Unik utveksling til Russland

– I fjor var vi femten elever fra Pasvik folkehøgskole som reiste på utveksling til Murmansk en uke. Det var en helt spesiell opplevelse, forteller Aimee Desiree Holtan fra Kristiansand.

– Selv om noen av oss hadde lært litt russisk på folkehøgskolen før vi reiste, blir det noe eget når du plutselig skal snakke med noen som kanskje ikke forstår engelsk, legger hun til.

– Vi fikk en bratt læringskurve den uka!

Utvekslingselever fra Pasvik folkehøgskole og de russiske vertene deres samlet på Skole 31 i Murmansk.

Les mer om Pasvik folkehøgskole

Gjestfrie familier

Utvekslingen er en avtale mellom Pasvik folkehøgskole og Skole 31 i Murmansk. Helt siden tidlig på 90-tallet har folkehøgskoleelever reist over grensa for å oppleve hverdagen i Russland.

– Da vi kom dit mandag formiddag fikk vi utdelt hver vår vert på skolen. Disse elevene skulle vi bo hos hele uka i Murmansk, forteller Aimee.

– Min vert kunne ikke norsk, selvfølgelig, men heller ikke noe særlig engelsk. Det ble derfor mye kroppsspråk, smil og latter de første dagene, legger hun til.

– I starten forsøkte vi oss også med google translate, men når du skal oversette hele setninger der mister de ofte mening. Det ga vi raskt opp, ler Aimee.

– Jeg kunne ingenting russisk før vi kom til Murmansk, men lærte veldig mye den uka vi var der, forteller Erlend Nordvoll fra Ski i Akershus.

– Det er gøy når du kan bruke det du lærer med en gang! Selv om ordforrådet var begrenset klarte vi overraskende godt å kommunisere likevel, sier han.

Uten å kunne noe russisk fra før, var læringskurven bratt for Erlend en uke på utveksling i Murmansk. Her har han skrevet navnet sitt.

De bodde hos hver sin familie i ganske små leiligheter i sentrum av Murmansk. På den måten kom de tett innpå både familielivet og den russiske hverdagen.

– Vi ble tatt utrolig godt imot, og jeg følte nesten at jeg ble servert mat hele tiden, sier Aimee.

– Russere drikker mye te, veldig ofte, og med masse sukker i, legger hun til.

– Jeg har inntrykk av at det er damene som er sjefen hjemme, i mye større grad enn i Norge, sier Erlend.

– Med oss som gjester var de ivrige på å varte opp. Vi fikk pannekaker til frokost, og nista jeg hadde med på skolen inneholdt både brød, yoghurt, kaker og frukt. Alt mulig egentlig, sier han.

– Familiene våre var utrolig gjestfrie!

Eksotisk med mørketid og nordlys

Russisk undervisning

På skolen hadde de norske elevene eget opplegg, med en russisk lærer. Det gikk mye i språklæring, men også i kreative aktiviteter.

– Vi hadde en morsom lærer. Selv om mye av språklæringen er ganske grunnleggende, klarte hun å gjøre det gøy, forteller Aimee.

– Blant annet lærte vi en del russiske ord ved å pugge en sang, forteller Erlend.

At de én og én måtte synge sangen foran klassen og vertene sine var litt flaut, men også morsomt.

Å få male egne matrjosjka-dukker var morsomt, synes både Erlend og Aimee.

– I hjemmelekse skulle vi ofte skrive setninger om vertsfamiliene våre, hva de likte og hva de holdt på med, sier Erlend.

– Leseleksene mine gjorde jeg sammen med verten min, sier Aimee.

– Russisk er rett og slett vanskelig å lese! Uansett hvor riktig du føler at du uttaler ordene, er det alltid noe de retter på. Det er en del lyder i alfabetet som er annerledes enn våre bokstaver, og vanskelig å uttale, sier hun.

Utenom språklæring sto både forming og dans på timeplanen.

– Vi malte for eksempel matrjosjka-dukker, det var veldig gøy, sier Aimee.

– Dessuten lærte vi en helt egen malemåte med bruk av strykejern. Det var veldig gøy, og ble utrolig stilig, sier hun.

– Og så lærte vi russisk dans, forteller Erlend.

– Det var relativt vanskelig, spesielt for oss guttene, men veldig morsomt likevel, sier han.

I tillegg til dans hadde også de norske elevene gym sammen med andre elever på skole 31 i Murmansk.

Les mer om språklinjer på folkehøgskole

Eksotisk naboland

– Jeg hadde aldri vært på utveksling før, så dette var en utrolig spennende uke, forteller Erlend.

– Noen ganger kunne det kanskje oppleves litt vanskelig at vi ikke snakket samme språk, men det var utrolig lærerikt, sier Aimee.

Selv om ikke alle tradisjonelle russiske matretter falt i smak, er begge to overrasket over både gjestfriheten og åpenheten de ble møtt med.

– Jeg har fått et helt annet inntrykk av Russland etter å ha vært der selv, sier Aimee.

– Man tenker kanskje på russere som sure, strenge og sjefete, men det stemmer jo ikke! De er akkurat som oss, bare hyggeligere. Og så er de sykt gjestfrie, sier hun.

– Russland er så mye mer enn grå murbygninger. Det bor jo folk inne i dem også, sier Erlend.

Murmansk, og Russland, er mye mer enn bare grå murbygg.

– Når vi kom hjem og fortalte andre om at vi hadde vært i Russland fikk vi raskt reaksjoner på at det hørtes litt shabby ut. Grått og trist og sånn. Men det stemmer jo ikke, sier han.

– Skolen vår ligger jo sånn til at vi ser over til Russland fra skoleplassen, det er bare over på andre sida av elva, sier Erlend.

– Det er ganske utrolig å tenke på at vi har et naboland som er såpass eksotisk, og nesten en helt annen verden, rett i nærheten, sier han.

– Det er jeg utrolig glad for at jeg fikk oppleve i løpet av mitt folkehøgskoleår!

I tillegg til utvekslingsuka er hele skolen to turer i Russland i løpet av året.

– Det har blitt en del av vår profil at vi besøker Russland, forteller rektor Ketil Foss.

Helt siden 1965 har folkehøgskoleelever reist over grensa på studieturer. En reise til Murmansk på høsten har blitt en vane, i tillegg til en ny reise mot slutten av skoleåret. De siste årene har denne gått til St. Petersburg.

– Vi opplever at samholdet på skolen blir sterkere på disse turene, samtidig som elevene får oppleve noe eksotisk. Vi har droppet langturer til sydligere destinasjoner, og fokuserer i stedet på hva vi har i nærheten her nord. Det gjør også at prisen på skoleåret blir noe billigere, som kan være avgjørende for den enkelte elev, legger han til.

– Vårt ønske er å vise frem regionen vår, og være en del av det gode samarbeidet som finnes på tvers av landegrensene her oppe i Barentsregionen. Dette vil også komme enda tydeligere frem i den nye linja vi starter til høsten: Hot artic – geopolitikk i nord, sier han.