- Han har blitt mye mer selvstendig!

Tekst: Marit Asheim

– Jeg hadde lite kjennskap til folkehøgskole fra før, annet enn historier fra kjente som hadde gått et slikt år, sier Hilde Hagevik Odde.

Da sønnen Emil i fjor vinter kjente han trengte en pause fra videregående, var det han selv som kom opp med folkehøgskole som et alternativ.

– Han var veldig skolelei. Selv om han alltid har vært veldig flink på skolen, orket han ikke sitte rolig lenger, sier hun.

Hilde Hagevik Odde er ikke i tvil om at året på folkehøgskole har vært bra for sønnen Emil.

Personlig vekst

Idrettsinteressen tok Emil til Høgtun folkehøgskole i nærheten av Molde. På linja Maxpuls har han det siste året fått utfordre seg mye, både fysisk og mentalt.

– Han har helt klart vokst mye personlig dette året! Han har møtt folk han ellers aldri ville blitt kjent med, og diskutert livets stor spørsmål med dem. Hvor ellers får en 16-åring mulighet til det?, spør Hilde.

De aller fleste folkehøgskolene har 18-års aldersgrense, det samme har Høgtun. Enkelte yngre elever kan likevel komme inn dersom motivasjonen for et pauseår er ekstra stor. Emil måtte skrive motivasjonsbrev i søknaden sin, og gjennomføre telefonintervju før han ble tatt opp som elev.

– Jeg tror folkehøgskole kan være et smart pauseår for mange, og det er fint at de har aldersgrense på 18 år. At yngre elever må vise en ekstra innsats for å kunne komme inn er bare bra, sier hun.

Å kunne få dyrke interessen for ski, og ikke minst den planlagte treningsleiren på Fuerteventura, var det som lokket Emil vestover. Etter snart et år på skolen er det likevel ikke aktivitetene han ser på som det beste han har fått være med på.

– Jeg har spurt han om hva han har likt best dette året, og forventet egentlig sykkelturen Møre rundt, turen over Romsdalseggen eller Fuerteventura som svar. I stedet sa han «samværet med de andre og alle de gode samtalene», sier Hilde.

– Det er helt klart at han har gått gjennom en modningsprosess. Alle ungdommer burde ha et år på internat! Man blir mye mer selvstendig av å bo så tett med så mange andre, sier hun.

I tillegg til linjetimene med idrett har også Emil ulike valgfag og fellesfag på skolen. Lørdagskveldene er det elevene selv som underholder hverandre.

– De har egne kvelder hvor de skal lage underholdning for hverandre, og har både laget filmer og sunget mye foran resten av elevflokken. Jeg ante ikke at det var en del av skolehverdagen, men synes det er kjempebra at de har fått med seg det aspektet i tillegg, sier hun.

– Jeg er glad for at Emil har fått erfare at livet kan være så mye mer enn å sitte på skolebenken. Det er også andre verdier enn karakterer i fag som betyr noe.

Folkehøgskoleåret har vært en stor opptur! FOTO: Emil Hagevik Bakke

Ingen prestasjonskrav

– For Emil har dette året vært helt supert! I grunnen er det hårreisende å tenke på at vi har 13 år med obligatorisk skole, hvor man i veldig liten grad får muligheten til å utvikle egne talent og interesser. Det er viktig med annen input enn bare fag, sier Hilde.

– Folkehøgskole burde nesten vært obligatorisk, legger hun til.

Som mor var hun ikke skeptisk da sønnen la frem ønske om å dra på folkehøgskole, men hun lurte veldig på hvilket utbytte det skulle gi.

– Nå vet jeg at det har gitt han retning for livet fremover, og det er viktig. Han er for eksempel ikke redd for å reise alene ut i verden nå. Det må være folkehøgskolens fortjeneste. Han har sett at han fint klarer ting på egenhånd, sier hun.

Neste skoleår planlegger Emil å dra på utveksling til Canada som sitt andre år på videregående. Han har selv ordnet med søknader, og finner frem til alt han trenger av informasjon. Mor kaller det å være praktisk selvstendig.

– Dette ville han aldri turt for et år siden. Den personlige utviklingen han har vært gjennom disse månedene ville aldri kommet så fort om han bare hadde blitt boende hjemme. Folkehøgskolen kan være et bra springbrett, hvis man bruker det til nettopp det og ikke lar det være en hvilepute, sier Hilde.

Hun understreker også at sønnen har hatt godt av et år uten prestasjonskravet han har møtt gjennom mange år med vanlig skolegang.

– På folkehøgskolen er det bare krav til engasjement og innsats. Det er noe helt annet enn det kjente prestasjonskravet. Kanskje er det også det beste med folkehøgskolen? Man må gi av seg selv i løpet av året, men på en annen måte, sier hun.

I et travelt utdanningsløp som mer eller mindre er lagt fra du er seks år til kanskje langt opp i tjueårene, representerer folkehøgskolene en motvekt. Et pusterom som kan være med på å gi retning for resten av livet.

– Et år på folkehøgskole er et annerledes år, fylt med opplevelser du ikke ville fått ellers. Vi er heldige som har denne muligheten i Norge! Jeg unner alle ungdommer et slikt år, sier Hilde.