De tre kokkene på Nordmøre folkehøgskule har til sammen 57 års fartstid på kjøkkenet – og stortrives. – Her må vi stadig fornye oss i takt med ungdommen, sier de.
Tekst: Marit Asheim
– Jeg synes det har blitt mer og mer fokus på mat blant ungdom de siste årene, sier Wenche D. Gjeldnes. På kjøkkenet på Nordmøre folkehøgskule har kokkene merket hvordan elevenes interesse for kosthold og trening påvirker også deres hverdag.
– Vår utfordring er å stadig fornye oss og finne oppskrifter på det som elevene synes er godt, sier Brit Marie Væge.
– Jeg tror det er med på å holde oss yngre, smiler hun.
– Er det noe alle har en mening om, så er det kjøkkenet. Mat engasjerer, sier Kristin Saurstrø Moen.
Ikke bare har elevenes engasjement for kosthold økt de siste årene, de har også blitt mer bevisst på at de ønsker seg mat som er laget fra bunnen.
– Vi merker et stort fokus på at ting skal være ekte, sier hun.
Dermed har også kjøkkenet fornyet seg. Stadig flere matallergier og ønsker gjør også menyen på skolen mer variert. Hver gang det serveres middag er det minst fire forskjellige retter på bordet, noen ganger også så mange som seks.
– Mattrender endres fra år til år, og vi følger etter. De siste årene har vi vært på flere kurs og fått mange nye tips, sier Brit Marie.
– Spesielt stas er det når elevene kommer med ønsker på retter de kan tenke seg å få til middag. Falafelboller er for eksempel det siste vi har laget på den måten, legger hun til.
Og elevene titter ofte innom kjøkkenet. Enten med spørsmål til dagens meny, for å si takk, eller bare for å slå av en prat.
– Vi er ikke lenger bare «dem på kjøkkenet», men merkbart også en del av skolemiljøet. Det er mange mannlige lærere på skolen, så en del elever synes nok også det er fint å komme innom oss for å spørre om råd innimellom, sier Wenche.
– Her er døra alltid åpen. Vi blir godt kjent med elevene i løpet av et år, sier hun.
Som på folkehøgskoler flest serveres det fire måltider om dagen på Nordmøre. Elevene er delaktige i både forberedelser og oppvask.
– To og to elever har kjøkkentjeneste hver uke. Da er de med på å forberede måltider med for eksempel å hakke salat, skrelle poteter, legge opp pålegg – eller ta oppvasken etterpå. På den måten blir også vi bedre kjent med enkeltelever, og det er enklere å komme innom oss med spørsmål senere, sier Kristin.
Hver dag bakes det ferske brød som serveres til lunsj. Skolen har også innført både «kjøttfri mandag» og «brødfri dag» – begge deler på initiativ fra elevene. I stedet for brød serveres det disse dagene yoghurt, kornblandinger, grøt og frukt til frokost.
– Hver fredag starter også med en bedre frokost, etter at elevene har vært på morgentur. Da får de ferske rundstykker, egg og bacon eller kakao for eksempel, sier Wenche.
– I ni måneder er dette hjemmet til elevene, da skal de også trives her, sier hun.
Kjøkkenet brukes i tillegg til valgfag noen kvelder i uka. Italiensk kjøkken er for eksempel noe som har falt i smak hos elevene, og da er det rektor som har ansvar for grytene.
– Elevene her er godt fornøyde med maten. Innimellom prøver vi også å ta vare på tradisjoner, så hvert år serverer vi både «sildball» og «kjøtt og påsse». Elevene blir engasjert i tradisjonskosten, googler og leser seg opp på hva det er, forteller Kristin.
Den siste uka før jul er det forberedelser til julebord og avslutningsfest på folkehøgskolen. Elevene får selv velge hva de vil være med å planlegge, enten det er program, pynting, underholdning, servering eller matlaging. 14 elever var i år på kjøkkenet denne uka.
– Her fikk de være med å lage alt fra sylteflesk til krumkaker, ribbe og gode desserter, forteller Brit Marie.
– Mange av elevene har aldri vært med på slike juleforberedelser tidligere, og synes det er veldig stas å få lære. Vi spiller julemusikk på kjøkkenet og koser oss mye sammen, sier hun.
På festkvelden sto alt fra hjemmelagde desserter til andebryst, waldorfsalat og tradisjonell juleribbe med tilbehør på langbordet i matsalen.
– Det var nesten andektig å se blikket til elevene da de kom inn i matsalen den kvelden. For mange var det nok stort å se hva de hadde vært med på, sier Brit Marie.
– Å jobbe frem til et mål på den måten sammen med elevene er veldig gøy. Vi trives veldig godt her! Det er ikke for ingenting at vi har jobbet her så lenge, legger hun til.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.