- Her har jeg fått mange nye venner

Tekst: Marit Asheim

– Jeg har alltid hatt lyst til å gå på folkehøgskole, forteller Hannah Nymo (19) fra Ulefoss. – Opplegget her på Risøy folkehøyskole så veldig bra ut. Det som fristet mest var å få oppleve nye ting, sier hun.

Og nye ting har stått i kø de siste månedene. For første gang har hun padlet både kano og kajakk, vært ute i seilbåt, og som hun selv sier: rett og slett blitt vant til å være på vannet.

– Vi har vært veldig mye ute. Det er utrolig gøy!

Hannah og Stine er enige om at de har hatt et flott år på Risøy folkehøyskole, sammen med 140 andre elever. – Her er du alt annet enn ensom. Det er bare litt bråkete på kveldene, smiler de.

Integrert i skolemiljøet

Klassevenninne Stine Røraas Lie (20) fra Kongsberg er enig.

– Folkehøgskolen vår er den eneste som ligger på en egen øy. Det er jo litt stilig. Vi har til og med hoppet fra brua og ned i vannet, smiler hun.

– Det er noe av det tøffeste man gjør på folkehøgskole. Selvfølgelig bare for moroskyld altså! Det er sikkert sju meter ned til vannet, sier hun. – Minst!

– Vi har også hoppet fra brua og ned i vannet, smiler Stine og Hannah.

I klassen er det 12 elever, seks gutter og seks jenter. Mandag til onsdag er det linjedager på skolen, det vil si at klassen har egen undervisning og opplegg. Resten av uka er elevene sammen med hele skolen, spredd rundt på ulike valgfag og sideemner. Stine har valgt seiling og båtførerprøven, mens Hannah har hatt fagene kajakk og kunst og foto.

– Her velger elevene helt selv hva de vil være med på. I så stor grad som mulig har de akkurat de samme mulighetene som alle andre elever på skolen, forteller teamleder Arnljot Austvik.

– I både valgfag, sideemner og lørdagsundervisningen er klassen helt integrert i undervisningen på lik linje med alle andre, sier han.

– Jeg trodde det skulle bli litt vanskelig å få venner her, men det har gått helt fint, sier Hannah.

– Så langt har jeg hatt det utrolig bra! Det blir egentlig veldig trist å slutte, sier hun.

– Det vanskeligste har nesten vært å lære alle navnene, utfyller Stine.

– 140 elever er litt mange!

Risøy folkehøyskole ligger idyllisk til på sin helt egne øy.

Utenlandsturer og matlaging

Klassen har hatt sin egen linjetur til Kroatia. I tillegg har elevene hatt muligheten til å velge mellom ulike tverrfaglige studieturer. Både Hannah og Stine synes reisene til New York og Tallin er noe av det mest spennende de har vært med på i år.

– Vi så musikal på Broadway, besøkte tvillingtårnene og så frihetsgudinnen, ramser Hannah opp.

– I Tallin ble det også mye kultur, i tillegg til at vi besøkte et barnehjem, sier Stine.

– Hele skolen har hatt sponsorløp og ulike andre aktiviteter for å samle inn penger til dette barnehjemmet. Det så ut som om ungene trivdes der, sier hun.

– Jeg hadde vært i Syden et par ganger med familien tidligere, men aldri reist sånn som vi har gjort her, sien Hannah.

Sammen med klassen har det i tillegg blitt flere turer i nærområdet. De har padlet med kano, sovet ute og vært på hyttetur.

For første gang har både Hannah og Stine padlet kano og kajakk. Med sjøen så nært skolen ligger forholdene til rette for å være mye ute.

– Klassen vår er en fin gjeng. Vi er ganske forskjellige alle sammen, men har det fint sammen likevel, sier Stine.

Matlaging på skolekjøkkenet hver onsdag er et høydepunkt. Oppskriftene limes nøye inn i egne kokebøker, som blir nyttige å ha med seg når de flytter i egne leiligheter neste år. Svømmehallen på skolen brukes mye på ettermiddagene, og både Hannah og Stine er ivrige deltagere på sirkeltrening i gymsalen en kveld i uka. Romvask hver onsdag er kanskje ikke like populært, men likefult nødvendig sier jentene. De har ansvar for mating av skolens høner og påfugler, henter egg, og har mulighet til å ri og stelle hester.

– Jeg har lært å bli mer selvstendig dette året, sier Hannah.

– I tillegg synes jeg det er lettere å prate med mange nå. I starten var jeg nok veldig sjenert, men folk er veldig hyggelige her så det har gått seg til, sier hun.

I likhet med alle andre klasser på skolen, har også «Aktiv bo og fritid» hatt sin egen elevkveld, en lørdagskveld med ansvar for underholdning for resten av skolen. Det ble både bildeshow, quiz, dansing og rollespill på scenen.

– Det var litt skummelt, men aller mest gøy, sier Hannah.

