På Hadeland folkehøgskole er det hver dag minst fire ulike alternativer på middagsmenyen. – Vi tar elevenes ønsker og dietter på alvor, sier kjøkkenleder Marianne Olerud.
Tekst: Marit Asheim
– Mange av elevene våre er veldig opptatt av både kosthold og trening. Det tar vi på alvor, sier Marianne Olerud. Sammen med kollega Øyvind og en lærling har hun de siste årene lagt mye omsorg i maten som serveres på Hadeland folkehøgskole.
– Vi har blitt kjent for å lage mat fra bunnen av. For snart tre år siden gjorde de veldig om på kjøkkenet her. All ferdigmat og halvfabrikkerte varer fra TORO ble fjernet. Nå har vi stort fokus på økologisk mat, mest mulig grønnsaker til hvert måltid, og ulike hjemmelagde alternativer for elevene, sier hun.
– Nærmere en tredjedel av elevene våre er vegetarianere eller veganere. Det tar vi selvfølgelig på alvor! Det er viktig at også disse elevene får i seg riktige næringsstoffer gjennom kosten. I tillegg er det ulike matallergier i elevflokken, som laktose eller gluten. Da gjelder det å tilpasse maten vi lager basert på dette, sier Marianne.
På kjøkkenet bruker de derfor mest kokosmelk og ulike alternativer til hvete. På den måten blir det færre kjeler å håndtere på en gang.
– Vi er veldig fleksible, og ber ofte elevene om tips til hva de ønsker seg på menyen. Spesielt i vegetar- og veganerkosten kan det være en utfordring å få til rikelig med variasjon. Da er det fint med kreative elever, sier hun.
Kjøkkenet har derfor satt ut en egen forslagskasse hvor elevene kan komme med ulike ønsker eller forslag, enten det er oppskrifter, nye matretter eller favoritter de ønsker seg inn på menyen.
– Det er spennende å samarbeide med elever på denne måten, og de er veldig fornøyde med måten de blir møtt på. Vi har også en egen «testkanin» i elevflokken. Hun er ofte innom kjøkkenet og gir oss ærlige tilbakemeldinger på nye ting vi prøver ut. På den måten lærer også vi mye, sier Marianne.
– Jeg er stolt av yrket mitt, og vi på kjøkkenet legger sjela vår i den jobben vi gjør. Det er viktig for oss at elevene er fornøyde, sier Marianne.
På en folkehøgskole hvor elevene bor og spiser alle måltidene sine i ni måneder, blir også både mat og spisesal viktige trivselsfaktorer.
– Vi får mange positive tilbakemeldinger fra fornøyde elever. De takker for god mat, og flere titter ofte innom i løpet av dagen og er nysgjerrige på hva vi lager. Noen ganger ligger det også hyggelige lapper med takk i forslagskassa, sier Marianne.
Hver morgen bakes det brød, og det er egne vegetar og veganalternativer til hvert eneste måltid. Flere av påleggene på lunsjbordet er også hjemmelaget. Spesielt hummusen de lager på kjøkkenet er populær.
– Til frokost serverer vi tre ulike grøtvarianter: en proteingrøt, et glutenfri grøt og en grøt laget på hele havrekorn. Disse havrekornene har ligget i bløt over natta, og gir en mye kraftigere havregrøt enn den tradisjonelle, sier Marianne.
I tillegg baker de eget knekkebrød, lager egen müsli, og serverer frukt og grønnsaker til hvert måltid.
– Vi er i tett dialog med elevrådet, som stadig kommer med tilbakemeldinger og ønsker. Jeg tror tett elevkontakt på den måten er viktig på en folkehøgskole. Da er det også lettere for oss å utvikle oss. Jeg lærer stadig noe nytt, sier Marianne.
En av klassene på skolen er også med på kjøkkenet en fast dag i uka. Her lærer de å komponere en meny, og ser stadig nye sammenhenger mellom trening og ulike komponenter i kostholdet.
– Elevene er veldig interesserte, og det er gøy å ha dem med seg på kjøkkenet. Hver dag er vi i tillegg ute i spisesalen og presenterer dagens mat og hva den inneholder. Jeg merker at bevisstheten rundt hjemmelaget mat øker en del for elevene gjennom året, sier Marianne.
Blant favorittene til elevene er rødbetburgere og gulerotmedaljonger. De har blitt klassikere som ofte går igjen. Skolen har også en egen urtehage. På den måten kan salt i kosten enkelt erstattes med andre kryddersmaker.
Bendik, en av årets elever, har flere allergier og en utfordrende diett. Han kan ikke få fullrost kjøkkenet på Hadeland:
– Kosthold var viktig for meg i forkant ved valg av folkehøgskole. Her er det rett og slett fantastisk, kjøkkenet på Hadeland innfrir i aller høyeste grad. De ansatte viser en genuin interesse, og passer på at jeg får i meg riktig mat. Det kaller jeg omsorg. Her serveres ordentlig mat fra bunnen – ikke fra papp, sier han.
Oppskrifter fra Mariannes kjøkken:
Hummus:
1 liter kikerter
3 ss tahin
1 liten bunt persille
saften av 1 sitron
1 hvitløk
garam masala
gurkemeie
Kjøres i blender og spe med kokevannet til ertene.
smakes til med litt olivenolje og eventuelt litt salt.
Muslibar næringsbombe:
2,5 dl havregryn
2,5 dl kokosmasse
1,5 dl malt quinoa
1 dl sesam frø
1 dl solsikkekjerner
1 dl gresskarkjerner
2 dl hakkede dadler eller aprikos
50 gram smør
40 gram kokosfett
0,5 dl økologisk honning
Dekk en form med bakepapir. Rist havregryn, kokos, sesamfrø, solsikke
kjerner og gresskar kjerner lett ved moderat temperatur i en tørr stekepanne.
Kun til du kjenner en nøtteaktig lukt, ca 56
min. Avkjøl og tilsett hakkede
dadler eller aprikoser. Smelt smør og kokosolje ved svak varme i en lav kjele
og tilsett honning. Rør i i 23
minutter til det er godt blandet. Quinoa males på
blender. Tilsett det tørre, og bland godt. Spre deigen utover formen. og press
hard med en metallskje. Avkjøl og del opp med pizza kniv. Holdbar i luft tett
boks i kjøleskapet i ca en uke.
Tips: varier med forskjellige nøtter og frø, sjokolade, kanel eller chili.
Passe fint som snack før, under og etter trening eller som et lett mellom
måltid.
Hjemmelaget knekkebrød med karve:
1 kg solsikke kjerner
250 g sesamfrø
250 g linfrø
250 g havregryn
2 ss salt
2,5 liter vann
8 ss fiberhusk
smak til med karve eller andre urter.
Mal halvparten av havregrynene i en blender.
Bland alt sammen til en tynn røre og la stå i 15 min.
Fordel røren jevnt på 5 stekeplater dekt med bakepapir.
Bruk formfett over og under papiret.
Stekes på 160 grader i 15 min. Del opp med pizzahjul i passe biter. Stek videre
i 45-60 minutter til de er sprø. Avkjøl på rist.
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Noen bestemmer seg tidlig for hvilken skole eller linje de vil gå…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Vi forklarer prosessen, fra søknad til skolestart.
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.