Urimelig forslag til kutt i støtten til folkehøgskolene

Dette brevet er sendt til alle politikerne på Stortinget 

Åpent brev til Stortinget

Folkehøgskolene er et viktig og virksomt supplement i det norske utdanningssystem. Regjeringens forslag til reduksjon i støtten på tilsammen 35 millioner kroner er dramatisk for folkehøgskolene og framstår som lite gjennomtenkt og urimelig for skolene og elevene.

Kutt-forslaget er todelt. Det ene er kutt i det direkte tilskuddet til folkehøgskolen på ca. 22.7 millioner kroner. Regjeringen vil at dette skal tas fra korte kurs for at folkehøgskolene skal fokusere på lange kurs. Lange kurs utgjør i dag 90 prosent av folkehøgskolenes virksomhet. To folkehøgskoler, Nestor seniorutvikling i Vestfold og Nordnorsk Pensjonistskole i Nordland, har tillatelse til kun å tilby korte kurs. Over natten og uten varsel og tid til omstilling mister de driftsgrunnlaget sitt.

Størstedelen av tilskuddet til folkehøgskolene beregnes ut fra gjennomsnittet av det godkjente elevtallet for de tre foregående år. Kortkurselever omregnes til årselever. Eneste måten å redusere tilskuddet til kortkurs på er å redusere uttellingen i omregningstabellen med tilbakevirkende kraft til 2011. Dette har ikke skjedd tidligere og er uakseptabelt.

Skolene har lagt opp sin virksomhet etter gjeldende regelverk. Hadde skolene visst at dette skulle endres, hadde de selvfølgelig innrettet sin virksomhet annerledes. I stedet sitter de igjen med svarteper. Uten reversering av forslaget blir resultatet et kutt i all virksomhet ved skolene. Dette er i strid med folkehøgskolelovens bokstav om at skolenes tilskudd hvert år skal justeres med kostnadsutviklingen. I tillegg til de to skolene for seniorer, vil fem seks andre folkehøgskoler, som alle i god tro og med de beste intensjoner og helt etter lov og forskrift har sørget for livgivende, livslang læring – til alle, uavhengig av alder, kjønn og stand, antagelig måtte legges ned.

Skal man likevel følge intensjonen i regjeringens forslag, skal skolene erstatte kortkurs med langkurs. Da må støtten opptjent ved kortkurs fortsatt tilfalle skolene – for å drive mer/flere langkurs! Det gir ikke mening å bare fjerne støtten. Som vi ved flere anledninger har tatt opp med Kunnskapsdepartementet, er vi selvfølgelig villige til å drøfte forskriftene for kortkurs, men da med blikk framover i tid, slik at skolene har et minimum av sjanse til å omstille seg.

Helt skoleår – må beholde rett til full studiefinansiering

I tillegg til å redusere tilskuddet og dermed forutsetningene for allerede hardt pressede skoler til å drive gode folkehøgskoler, vil regjeringen også redusere studiestøtten med én måned for folkehøgskoleelever – som igjen vil ramme de som trenger det mest.

Elever ved folkehøgskoler har akkurat like langt skoleår som andre årsstudier. Dette er bakgrunnen for at et enstemmig storting i 2003 vedtok at folkehøgskoleelever selvfølgelig skal ha samme mulighet for studiestøtte som alle andre.

Øyvind Brandt

Intet er endret siden den gang. Folkehøgskoleelever starter på skolene i august og går fram til jul – minst like lenge som alle andre. Også vårhalvåret strekker seg over fem måneder. Elvene har obligatorisk undervisning seks dager i uken – også på ettermiddager og kveder. Det er derfor uforståelig at muligheten til studiestøtte for folkehøgskoleelever skal særbehandles negativt. I tillegg bor elevene på skolen, som oftest ligger på mindre steder, og har derfor ingen mulighet til å jobbe ved siden av skolen.

Vi appellerer til alle politikere om å nulle ut kuttforslaget, og heller invitere til drøftinger om eventuelle endringer i forskrift for kortkursene, og med tid til å omstille seg.

På den måten kan skolene fortsette å bidra til at mange unge i vårt samfunn utvikler ny og komplementær viktig kunnskap og kompetanse, og finner motivasjon og retning for sine liv, også i studier og jobb, til glede og gavn for den enkelte og for samfunnet. Beregninger fra Senter for Økonomisk Forskning viser at for hver ungdom som gjennomfører videregående skole sparer samfunnet store beløp. Undersøkelser tyder på at folkehøgskolen bidrar til at mange unge finner tilbake motivasjonen for utdannelse – en gevinst som lett blir større enn den samlede bevilgningen til folkehøgskolen.

Øyvind Brandt    Odd Arild Netland

Leder                      Daglig leder