- Vi ser at det nytter!

Tekst: Marit Asheim

Det er hektisk aktivitet i et klasserom på folkehøgskolen. Prosjekt Øst-Afrika er inne i sin avslutningsuke, og alle de 120 elevene på Sagavoll folkehøgskole er sysselsatt ute på jobb. Det krever planlegging, koordinering, ståpåvilje og impulsivitet for å holde tak i det hele.

– Akkurat nå er vi litt slitne, men det har vært veldig gøy også, sier Julianne Stokkeland (19) fra Vennesla.

– Jeg har fått et nytt syn på bistand av å være engasjert her, forteller Simon Vinnes (19) fra Bergen.

– Gjennom dette prosjektet har jeg sett hvor mye arbeid som legges ned i bistand, hvordan pengene kommer frem og ikke minst at det nytter å bidra. Jeg er rett og slett imponert, sier han.

Julianne Stokkeland, Julie Vik Oanes og Simon Vinnes koordinerer vaktlister for alle de 120 elevene på Sagavoll folkehøgskole som er ute på arbeidsuke i nærmiljøet.

Innsamlingsprosjekt som valgfag

Veldig mange av folkehøgskolene har egne bistandsprosjekter som de enten driver selv eller støtter. Prosjektet ved Sagavoll skiller seg litt ut fordi det er organisert som et eget valgfag. Alle som tar valgfaget blir også med på en tur til Tanzania i løpet av høsten.

– Valgfaget har omtrent 70 undervisningstimer i løpet av skoleåret, forteller lærer Martha Bjelland Bø.

– I tillegg bruker elevene ganske mye fritid på dette. I starten går mye tid med til planlegging. Hva ønsker elevene å få til gjennom året, og hvordan vil de gjøre det. Etter hvert handler det mer om å sette ideene ut i live, og ikke minst motivere resten av elevflokken til å være med, sier hun.

17 elever har dette året utgjort prosjektgruppa. De har fått og tatt ulike roller, men sammen har de inspirert og utfordret medelever til å bidra og stå på litt ekstra for Tahea – et prosjekt drevet av Strømmestiftelsen i Tanzania.

– Prosjektet retter seg mot både utdanning, helse og jordbruk, forteller Frida Røvik (19) fra Oslo, som er leder for prosjekt Øst-Afrika på Sagavoll dette året.

– Pengene vi samler inn skal gå til utdanningsbiten. Vi ser at det er et prosjekt som det er stor utvikling i, og som funker, forteller hun.

I november var prosjektgruppa selv på besøk i Tanzania, og så flere av prosjektene Strømmestiftelsen driver med egne øyne.

– Å se det du jobber for med egne øyne gjør noe med deg, sier Frida.

– De var veldig flinke til å vise oss rundt der nede. Blant annet var vi med en mikrofinansgruppe og så hva de jobbet med – og ikke minst hvordan. Vi så også en ny skole som var bygget av midlene elever her på folkehøgskolen samlet inn i fjor. Bare det i seg selv var en stor inspirasjon for oss, sier hun.

– I Tanzania besøkte vi blant annet en ny skole som var bygget av midlene elever her på folkehøgskolen samlet inn i fjor. Bare det i seg selv var en stor inspirasjon for oss, sier Frida Røvik.

Jobbuke

En sentral del av innsamlingsprosjektet er den avsluttende jobbuka, hvor alle elevene på skolen er engasjert i ulike jobber i lokalmiljøet. Prosjektgruppa startet arbeidet med å hente inn oppdrag etter vinterferien, og har hatt mye koordineringsjobb og støtt på noen utfordringer. Det er ikke gjort i en håndvending å sørge for at alle blir sendt ut på varierte oppgaver. Dessuten må det skrives både arbeidskontrakter, fakturaer og kjørelister for sjåfører på skolen.

– Mange pensjonister i området gleder seg til denne uka. I og med at vi har gjort dette noen år er det flere som ønsker seg nye elever på besøk når tilbudet kommer igjen, sier Martha.

– Det er en fin dobbelthet i denne delen av prosjektet: elevene bidrar i lokalsamfunnet, og sørger for nyttig hjelp og etterlengtet selskap til en del eldre som sitter mye alene. Samtidig jobber de for en innsats til prosjektet og noen som trenger bidraget i Tanzania. Denne dobbeltheten tror jeg gir mye til elevene også, sier hun.

