Desima var skeptisk da datteren ville på folkehøgskole. Nå har hun endret mening

– Der jeg kommer fra, hadde vi tidvis ikke råd til mat på bordet. Da virket folkehøgskole verken seriøst eller hjelpsomt for fremtiden, sier Desima Shitandi Otundo Eid.

I pandemien ble datteren Trixie i likhet med mange andre sliten og utbrent av skole og mangel på sosiale sammenkomster. Fokuset ble å prestere på hver eneste prøve og strukturen i hverdagen passet henne ikke.

– Jeg var utslitt, utmattet og lei. Presset på skolen var uutholdelig, sier Trixie.

Hun forsto at hun kom til å slite dersom hun startet rett på studier, og ønsket etter hvert å begynne på folkehøgskole. Det syntes ikke Desima var en god ide. Hun syntes folkehøgskole virket som bortkastet tid og penger.

På Desima virket folkehøgskole som ett år kun bestående av lek og moro.

– Jeg var utrolig skeptisk fordi jeg trodde man ikke oppnådde noe nyttig, som en grad, etter ett år på folkehøgskole, sier hun.

Endret mening om folkehøgskolen

For et folkehøgskoleår får man i dag to tilleggspoeng til videre studier.

Trixie brukte mye tid på å undersøke faktabaserte sider ved folkehøgskole, for å legge frem gode nok argumenter for sin mor, blant annet tilleggspoeng.

– Jo mer tid jeg brukte på å forsvare meg, jo mer irritert og frustrert ble jeg, ettersom jeg ikke kunne forstå hva jeg valgte å gjøre med mitt liv hadde å gjøre med henne. Jeg er takknemlig og stolt av det mamma har fått til både for seg selv og oss, men jeg er nødt til å leve et liv der jeg kan være stolt, sier hun.

Desima snakket med en tidligere nabo og noen kollegaer på jobb. Alle anbefalte henne å si ja til datterens ønske om folkehøgskole.

– De fortalte med at folkehøgskole var nyttig med tanke på utvikling og læring, sier hun.

Samtalene med dem, førte til at Desima endelig ga Trixie grønt lys til å begynne på Hip hop-linja ved Follo folkehøgskole. Nå har hun endret mening om folkehøgskolen.

– Jeg har sett hvordan Trixie utviklet seg som menneske og ble mer voksen i løpet av året. Da hun bodde hjemme var vi bekymret siden hun nærmest brukte all tiden sin på mobiltelefonen.

Nå har hun flyttet for seg selv, fått kjæreste og mange venner. Etter folkehøgskolen begynte hun på Flow Dance Academy i Oslo.

– Folkehøgskolen gjorde Trixie mer reflektert og selvstendig, sier Desima.

Anbefaler folkehøgskole

Fra rektor og lærere på Follo folkehøgskole fikk Desima positive tilbakemeldinger om datteren.

– Jeg fikk høre at Trixie var modig og moden for alderen, og at skolen følte seg heldige som fikk låne henne, sier hun.

På avslutningsfesten holdt Trixie en tale alene på scenen i ti minutter

– Det hadde hun nok ikke gjort før hun startet på folkehøgskolen, sier Desima.

Nå vil Desima anbefale folkehøgskole videre.

– Mitt syn har forandret seg. Folkehøgskolen var en fin overgang til voksenlivet. Nå har Trixie en dypere forståelse for egen økonomi og velvære.

Skoleåret 2020/2021 var kun 325 folkehøgskoleelever innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Disse utgjør 4,3 prosent av det totale elevtallet på 7511, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som også NRK har omtalt.

Samtidig har 17,8 prosent av ungdommer i Norge mellom 18 og 23 år innvandrerbakgrunn.

– Hvorfor tror du færre ungdommer med innvandrerbakgrunn velger folkehøgskole?

– Mange mødre fra andre land er nok usikre på konseptet folkehøgskole. De som har samme bakgrunn som meg er opplært til å velge «fornuftig». Det vil si skole, studier og deretter jobb. Vi ønsker at barna våre skal ta en seriøs utdanning og ikke tulle bort tid før de bestemmer seg for hva de ønsker i livet, sier Desima.