Onsdag 14.mars 2018:
Det er bærekraftsdag med fokus på aktivisme på Sogndal Folkehøgsskule. Gjennom hele dagen skal vi bli inspirert og motivert gjennom praktiske oppgaver. Noen plukker søppel mens de jogger (også kalt plogging), noen reparerer ødelagt utstyr og noen lager framtidsmat med alternativer til kjøtt.
Vår oppgave dreide seg om aktivisme i skriftlig form. Vi ønsket å ta en prat med rektoren vår og stille kritiske spørsmål til hvordan skolen ønsker å framstå som bærekraftig. Under en bærekraftig lunsj med blant annet larvesnacks og spirulinajuice på menyen, fikk vi intervjue rektor Ole Karsten Birkeland om hans syn og tanker på utenlandsturer, kjøttfrie dager og andre miljøspørsmål.
Vi gikk rett på sak og lurte på hvorfor skolen vår, Sogndal FHS kaller seg en miljøbevisst skole og hvilke tiltak rektor gjør for dette.
– Grunnen til at vi vil jobbe for å være en bærekraftig skole har å gjøre med at klimautfordringene blir større og større, og vi vil være med å bidra til at det skal bli bedre for de kommende generasjonene. Vi har en unik mulighet til å påvirke og inspirere nitti elever hvert år, slik at de kan ta med seg gode verdier videre.
Men hva med faktiske tiltak?
-Vi har bærekraftsdager og foredrag gjennom hele folkehøgskoleåret, der vi prøver å gjøre prat om til praktiske handlinger. Tiltak vi har gjort er blant annet tilsetting av flere folk på kjøkkenet som tar ansvar for mer økologisk og kortreist mat på skolen. Små tiltak som led lyspærer i all belysning, mindre tallerkener som fører til mindre matsvinn og (til neste års elever) bambustannbørster til alle, er med på å bidra til at vi kan kalle oss en miljøbevisst skole. Vi har i tankene å bygge solcellepanel, men vi må se nærmere på effekten av det før vi gjør noe.
Som for alle folkehøgskoler er markedsføring viktig. Det skjer veldig mye bra miljømessig på skolen. Hvorfor er ikke dette mer synlig utad? Som på nettsider og sosiale medier?
-Vi har helt klart en stor jobb å gjøre med å synliggjøre dette. For oss er første prioritet å faktisk gjennomføre tiltak, og i så fall markedsføre etterpå. Det burde klart skje i nærmeste framtid.
Studieturer til utlandet har de siste årene blitt en stor del av folkehøgskolene, men lange flyreiser er også en av de største miljøbelastningene for verden. Vi lurer derfor på om dette er nødvendig for linjene, eller om det er noe som kan forandres på?
-Utenlandsturer har mye å si når elevene velger skole og det har faktisk vist seg at linjer som sliter med søkertall får en oppsving ved å endre navn med fokus på studietur. Jeg tør derfor ikke å fjerne studieturer fra linjene. Som tiltak til endring har jeg tenkt litt på å for eksempel å ha to friluftslivklasser der den ene tilbyr utenlandstur, og den andre lokale turer i Norge.
Vi har sett på kravene til Sertifisert Miljøfyrtårn og vi oppfyller mye av kravene. Hvorfor er vi ikke sertifisert allerede?
-Det er noe vi godt kunne vært. Vi har allerede Fairtrade sertifikat. Det vi jobber med nå er Debio-merket skole, et økologisk merke. I bunn og grunn er jo det viktigste hva vi gjør og ikke hvilke merker vi har.
Gjennom dette kommer vi fram til at skolen vår gjør mye bra for miljøet. Men vi er fortsatt nysgjerrig på hva som skjer i framtiden.
Kunne du som rektor sett for deg at Sogndal fhs kan bane vei og tenke nytt, annerledes og bærekraftig som skole i framtiden? Og være et godt eksempel for andre folkehøgskoler?
-Ja, vi ønsker å bevege oss i den retningen. Vi vil være åpne for nye teknologiske muligheter som solceller, jordvarme, og havkraft. Og på lang sikt kanskje produsere like mye energi som vi forbruker. Vi tør nok ikke å være den første og eneste skolen som kutter alle studieturer. Det er i dag så stor del av søkernes etterspørsel.
Mitt mål som rektor er nye bærekraftige endringer for hvert år, likevel vi skal ikke bli fanatikere og sære.
-Selv om insekter er fremtidens mat, skal vi ikke kutte ut alt kjøtt og bare spise larver til middag. Forandring skjer over tid og ingenting er gjort over natta.
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Noen bestemmer seg tidlig for hvilken skole eller linje de vil gå…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Vi forklarer prosessen, fra søknad til skolestart.
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.