– Jeg hadde ikke stått på scenen siden tidlig på barneskolen. Rollespillet var en komedie vi hadde skrevet selv. De andre eleven lo i alle fall godt, smiler hun.

– Betyr mye for miljøet

– Denne klassen er med på å lage et helt spesielt miljø på skolen. Det hadde blitt veldig tomt uten, sier Aleksander Dallan Ulvang, elev på linja dykking.

– De har så mye personlighet. Man blir for eksempel veldig glad av at de kan rope på deg i kantinen, sier Lena Hellesøy Bakke, også hun elev på dykking.

– At alle klassene er mikset sammen på både valgfag og sideemner fungerer veldig fint! Det er gøy for oss andre å ha med disse elevene, for de skaper så mye glede rundt seg, sier hun.

– Ikke minst er det gøy å se hvor mye de får til, og hvordan det gir mestringsfølelse når de klarer det de er med på, sier Aleksander.

– Klasserommet deres fungerer som aktivitetsrom på kveldene, og de inviterer oss inn på både quiz, bingo og filmvisning, sier Lena.

– Det er både sosialt og hyggelig, sier hun.

– Denne klassen er med på å lage et helt spesielt miljø på skolen. Det hadde blitt veldig tomt uten, sier Aleksander Dallan Ulvang og Lena Hellesøy Bakke.

– Jeg har ikke hatt så mye med funksjonshemmede å gjøre tidligere, sier Aleksander.

– Det fantes en slik klasse der jeg gikk på videregående, men de var veldig adskilt fra oss andre. Her er det noe helt annet! Å ha disse elevene her på skolen har virkelig åpnet synet mitt, og gitt meg større forståelse for andre, sier han.

– Noe av det fineste her er at alle skal være med, og at alle utfordres. Skolen syr virkelig ikke puter under armene på noen, sier Lena.

– Det har vært så fint å se utviklingen mange har hatt gjennom dette året, og hvor mye de har vokst. Etter noen måneder fremstår de mye tryggere, de er mer utadvendte og sosiale, sier hun.

– Man blir virkelig glad av å møte noen som tør å synge i trappene eller ut av vinduet, uten å bry seg om hva andre tenker.

Fullverdig folkehøgskoleår

– Jeg synes integreringen fungerer veldig godt, sier teamleder for klassen, Arnljot Austvik.

– Hvert år har vi evaluering med hele elevflokken, og gang på gang forteller de det samme. De snakker om økt toleranse og mellommenneskelig forståelse, og hvor viktig denne klassen har blitt for deres eget folkehøgskoleår, sier han.

På Risøy folkehøyskole blir klassen en helt naturlig del av skolemiljøet. Det finnes ingen støttekontakter i elevflokken, her er alle medelever. De bor i samme gang, i samme internat, spiser sammen i matsalen og har både valgfag og sideemner sammen.

– Hos oss snakker vi ikke om integrering, men om normalisering, sier Arnljot.

– Jeg synes integreringen fungerer veldig godt, sier teamleder for klassen, Arnljot Austvik. – De andre elevene mener skolemiljøet bidrar til økt toleranse og mellommenneskelig forståelse, og hvor viktig denne klassen har blitt for deres eget folkehøgskoleår, sier han.

– Det kullet som starter opp hver høst er det normale for det kommende skoleåret. Alle skal få utfordringer og erfaringer, basert på eget nivå og ferdigheter, men alt trenger ikke løses helt likt, sier han.

Elevene på «Aktiv bo og fritid» er beregnet på ungdommer som senere skal ut i tilrettelagt arbeid og boliger. En del av undervisningen er derfor lagt opp for å trene på dagliglivets utfordringer og oppgaver. På skolen blir alt en læringsarena, enten det gjelder vask av klær, orden på internatet, personlig hygiene etter fysisk aktivitet, samarbeid med andre eller økonomi.

– Fredager har vi for eksempel undervisning knyttet til en handletur. Hva har du lyst på i butikken, hva koster det, og hva har du råd til. Veiledning om økonomi er viktig for tida som kommer etter folkehøgskoleåret, sier han.

Personer som har rettigheter i Trygdeloven kan søke om stønad fra NAV til et folkehøgskoleår. Disse midlene dekker ekstrakostnadene knyttet til det å gå på en tilrettelagt linje.

– Vårt mål med linja er å gi elevene et fullverdig folkehøgskoleår. Det innebærer at de kan velge fag på lik linje med alle andre elever, at de har samme plikter i internatet som alle andre, at de skal utfordres – og ikke minst trenes i å måtte samhandle med jevnaldrende. Derfor har vi også lagt opp til å ha både fag og turer på tvers av klassene, sier Arnljot.

– Jeg opplever at vi har fått et rikere fagmiljø på skolen de ti årene vi har hatt denne linja her, både for elever og oss ansatte, sier han.