To suksessfulle brødre har engasjert seg på Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. Med undervisning i hvert sitt fag, gir de tilbake til skoleslaget som har betydd en del for dem.
– At jeg startet som elev på Fana folkehøgskule i 1997 var vel ganske tilfeldig. Men jeg ønsket å bli journalist, og valget av medielinja var veldig bevisst, forteller forfatter Tor Martin Leines Nordaas, som reiste fra Mosjøen til Bergen for å studere.
– I starten fikk jeg litt bakoversveis av hjemlengsel og sosiale krav, men alt i alt var det et svært positivt år på folkehøgskolen, legger han til.
At lillebroren fire år senere tok den samme turen var alt annet enn tilfeldig.
– Tor Martin begynte vel ganske tidlig å fortelle meg hvor jeg skulle dra etter videregående, og lysbildeshow han holdt hjemme var med på å påvirke meg, sier filmskaper Aleksander Nordaas.
I valg av linje gikk han derimot sin egen vei.
– Jeg tenkte at for en bygutt som ikke kunne fyre opp en primus en gang, var det på tide å lære, sier Aleksander, som valgte friluftsliv som sitt fag på Fana.
Aller best husker han turer til Finse og til OL i Salt Lake City.
– Selv om det var jeg som valgte safe og så på folkehøgskoleåret mitt som starten på en journalistutdanning, tok sikkert Aleksander minst like mange bilder som meg i løpet av sitt år på Fana, sier Tor Martin.
Medieinteressen var der for begge brødrene. Etter toårig filmutdannning ved Noroff i Bergen, startet Aleksander opp et eget produksjonsselskap. I 2008 flyttet han det hjem til Mosjøen, hvor han i dag gjennom firmaet Yesbox produserer både spillefilmer, kortfilmer og reklame.
– Vi gjør rett og slett det som er artig, sier han, og legger til at de produksjonene han jobber med må være fra Mosjøen eller naturen i området rundt byen.
– Jeg liker meg best her hjemme, og da må min jobb bli å trekke flere produksjoner til byen, sier Aleksander, som har fått stor internasjonal oppmerksomhet og nominasjoner for flere av sine arbeider. Filmen «Thale» fra 2013 er for eksempel tilgjengelig på strømmetjenesten Netflix.
Nettserien Made in Mosjøen er et typisk eksempel på at han bruker ressurser som finnes lokalt. Inspirasjon derfra blir viktig når Vefsn folkehøgskole til høsten starter en egen linje kalt Nettserie, hvor Aleksander blir både bidragsyter og timelærer.
– Jeg skal holde workshoper og forelesninger for elevene, og gleder meg stort til det, forteller Aleksander.
– At folkehøgskolen satser på en slik linje er utrolig spennende! Og så viser det kanskje at vi har gjort en del riktig her i byen. Denne linja vil bygge på et kreativt miljø som har vokst frem de siste årene, sier han.
– Og så er det jo selvfølgelig en baktanke med det hele. Kanskje kan vi rekruttere dyktige folkehøgskoleelever videre inn i det kreative miljøet i Mosjøen, smiler han.
Etter året på Fana folkehøgskule utdannet Tor Martin seg til journalist. Tilleggspoengene fra folkehøgskoleåret gjorde at han kom inn på studiet han ønsket.
– Medielinja på folkehøgskolen var jo et bevisst valg fra min side, sier han.
– Det var journalist jeg skulle bli!
Fra studiene var veien kort hjem til jobb i avisa Helgelendingen. 17 år i bransjen skulle til før han fant sin egentlige drømmejobb.
– At jeg skiftet kurs startet med en tilfeldighet. Jeg var sykmeldt en periode i 2007, og skrev blant annet en novelle mens jeg gikk hjemme, forteller han.
Og det skulle raskt blir flere. I 2009 kom debutboka hans med 16 noveller, som han ga ut selv. Den ble også innkjøpt av norsk Kulturråd. Senere ble hans første roman «Hjerneteppe» antatt og gitt ut på Fair forlag i 2013.
– Deler av innholdet i boka er mine opplevelser, sier Tor Martin.
Romanen handler om et ungt menneske på søken etter seg selv, og flere scener er lagt til tunet på Fana folkehøgskule.
– Jeg var overmett av dager som journalist, forteller Tor Martin, som i dag har sluttet i avisa for å satse på et liv som forfatter.
I tillegg til å ha gitt ut romanen Fire dager hos farmor, er han engasjert som timelærer på Vefsn folkehøgskole.
– Jeg har ansvar for valgfaget skriveverksted, og synes det er veldig spennende. At elevene skriver så mye bra overrasket meg, sier han.
Valgfaget hadde i fjor ni elever, mens det i høst startet med hele 17.
– Kurset inneholder ikke sjangerlære, men skal være skrivetrening og inspirasjon, forteller Tor Martin.
– Min erfaring er kanskje verdifull for elevene. Jeg tror den kan virke både inspirerende og avskrekkende, legger han til.
Les mer om Vefsn folkehøgskole
Brødrene synes ikke det er rart at folkehøgskolene har økt i popularitet de siste årene, og at man på landsbasis opplever søkervekst og fulle skoler. Også Vefsn folkehøgskole startet dette skoleåret med proppfulle hus.
– Det er fint at ungdommer velger et år på folkehøgskole. Her kan man senke pusten litt, og få pause fra karakterer og annet press, sier Tor Martin.
– Samtidig får man bryne seg på mye annet, legger han til.
– Videregående har blitt mye mer press enn det vi opplevde da vi gikk der, sier Aleksander, og understreker at han tror det er nødvendig med en pause for mange etter å ha fullført videregående opplæring.
– På folkehøgskolen får man bryne seg på livet. Det har de aller fleste veldig godt av, sier han.
Selv er Aleksander ikke i tvil om at hans år på Fana folkehøgskule var med på å forme han som person.
– Et slikt år kan vanskelig sammenlignes med noe annet. Mange av oss kom nok til folkehøgskolen som den vi trodde vi var, og reiste som en annen, sier Aleksander.
– Du går ikke på folkehøgskole for å bli noe, men for å bli noen, sa rektor. Det er i grunnen en veldig god oppsummering, sier Tor Martin.
– Jeg blir provosert når jeg leser om folk som tror at folkehøgskole er bare tøfler og kassegitar. For meg var det alt annet enn det, sier Aleksander.
Begge er de enige om at lærere på folkehøgskolen setter spor. Og de synes det er en fin tanke at flere tusen mennesker går rundt med en god følelse for Vefsn og Mosjøen etter et folkehøgskoleår her, som det de selv har fra Fana og Bergen.
– Jeg husker spesielt godt læreren Harald Lyngtun, sier Tor Martin.
– Han var både friluftslivslærer og inspektør, og jobbet på Fana i en årrekke. For meg står fremdeles Harald som et ansikt på norsk folkehøgskole, legger han til.
– Spesielt stas var det derfor da jeg i mars for to år siden var tilbake på skolen og holdt foredrag. Da kom Harald innom for å høre på meg, smiler han.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.