Synne Vo: – Hadde aldri skrevet låter før jeg begynte på folkehøgskolen

For fem år siden gikk popartisten Synne Vorkinn (24), også kalt Synne Vo, på poplinja på Trøndertun folkehøgskole. På videregående hadde hun realfag, og hadde kun drevet litt med musikk på siden. Planen var egentlig å begynne å studere medisin med en gang, men moren mente hun burde utnytte tiden å gjøre noe annet først.

– Jeg tenkte at et år på folkehøgskole var en fin måte å «avslutte» musikkarrieren min på, sier Synne.

Slik ble det ikke. Etter året på Trøndertun har Synne blitt en fremadstormende popartist. I dag har hun en platekontrakt med Warner Music.

I tillegg til sine egne låter har hun vært med på å lage flere hits, blant annet Chris Holsten-låtene «Smilet i ditt eget speil» og «Bare når det regner», som har over 40 millioner av avspillinger på Spotify.

– Folkehøgskoleåret var helt fantastisk. Jeg fikk drive med musikk på en mer leken måte, i tillegg til at alle rundt meg var interessert i det samme, sier hun.

– Jeg møtte mange som ønsket å satse på musikk, og da ble jeg inspirert til å gjøre det samme.

Begynte å skrive låter

I løpet av året på folkehøgskolen var elevene mye i studio, skrev låter og spilte dem inn. I tillegg reiste de rundt og spilte konserter. Hver tirsdag holdt de en felles konsert der alle fikk vise frem låtene de hadde skrevet. Synne hadde aldri skrevet låter tidligere, men fikk prøvd seg på skolen.

– Jeg kommer fra en liten bygd og visste ingenting om musikkproduksjon og liknende. Lærerne på skolen var tidligere aktive musikere og plutselig føltes det mindre fjernt å drive med musikk, sier hun.

Ville satse musikk

I løpet av folkehøgskoleåret bestemte Synne seg for at hun likevel ville gi musikkarrieren en sjanse. På folkehøgskolen skrev hun låten «Lær meg å leve», som en lærer hjalp henne å gjøre ferdig. Låten ble gitt ut da hun flyttet til Oslo etter folkehøgskolen og ble raskt listet på P1.

Da hun flyttet til Oslo hadde hun med seg et band fra folkehøgskolen.

– Det var fint å fortsatt ha det nettverket, men det var vanskelig å komme innenfor musikkmiljøet. Jeg prøvde hardt, banket på dører og kom med på et par låtskrivingcamper her og der, sier hun.

I løpet av det andre året i Oslo kom hun inn på en musikkskole. Da løsnet det også i større grad for musikkarrieren. Hun avsluttet skoleåret med 150 ferdigskrevne låter og en klarere ide om hva artistprosjektet hennes skulle være. Etterpå fikk hun platekontrakt med Warner i Oslo, og en publishing-avtale med et forlag som låtskriver.

– Jeg begynte å bruke mye tid i et studio i Oslo og fikk bedre forutsetninger siden folk hadde begynt å høre musikken min. I tillegg til at jeg hadde et plateselskap i ryggen, sier Synne.

Ballen begynte å rulle, og etter hvert fikk hun delta på låter med andre artister.

– Det første året i Oslo etter folkehøgskolen var ganske tøft. Nå oppfatter jeg musikkbransjen som åpen og hyggelig, men da jeg ikke hadde noe å referere til og ingen hits, var det vanskelig å komme inn hos de riktige folkene, sier hun.

Artist på fulltid

I dag er Synne Vo artist på fulltid. Hun går i studio hver dag og lager låter om livet og annet. Av og til gjør hun intervju og fotoshooter. For andre år på rad er hun nominert til P3 Gull, denne gangen som «Årets artist» sammen med blant andre Karpe og Undergrunn. 

– Jeg føler meg veldig heldig som får drive med hobbyen min, sier hun.

Hun liker alle prosessene av artistjobben og bruker egne erfaringer som andre kan kjenne seg igjen i. I år har hun hatt sin første festivalsommer.

– På folkehøgskolen trodde jeg absolutt ikke at jeg kom til å klare å leve av musikk, sier Synne.

– Hva ga folkehøgskolen deg?

– Først og fremst ga den meg et sosialt nettverk. Selv om musikkbransjen er en sosial bransje kan det også føles ensomt.

– Jeg møtte bestevenninnen min Hedda på Trøndertun, og i dag er vi nærmest samboere. I tillegg fikk jeg ambisjoner ved å være i et miljø med folk som delte de samme drømmene som meg.

Det spesielle med folkehøgskole er ifølge Synne, at man blir en del av en boble.

– Man er 150 elever som bor sammen på et internat, går på skole sammen og henger hele tiden. Man blir utrolig godt kjent og jeg møtte mine aller beste venner der. For min del var det fruktbart både sosialt og faglig.

Ga seg ikke

– Folkehøgskoleåret var veldig fint. For meg var det den beste måten å takle overgangen fra videregående til voksenlivet, sier hun.

Mange ønsker å leve som artist, men får det ikke til. Synne synes det er vanskelig å si hvorfor det gikk bra med henne, men tror først og fremst det var fordi hun ikke ga seg.

– Av og til tenker jeg på det første året i Oslo etter folkehøgskolen og forstår ikke at jeg orket å stå i det. Jeg sendte tusen e-poster nesten uten svar, og de svarene jeg fikk var negative. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke fikk en selvtillitsknekk, men jeg følte nok jeg hadde noe å komme med, sier Synne.

Synne synger på dialekt. På Trøndertun bestemte hun seg for å synge på norsk, siden hun innså at det ville bli tøft å slå gjennom ved å synge på engelsk.

– Jeg er ikke Norges beste sanger, så det var uaktuelt å synge på engelsk. Å synge gudbrandsdøl gjør det enklere å skille seg ut, sier hun.

Ikke vær redd for å drømme

For å slå gjennom som artist må ha litt flaks, men når flaksen først kommer må man være forberedt, sa en lærer på Trøndertun til Synne.

I et av fagene på folkehøgskolen hadde de en lærer som var opptatt av at elevene ikke skulle være redde for å drømme. Alle fikk utdelt en glitterbok, der skulle de skrive ned hvor de ønsket å være om fem år.

– Jeg skrev det livet jeg lever i dag, selv om det føltes helt fjernt da. Jeg ville leve av musikken, skrive låter og ha et management og en platekontrakt jeg trives med, sier Synne.