- Her er vi ikke annerledes

– Det er sykt deilig å være et sted hvor all maten er ok for oss å spise. Det er utrolig uvant å ikke måtte spørre om egne alternativer, sier Aleksandra Slettevold (16) fra Oslo.

Hun er på ungdomskurs for andre gang, og synes dagene på folkehøgskolen er både morsomme og innholdsrike.

– Vi har vært på malekurs, støpt telysholdere i sement og bakt mye godt, smiler hun.

Venninnen Marie Homme Kristensen (15) fra Arendal nikker ivrig. De 60 deltagerne på kurset har hatt travle dager, og valgt nye aktiviteter hver dag.

– Det er fint å møtes et sted hvor vi kan dele erfaringer vi har felles. Mange av oss opplever jo mye av det samme i hverdagen, sier Marie.

Innimellom aktiviteter er det foredrag med både ernæringsfysiolog, lege og forsker, i tillegg til samtalegrupper med faglig innhold.

– Her på folkehøgskolen blir vi møtt veldig ulikt andre steder. Det er stor forståelse for hva cøliaki er – og så får vi hele tiden sykt god mat, stråler jentene.

På bakekurset har de selvfølgelig bare glutenfrie oppskrifter.

Les mer om Elverum folkehøgskule

Mer rustet for livet

På folkehøgskolen ligger ingen på latsiden. Det er omtrent like mye liv på tunet og i gangene som gjennom resten av skoleåret. Folkehøgskolelærere underviser deltakerne i alt fra dans og musikkvideoproduksjon til kunst og ekstremsport. For 24. år på rad møtes ungdom med cøliaki til sommerkurs på Elverum.

– Jeg tror deltakerne går herfra med litt mer selvtillit, og mer rustet til å takle livet. Folkehøgskole er både undervisning, og alt som foregår innimellom, sier rektor Per Egil Andersen på Elverum folkehøgskule.

– Vi startet med en felles blåtur, hvor ideen er akkurat den samme som ved starten av et folkehøgskoleår. Vi blir fort kjent gjennom aktiviteter, leker og konkurranser som alle må være med på, sier rektor Per Egil Andersen.

Han er kursets far og primus motor for alt som foregår disse dagene.

– Kurset har både sosiale mål og kunnskapsmål. Det er viktig at ungdommene reiser herfra med litt mer kjennskap til egen diagnose, samtidig som de får kunnskap og ferdigheter til å takle hverdagen bedre. Det får de for eksempel gjennom bakekurs og motivasjonsforedrag, sier Per Egil.

– Dessuten er de sosiale målene viktige. Her møter de andre i samme situasjon som seg selv, og kjenner ikke på det å være annerledes. De kommer til et sted hvor de kan spise alt som står på bordet, fortsetter han.

– De sosiale målene for kurset er viktige. Her møter de andre i samme situasjon som seg selv, og kjenner ikke på det å være annerledes, sier rektor Per Egil.

Les også: Nesten like stort som julaften

Komprimert folkehøgskole

Oppgaver og utfordringer har stått i kø. Noen synes juving og testing av riverboard har vært mest spennende, mens andre trekker frem baking som mest lærerikt. Seks ivrige jenter svetter inne i varmen, og har lært både salsa og mer funky danserytmer. På ni undervisningstimer har andre deltagere skrevet og spilt inn en egen sang – og laget musikkvideo til den.

– Dette har vært en mini-folkehøgskole på fem dager. Vi startet med en felles blåtur, hvor ideen er akkurat den samme som ved starten av et folkehøgskoleår. Vi blir fort kjent gjennom aktiviteter, leker og konkurranser som alle må være med på. Det er lett å merke hvordan stemningen endrer seg etter et lite døgn. Man blir kjapt knyttet sammen gjennom teambuilding, sier Per Egil.

Kursdagene avsluttes med festkveld. Etter en bedre middag i matsalen, med både taler og underholdning, er det programkveld i gymsalen. Det skal kåres en glutenfrimester, og deltakerne viser frem hva de har lært disse dagene. Gruppevis har alle vært med på å dikte sanger om cøliaki. For mange er det første gang de står på en scene. Om nervøsiteten er til stede i forkant, er mestringsgleden desto større etterpå. Til trampeklapp fra salen lyser det i øynene på ungdommene.

