Sigrid hadde gode karakterer fra videregående, og følte hun måtte starte rett på tunge studier der hun fikk bruk for dem. Det ble en tøff erfaring. Et halvt år på folkehøgskole skulle snu opp ned på fremtidsplanene.
– Etter videregående flyttet jeg til Trondheim for å starte på fysioterapistudier, forteller Sigrid Strandbakke fra Gjøvik.
– Jeg visste ikke helt hva jeg ville, og hadde vurdert et friår. Samtidig sa jeg til meg selv at jeg måtte prioritere å komme inn på studier. Karakterene mine fra videregående var gode, og jeg følte jeg måtte bruke dem.
Den første tida i Trondheim ble vanskelig for Sigrid. Hun var sliten etter videregående, og studiet var krevende. Til slutt orket hun ikke mer.
– Jeg hoppet av studiet og begynte å jobbe i stedet. Samtidig tok jeg noe mer matte enn det jeg hadde fra før. Jeg gikk til karriereveiledning og tenkte at ingeniørstudier ville passe meg bedre, sier hun.
Neste høst startet hun på Ingeniørvitenskap og IKT. Et integrert masterprogram på NTNU.
– Jeg var nok fortsatt ganske usikker på hva jeg egentlig ville, men følte jeg måtte prøve på nytt. Studiet viste seg å være veldig krevende. Det var tung teori, og jeg måtte jobbe mye på skolen, forteller Sigrid.
Det neste året ble tøft. Sigrid jobbet bare med fag, og slet med å finne noen hobbyer eller andre nettverk hun kunne komme inn i. Lange økter på lesesalen ga henne ingen motivasjon eller mestringsfølelse.
– Jeg hadde det ikke bra, og klarte ikke se for meg hvordan jeg skulle holde ut i hele fem år, sier hun.
Etter halvannet år skjønte hun at hun måtte ta en pause.
– Jeg bestemte meg for å ta permisjon fra studiet et halvt år, og startet google etter tips til hva jeg kunne gjøre på våren. Jeg ville bort fra lesesalen, bort fra prestasjonspresset jeg kjente på.
Les også: – Jeg tror altfor få vet at man kan gå et halvt år på folkehøgskole
Litt tilfeldig oppdaget hun muligheten for å gå et halvt år på folkehøgskole. Sigrid leste om de ulike linjene, og falt for Friluftsliv lett på Vefsn folkehøgskole.
– Jeg tenkte at det virket helt perfekt. Betegnelsen «lett» sa meg at alt lå til rette for mestringsfølelse. Det trengte jeg! Samtidig ville det gi meg muligheten til å teste ulike aktiviteter, og kanskje gi meg en hobby jeg kunne fortsette med i Trondheim, sier hun.
Vefsn folkehøgskole hadde stor variasjon i linjetilbudet sitt, og mange ulike valgfag. Sigrid tenkte det var en god kombinasjon, og gledet seg til et halvår hvor hun kunne få teste mye forskjellig.
– Helt til nå hadde jeg tenkt på det første året mitt i Trondheim som et friår. Nå innså jeg at det var helt feil. Jeg gjorde jo ikke noe annet det året enn å jobbe, lese til matteeksamener og stresse med å tjene nok penger til husleie. Det jeg trengte nå var å gjøre noe helt annet, sier hun.
Sigrid reiste derfor nordover til Mosjøen med innstillingen om å ta alle muligheter hun fikk. Hun ville være med på så mye som mulig.
– Det var ikke noe problem å komme inn i gjengen på folkehøgskolen. Alle var veldig imøtekommende og interessert i å bli kjent. Egentlig var det bare litt godt å komme til en skole hvor miljøet var litt «satt». Jeg slapp være med på den perioden hvor alle er litt usikre, og alle skal bli kjent med alle, sier hun.
Se alle folkehøgskolenes tilbud om halvtårskurs
Allerede dag tre på skolen reiste klassen på hyttetur, da var det umulig å ikke bli kjent.
– Klassen viste seg å være vanlige mosjonister, som meg. Vi var på tur for å kose oss, laget alltid bål og hadde mange gode samtaler.
De første ukene var det mye klatring, både inne og ute. Sigrid som hadde bestemt seg for å være med på mest mulig meldte seg opp til seks forskjellige valgfag. På den måten ble det stor variasjon i hverdagen.
– Å velge folkehøgskole er egentlig det første valget jeg har tatt for meg. Første gang jeg endelig gjorde det jeg ville.
– Jeg trivdes godt med all aktiviteten og treningen på skolen, og merket at dette var mer meg. Det var noe helt annet enn den tunge teorien jeg hadde møtt på universitetet.
I dag har Sigrid avsluttet studiene på NTNU, flyttet til Sogndal og startet på PT-utdanningen på høgskolen. Her trives hun mye bedre.
– Jeg er utrolig fornøyd med det valget jeg har tatt, og takker folkehøgskolen for at jeg har fått tilbake motivasjonen for studier. Her er det omtrent 50/50 vekting mellom teori og praksis. Det passer meg veldig godt, sier hun.
Les også: Begynn på folkehøgskole i januar!
– I Sogndal er det mindre klasser, og vi har tettere kontakt med foreleserne. Jeg trives mye bedre i en sånn setting, smiler Sigrid.
At hun turte å ta valget om å flytte vestover, kom etter tida på Vefsn folkehøgskole.
– Jeg vokste mye på folkehøgskolen. Jeg merket at jeg var kommet altfor langt bort fra den Sigrid jeg liker å være. Egentlig er jeg en veldig glad og sprudlende person, og det var vanskelig å kjenne igjen den jeg hadde blitt i Trondheim. Jeg trengte halvåret på folkehøgskolen for å hente meg inn igjen, forteller hun.
– Ting som dette finner man ikke ut før man har prøvd. Det eneste vi får vite på videregående er at studier og høyere utdanning er annerledes enn det vi er vant til. Hvordan det er annerledes, må vi finne ut selv. Mange valgmuligheter gjør det vanskelig – både å velge og finne ut hva som passer for en selv.
– Heldigvis er det lov å velge feil og prøve igjen!
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
– På videregående handler det mye om hvor flink du er, mens…
– Jeg har alltid vært interessert i film og foto, men det…
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.