Iris (20): Folkehøgskolen har lært meg mer om hvordan jeg har lyst å leve livet fremover

Hvorfor ville du gå på folkehøgskole i år?

– Da jeg nærmet meg slutten på videregående visste jeg to ting om framtida, og det var at jeg ikke ville studere, og at jeg ville gå på folkehøgskole.

Jeg synes at videregående var veldig tungt, og mye av tiden min ble brukt på å være utbrent, lite sosial og det å konstant føle at jeg ikke strakk til. Selv om jeg gikk musikklinja merket jeg at jeg hadde mistet gleden av å være kreativ – nå var det noe jeg måtte i stedet for noe jeg ville.

– Jeg vurderte aldri militæret eller det å ta et friår, fordi jeg ville drive med noe jeg var glad i. Det at jeg valgte å gå folkehøgskole er også et valg som jeg tror har blitt påvirket av familien min. Mamma har snakket om hvor bra det er helt siden jeg var liten, og har i stor grad oppmuntret det valget. Søskenbarnet mitt gikk på Romerike for en god stund tilbake, og har sagt at det var et av de beste årene i hennes liv.

Når bestemte du deg?

– Jeg bestemte meg høsten 2021, og søkte med en gang det gikk an i november. Siden jeg uansett skulle gå folkehøgskole, søkte jeg på fire forskjellige for å finne ut hvilke muligheter jeg hadde.

Hva liker du best med undervisninga på folkehøgskolen?

– Jeg føler at man blir sett på en folkehøgskole, og at undervisningen i stor grad kan tilpasses hvor du ligger hen i løpet selv. Om jeg skal trekke frem noe er det å kunne leke seg med faget! Å utforske med nysgjerrighet og frie rammer rundt seg.

Det er lov å gjøre feil. Terskelen er lav, og jeg føler at alle kan si det de sitter inne med – både på godt og vondt.

– Vi har jo en undervisningsplan, men mye av innholdet har vi fått lov å forme sammen som en klasse. Ikke minst har man lærere som virkelig brenner for faget sitt og gjør hele undervisningen bedre. I tillegg er jeg utrolig takknemlig for å ha hatt et år hvor jeg kan fokusere på en ting, nemlig det å være kreativ.

Hvordan har du endra deg etter at du begynte på folkehøgskolen?

– Alt har endret seg, om jeg skal være helt ærlig. Jeg har lært utrolig mye om meg selv dette året. Folkehøgskolen har lært meg mer om hvordan jeg har lyst å leve livet fremover.

Før pleide jeg å være veldig stresset, bekymret og nervøs. Nå er jeg plutselig blitt ganske spontan og fri. Jeg er ikke like redd for å ta sjanser, og tør å bevege meg utenfor komfortsonen min.

– Jeg var elevrådsleder på folkehøgskolen, og fikk holde en tale på avslutningen vår. Da leste jeg et utdrag av dagboken min, skrevet ca 2 uker før vi sluttet:

“Jeg vil ikke slutte på Romerike, men jeg vet at det snart kommer en dag hvor jeg faktisk må gjøre nettopp det. Jeg lurer på om man slutter å føle seg like uovervinnelig når man blir voksen-voksen. Jeg vil ikke slutte å løpe rundt i storbyer om kveldene, jeg vil ikke slutte å tulle, jeg vil ikke slutte å ønske at jeg kunne fryse øyeblikk i livet, jeg vil ikke slutte å dumme meg ut, fjase, ta spontane valg, jeg vil ikke slutte å være litt modigere for hver dag som går”.

Hva tenkte du om folkehøgskole før du begynte, og stemte det?

– En av de stereotypiene jeg hørte var at man finner mange raringer på folkehøgskole. Det er sant, men er vi ikke alle litt rare innimellom? Folk er seg selv, og det er det som teller.

– Det jeg også var redd for var at jeg aldri kom til å få slappet av, siden man bor så tett på hverandre. Det stemte, men etter hvert innså jeg at det ikke hadde så mye å si. Det var egentlig ganske koselig å ha mange rundt seg til enhver tid, fordi alle vil hverandre vel på folkehøgskolen.

– Den positive stereotypien er vel for eksempel at mange anser folkehøgskolen som det beste året i livet sitt. For å være helt ærlig trodde jeg ikke at det kom til å gjelde for meg. Jeg ville ikke legge for mange forventninger i året. Men så viste det seg at det ble det fineste året i livet mitt også.

Hva skal du etter folkehøgskolen?

– Jeg har planer om å flytte til Oslo og bo i kollektiv med gode venner fra folkehøgskolen. Nå føler jeg meg klar for å studere, men jeg er ikke sikker på hvor jeg ender opp. Men jeg er sikker på at det blir noe kreativt.

Har året på folkehøgskole vært en god forberedelse på det du skal etterpå? 

–  Jeg har blitt en bedre sanger, skuespiller og danser i løpet av året. Likeså vil jeg si at jeg har blitt mye bedre på å samarbeide med andre i et ensemble. Jeg føler meg rett og slett mer “rutta” for et liv i denne bransjen, som ikke akkurat er verdens enkleste. Så er det jo det menneskelige ved å gå på folkehøgskole. Ja, man lærer mye om seg selv, men minst like mye om andre.

I år var slagordet på Romerike: “Menneske først. Alt annet etterpå”. Jeg føler at jeg virkelig har fått kjenne på hva det betyr. Å være tolerant, ha respekt og være åpen mot andre er jo selve grunnlaget for livet videre. Hva kan vel være bedre enn det?