Seks ivrige jenter svetter inne i varmen, og har lært både salsa og mer funky danserytmer.

– Dette er en komprimert folkehøgskoleopplevelse. Deltagerne bor her, og det er rom for mange sosiale møtepunkt mellom foredragsholdere og deltakere. Vi starter dagene med morgensamling, og om kveldene er det kortspill og allsang i peisestua. De får rett og slett fem folkehøgskoledager, sier Per Egil.

Les også: Mestringsfølelse på folkehøgskolekurs

Motivasjon og glede

Et motivasjonsforedrag fungerer som avslutning på ungdomskurset og starten på familiekurset. «Happiator» Arnt Sæther snakker om glede, mental innstillig og hvordan best mulig leve med egen diagnose. Det treffer godt i en sal hvor alle har kjent på kroppen det å føle seg annerledes eller utenfor. Selv om opplevelsene er felles, er egen innstilling det eneste man kan gjøre noe med i hverdagen.

Måltider er en viktig del av sommerkurset. – Det er sykt deilig å være et sted hvor all maten er ok for oss å spise, sier ungdommene.

– Det er så mange å treffe her som har det på samme måte som oss, sier Rudi Nikolaisen.

Han er far til Sofie på 13 som har cøliaki, og familien deltar på kurset for åttende år på rad. De synes det er flott at stadig nye familier finner veien til Elverum, hvor det i år er rekord med over 140 deltagere.

– Vi lærer stadig nye ting om både forskning og sykdommen, og ikke minst lure tips til hverdagen. Det er veldig sosialt å være her, og vi har hatt stor nytte av for eksempel bakekurs, fortsetter han.

– Det er så mange å treffe her som har det på samme måte som oss, sier Rudi Nikolaisen. Her sammen med datteren Sofie (13) som har cøliaki.

Også på dette kurset er foredrag med ernæringsfysiolog og forskere en viktig programpost, sammen med erfaringsutveksling og samtalegrupper,

– På de åtte årene Sofie har hatt diagnosen har det skjedd veldig mye, og tilbudet i de fleste matbutikker har blitt mye bedre. Likevel blir denne uka en slags «friuke». Her trenger man ikke tenke på hva som blir servert, for alle kan spise alt, sier Rudi.

– Det gjør at man kan utfordre seg litt selv, og tørre smake på nye ting som vi ikke pleier spise hjemme. Noen triks har vi også tatt med oss herfra, legger han til.

Samarbeid med cøliakiforeningen

Både ungdomskurset og familiekurset arrangeres i samarbeid med Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU) og Norsk cøliakiforening. Bakekurs og foredrag om kosthold og ernæring står foreningene for, mens folkehøgskolen setter sammen program, underviser i ulike aktiviteter og har aktive lærere og kjøkkenpersonell hele uka. Kursene rapporteres inn som kursvirksomhet, såkalte «kortkurs», med deltakerne som tellende elever. En ordning som det har vært stor politisk uenighet om de siste årene.

– Dette er viktige kurs som jeg synes vi skal kjempe for å få beholde. Spesielt de som er beregnet på utsatte grupper. Cøliaki-kursene er slike eksempler, men også viktige kurs for blant annet funksjonshemmede, sier Per Egil.

– Kortkursene skal være intensive folkehøgskolekurs. Man skal bo på skolen, spise alle måltider her, og delta på både faglige og sosiale aktiviteter. Det betyr at det skjer mye danning mellom programpostene, sier Per Egil.

– Kortkursene skal være intensive folkehøgskolekurs. Man skal bo på skolen, spise alle måltider her, og delta på både faglige og sosiale aktiviteter. Det betyr at det skjer mye danning mellom programpostene, fortsetter han.

Det er heller ingen tvil om at både ungdommer og familier trives på skolen. En av sangene på avslutningsfesten oppsummerer det ganske tydelig:

«Det er digg vær, vi har det gøy med hverandre, vi er glutenfri – og livet er fett!»