De fleste arbeidsoppdragene er det privatpersoner som står bak, enten det dreier seg om raking, hagearbeid, husvask, vinduspuss eller lignende. Noen av oppdragene er bare for en dag eller to, så de fleste elevene bytter oppdragsgivere flere ganger i løpet av uka.

– Etter påske har telefonen nesten ringt konstant, forteller Simon. Han er en av tre i prosjektgruppa som har hatt ansvaret for planlegging og gjennomføring av jobbuka.

– Det har vært veldig gøy, men også gjort at vi bestandig må være både imøtekommende og litt på jobb, sier han.

– Vi har lært å delegere og fordele ansvar disse dagene også, forteller Julianne.

– Det er en del jobb å holde styr på både arbeidsgivere, sjåfører og 120 elever. Lister med hvem som er hvor til enhver tid har vist seg å bli ganske nyttige, smiler hun.

Også raking kan bli morsomt bare man har litt musikk på øret!

Lærer mye

Og læring har det vært mye av i løpet av prosjektperioden. Elevene vet nesten ikke hvor de skal begynne når de skal ramse opp noen punkter.

– Jeg har lært mye om arbeidsmoral, sier Julie Vik Oanes (19) fra Jørpeland.

– Som prosjektansvarlige er det vårt ansvar å levere til oppdragsgivere i løpet av jobbuka. Dermed blir det også vårt ansvar dersom noen ikke skulle gjøre jobben sin, sier hun.

– Jeg har lært å være litt streng, legger Julianne til.

– Alle kan ikke være like fornøyde hver dag. Det er viktig å se alle elevene som jobber, ikke bare de som roper høyest, sier hun.

– En del av jobben har også vært å sette sammen folk i team som vi tror kan fungere godt sammen. Da vil de også trives mer på jobb, sier hun.

– Vi har vel lært ganske mye om det å være leder, og hva det innebærer å drifte et stort prosjekt, sier Simon.

– Alle må bidra for at ting skal fungere. Vi har lært en del om hvilke konsekvenser det kan få hvis noen plutselig trekker seg fra en oppgave de har fått tildelt, sier han.

– I løpet av året har vi også blitt mye mer profesjonelle, sier Julianne.

Besøket i Tanzania gjorde inntrykk på de 17 elevene i prosjektgruppa for innsamlingen ved Sagavoll folkehøgskole.

– Vi holder det internt i prosjektgruppa når vi er slitne eller misfornøyde. Utad blant de andre elevene skal vi være positive og jobbe for å styrke deres motivasjon, sier hun.

– Når du er sliten er det viktig å få bort tankene fra deg selv og over på hva vi faktisk jobber for, sier Simon.

– Turen til Tanzania ble viktig for min motivasjon. Jeg har sett at det som gjøres der nede nytter, og at pengene vi samler inn har betydning. Så er det vår jobb å overføre denne inspirasjonen til de andre elevene på skolen, sier han.

– Ja, vi har lært mye om det å motivere dette året, sier Frida.

– Og ikke minst hvilken smitteeffekt det kan ha å snakke positivt selv, sier hun.

Mens jobbuka pågår sørger derfor prosjektgruppa for å spre ekstra mye glede. De har laget egne nyhetssendinger som sendes på storskjerm hver morgensamling, de baker kaker og arrangerer filmkveld og grilling.

– Alle elevene i prosjektgruppa får en egen attest på at de har deltatt i prosjektet, forteller Martha.

– Der vil vi skrive litt om hvilken rolle de har hatt, hvilke oppgaver de har utført, og ikke minst om hvor mye penger som ble samlet inn. Den store summen forteller litt om hvor stort dette egentlig er, sier hun.

– Vi snakker om folkehøgskoleåret som en dannelsesreise. Jeg tenker at inne i denne reisen er egentlig prosjekt Øst-Afrika en helt egen reise. Vi har samarbeidet med Strømmestiftelsen i 15 år, og gang på gang ser jeg hvordan både reiser og innsamlingsarbeidet gjør noe med elevene våre, sier hun.

– Noen av dem opplever for første gang å få være med og gjøre en forskjell for noen andre.

– Gøy å jobbe for en god sak

Og det ser ut som om motivasjonen er stor blant resten av elevflokken også, spesielt når de kan utføre noe praktisk arbeid som får betydning for noen andre.

– Jeg synes det har vært knallkjekt å jobbe denne uka, sier Ola Jakob Reilstad fra Bryne.

– Det har vært veldig hyggelige folk jeg har vært hjemme hos, og jeg har fått servert veldig god lunsj, smiler han.

