg hele tiden, smiler Linnea.
Les mer om Stavern folkehøyskole
Mye av høsten gikk til reiseforberedelser, spanskundervisning, og innføring i både politikk og kultur. I tillegg hadde klassen flere frivillige prosjekter de involverte seg i lokalt.
– Vi har vært innflytterguider for en gruppe jenter i Larvik. Disse jentene kommer fra forskjellige steder i verden og har ikke bodd i Norge så lenge. Her lærer de norsk bedre, og de lærer om norsk kultur, forteller Linnea.
– Bonus for oss var at også vi fikk lære om deres kulturer, og vi har gjort mye koselig sammen! Lage mat eller spille fotball er to eksempler, fortsetter hun.
I tillegg har de vært leksehjelp for deltakere på norskkurs, og de har vært i Oslo på besøk hos flere organisasjoner som på ulike måter jobber med bistand.
– Denne linja passer for deg som er interessert i hvordan det går med verden, både politisk og i et miljøperspektiv. Du må ville hjelpe andre, både der du er og andre steder, sier Linnea.
– Det viktigste er kanskje å være åpen for å utvide eget perspektiv!
Les også: – Vi har endret vår holdning til flyktninger!
Studieturen til Ecuador inneholdt også mye frivillig arbeid ulike steder.
– I Ecuador jobbet vi gjennom Misjonsalliansen på en barneskole og på et senter for funksjonshemmede. Vi var en slags lærerassistent, og lekte mest med de minste barna, forteller Linnea.
På forhånd hadde klassen og resten av skolen samlet inn penger til disse to prosjektene. Først og fremst gjennom en aksjonsuke/arbeidsuke i nærmiljøet til folkehøgskolen og gjennom et sponsorløp.
– Jeg kunne ikke spansk før jeg begynte på folkehøgskolen, men på skolen plukket jeg opp nok til at jeg klarte å prute, spørre om toalett og litt til. Vi trengte ikke å kunne så mye, så det gikk greit. Dessuten var det flere i klassen som var ganske gode, fortsetter hun.
– Møtet med Ecuador var først og fremst varmt. Det er et land med en veldig annerledes samfunnsstruktur enn vi er vant med i Norge, sier Linnea.
Hun ramser opp tydelige klasseskiller, rasisme og machokultur som noe av det hun syntes var vanskeligst å forholde seg til.
– Ecuador er ikke et fattig land, det er et såkalt mellominntekts land. Hovedproblemet er dårlig fordeling. Det var enorme slumområder der, samtidig som det var nydelige inngjerda boligstrøk med vakter ved alle porter hele døgnet. Forskjellene er enorme, og var noe av det som gjorde størst inntrykk på meg, forteller hun.
Les også: – Vi ser at det nytter!
I løpet av fem uker på studietur blir det mange inntrykk. Flere av dem er dokumentert gjennom bilder og filmer. Linnea har likevel et møte hun husker spesielt godt.
– Noe av det som gjorde aller mest inntrykk på meg i Ecuador var vaskehjelpen der vi bodde. Hun var tydelig påvirket av statushierarkiet, og hvordan Ecuador er et land med tydelig klasseforskjeller. Hun unnskylte seg hver gang vi gikk forbi henne, og hvis jeg satt på rommet så banket hun på og spurte veldig pent om hun kunne få lov til å vaske rommet mitt. Vi besøkte henne også der hun bodde. Ingen av veggene gikk helt opp til taket, bortsett fra i hjørnene. Likevel hadde de en gigantisk flatskjerm, forteller Linnea.
– Mange av møtene med enkeltmennesker i Ecuador var veldig sterke, men vaskehjelp Amalia kom spesielt tett på, legger hun til.
Folkehøgskoleåret har også gjort Linneas framtidsplaner tydeligere.
– Til høsten har jeg tenkt å studere sosiologi, sannsynligvis på Høgskolen i Sørøst- Norge. Da jeg startet på folkehøgskolen vurderte jeg psykologi, men i løpet av året fant jeg ut at det ikke var helt riktig for meg, sier hun.
– Jeg vil absolutt anbefale folkehøgskole for alle som ikke vet hva de vil, eller som trenger et annerledes år. Du får reise, lære mye – og møte mange nye venner. Jobbe skal du gjøre hele livet, så unn deg et år på folkehøgskole først. Det vil du ikke angre på!
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.