- Jeg trengte en pause etter videregående

– Jeg hadde en veldig streng timeplan for meg selv gjennom hele videregående. Hadde jeg først satt meg et mål, skulle jeg klare det, sier Victoria Tao (21) fra Oslo. Vi møter henne i Trondheim, hvor hun i dag studerer for å bli psykolog.

– Det er klart at man blir sliten etter en slik periode. Jeg trengte definitivt en pause etter videregående, fortsetter hun.

Flere venner skulle ta et friår med jobbing og reising. Victoria var usikker på om det var rett valg for henne. Det fristet å reise, men ville hun virkelig bruke deler av friåret sitt på å jobbe?

En venninne tipset henne om folkehøgskole. Et ukjent skoleslag for Victoria, men etter hvert som hun googlet dukket det opp mye spennende.

– Samtidig leste jeg flere steder «…her kan du finne ut hva du vil bli». Passet det for meg, når jeg var helt sikker på hva jeg ville?

Victoria Tao bestemte seg tidlig for å bli psykolog, og visste hun måtte jobbe hardt for å komme inn på studiet. Hele videregående var det fokus på toppkarakterer. Til slutt sa det stopp.

Teste noe helt nytt

Likevel var det mye med folkehøgskolen som fristet. Victoria ville flytte bort fra Oslo, og hun hadde lyst på et meningsfullt friår. Et år hun kunne få noe ut av.

– Folkehøgskolen hadde jo «full pakke». Man bor på skolen, så jeg slapp finne meg en egen hybel. Samtidig skulle vi reise. Jeg visste at det ville bli mange opplevelser, uten at jeg måtte finne på noe selv hver eneste dag, smiler Victoria.

For å utfordre seg selv valgte hun noe hun aldri hadde prøvd tidligere.

– Jeg har alltid tenkt at det ser skummelt ut med teater. Samtidig har det nok ligget i meg som en fjern drøm. Nå tenkte jeg at jeg ville utfordre meg selv litt, sier Victoria.

Valget falt på teaterlinja ved Sunnhordland folkehøgskule. Det var akkurat passe langt hjemmefra. Skolen lå på en liten øy to timer utenfor Bergen, og omgivelsene så både uvant og eksotisk ut for Victoria.

– Jeg tenkte at Halsnøy er det ikke mange som har hørt om. Det blir eksotisk å bo på en øy, et lite sted hvor du må gå et stykke for å komme på butikken, smiler hun.

– Samtidig sto det på nettsiden at linja passet for alle, både med og uten teatererfaring. Det kjentes trygt.

– Jeg har alltid tenkt at det ser skummelt ut med teater. Samtidig har det nok ligget i meg som en fjern drøm. Nå tenkte jeg at jeg ville utfordre meg selv litt, sier Victoria.

Les mer om teater på folkehøgskole

Rom for forskjeller

Litt skummelt var det å komme til skolen uten teatererfaring, men Victoria fant fort ut at kunnskapsnivået varierte hos hele gruppa. Læreren la opp et løp som passet alle.

– Vi fikk ulike roller alle sammen, både store og små. Det var ingen nivådeling i klassen, og læreren gjorde ikke forskjell på oss. Det var utrolig flott! Jeg følte meg verken dummere eller dårligere enn de andre i klassen, sier Victoria.

Fra før var hun vant til at skolen handlet om å bli vurdert ut fra prestasjon. Det var ett løp, og hele tiden én fasit. På folkehøgskolen var det mer opp til den enkelte hva som var riktig.

– Jeg opplevde at vi lærte mer for vår egen del på folkehøgskolen. Det var rom for å være ulike, og det var rom for ulik innsats.

Engasjementet til elevene med mye teatererfaring smittet, og det var gøy å være på en skole uten karakterer.

– At alle har valgt skolen helt frivillig, gjør mye med både undervisningen og miljøet. Vi brukte for eksempel mye fritid i blackboksen for å øve, sier Victoria.

– Det blir en helt annen gnist på folkehøgskolen enn på en annen skole. Her vil alle være!

 Les også: – Fikk en helt ny læringsglede på folkehøgskolen

Nyttig for videre studier

I dag er Victoria godt i gang med profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Hun er glad for at hun pauset litt etter videregående. Det har gjort veien videre enklere.

– Jeg var så sliten etter videregående at jeg ikke hadde klart å gå rett på videre på studier. Selv om jeg visste hva jeg ville, trengte jeg en pause.

– Jeg var så sliten etter videregående at jeg ikke hadde klart å gå rett på videre på studier. Selv om jeg visste hva jeg ville, trengte jeg en pause, sier Victoria.

Samtidig irriterer hun seg over at ingen av rådgiverne på videregående fortalte henne om muligheten til å velge et år på folkehøgskole.

– For meg fremsto det som et valg for de som manglet en plan. Jeg tror det trengs et større fokus på pauseår som alternativ. Man har virkelig ikke dårlig tid! Jeg dobbeltsjekket da jeg søkte, og ble klar over at førstgangsvitnemålet mitt også gjelder etter et år på folkehøgskole. Man mister ingenting av å velge et slikt år, tvert imot, sier Victoria.

Les også: – Mer enn karakterer som teller

Mer tolerant 

– Noe av det viktigste jeg lærte i løpet av folkehøgskoleåret mitt var å bli mer tolerant. Man er med folk 24/7, og lærer seg å samarbeide også med de som er annerledes enn deg selv, sier Victoria.

En egenskap som kommer godt med både i studier og senere arbeidsliv. Ikke minst når man skal bo i kollektiv.

– Det blir en helt annen gnist på folkehøgskolen enn på en annen skole. Her vil alle være, sier Victoria.

– Det å være med folk hele døgnet gjør også at du blir tryggere på deg selv. Det er umulig å gå rundt med en maske hele tiden. Man slipper gjemme bort egenskaper eller meninger, og blir dermed også fortere – og bedre – kjent, legger hun til.

I klassen på NTNU er det flere som har gått på folkehøgskole, og nesten ingen kommer rett fra videregående. Det tror Victoria er fornuftig.

– Selv om det var trist at folkehøgskoleåret var slutt, var jeg også veldig klar for å begynne å studere. På mange måter var jeg ferdig ladet opp. Det kommer mye godt ut av pauser!