I løpet av uka har han både kjørt gravemaskin og gravet grøfter, revet en bod, raket løk og vasket tak.

– Jeg synes det er mye bedre å få jobbe for saken, sammenlignet med hvordan det er å spørre om penger til å støtte saken, sier han.

Det har vært stor variasjon i jobbene og oppdragene lokalbefolkningen har bestilt, og de elevene som kan noe spesielt har fått bruke egne styrker. Sertifikat for både traktor og truck har kommet godt med, i tillegg til tidligere erfaring med å kjøre lift.

– Jeg synes det har vært så gøy å jobbe en uke, sier Jenny Nilssen fra Sandefjord. Hun har vært utplassert på en gård og blant annet beskåret 250 epletrær på en dag.

– Jeg har lært mye denne uka, og stortrives med å få være i fysisk arbeid, sier hun.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Strømmestiftelsen, og jobbuka er bare en av mange aktiviteter vi har satt i gang for å samle inn penger, sier Frida.

Hun ramser opp sponsorløp, kafeer, vervekampanjer for faste givere, barnedisco og barnas dag arrangert for barn i nærområdet, måneskinnstur, basar og amerikansk auksjon for elevene på folkehøgskolen, samt arrangement på det lokale bedehuset.

– Det er utrolig hvor mye vi har fått til på et år, sier hun, og legger til at det neppe hadde vært like mange arrangementer på skolen hvis det ikke hadde vært for dette prosjektet.

– Vårt prosjekt har bidratt til mye av det sosiale på skolen dette året, sier hun.

– I tillegg har det vært fantastisk å se hvordan enkeltpersoner har engasjert seg på ulike måter. Noen har strikket sløyfer for salg, andre tatt betaling for frisør- eller massasjetimer, noen gikk julebukk mens andre igjen har arrangert egne konserter, ramser Frida opp.

– Vi jobber for at dette skal være hele skolens prosjekt, ikke bare noe vi i valgfagsgruppa engasjerer oss for, sier hun.

Jenny Nilssen storkoste seg med jobbuke på en gård. Her rydder hun kvist etter å ha beskåret 250 epletrær.

Ny innsamlingsrekord

De siste årene har det nærmest gått sport i å slå fjorårets sum med innsamlede penger på Sagavoll, og stor har spenningen også vært i år for hvilket tall det skulle lande på. Fjorårets kull satte rekord med 1,3 millioner, og årets prosjektgruppe konkluderte tidlig med at det var umulig å slå. Målet skulle være å bikke en million.

Underveis i prosjektet er det bare de to økonomiansvarlige som har ført regnskap og hatt oversikt over innsamlede beløp. Kortene har de holdt tett til brystet, og ingenting offentliggjøres før i slutten av jubbuka. Den toppes med en «sjekkefest», hvor prosjektet oppsummeres og Strømmestiftelsen møter opp og får tildelt en stor sjekk.

– Det har vært så vanskelig å holde på hemmeligheten, forteller Kristine Holskar Hansen fra Bergen.

– Vi er veldig fornøyde, for dette har gått over all forventning, sier hun.

Med over 1,5 millioner innsamlede kroner kunne elevene juble over den rekordstore sjekken de overleverte Strømmestiftelsen.

De andre elevene har vært mest spente på resultatene fra sponsorløpet, for der varierer summen av innsamlede kroner mest fra år til år.

– Sponsorløpet varer i to timer, og alle elevene skal være med å løpe. I forkant har de avtalt med venner og kjente hvor mye de ønsker å sponse dem med, enten det er en enkeltsum eller en sum per runde, forklarer Catharina Askelund Remman fra Sandvika.

– I år fikk vi inn over 740 000 kroner på disse to timene, det er helt vilt, sier hun.

– I snitt betyr det over 6000 kroner per person. De ivrigste samlet inn nærmere 30 000 hver, sier Kristine.

Den store sjekken Strømmestiftelsen fikk tildelt var på over 1,5 millioner kroner. Med det har elevene på Sagavoll folkehøgskole satt innsamlingsrekord – på nytt.

– Dette er en sum vi nesten ikke forstår rekkevidden av, sier Catharina Askelund Remman.

– Frem til vi så pengene inne på konto var det også ganske uvirkelig, legger hun til.

Lærer Martha Bjelland Bø og elevene Catharina Askelund Remman og Kristine Holskar Hansen tar en siste kontroll på regnskapet for innsamlingsprosjektet.