Folkehøgskolelærer nominert til Nordisk råds litteraturpris

– Det er veldig stort at læreren vår er nominert, smiler Sandra Marita Vefall fra Seljord.

Torsdag før vinterferien fikk de en litt uventet beskjed. Lærer Bjørn Esben Almaas er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020 med romanen «Den gode vennen».

– Da vi kom tilbake etter lunsj satt Bjørn Esben i klasserommet og bare smilte. Jeg leste opp en tekst jeg hadde skrevet, men akkurat det tror jeg ikke han fikk med seg så mye av, ler Maria Standal Digernes fra Ørsta.

– Nå hører det med til historien at han egentlig er veldig god på å gi tilbakemeldinger på tekster. Bare ikke akkurat den dagen. Jeg har lært utrolig mye av Bjørn Esben!

Marias mor ble også revet med av nyheten. Da hun fikk en sms om nominasjonen, reiste hun rett i bokhandelen og kjøpte boka. Samme kveld leste hun den ut.

– Jeg tror det er første gang hun har lest en bok på to år! Etterpå laget hun et Facebook-innlegg hvor hun skrev «Vi heier på læreren til Maria». Mamma er også veldig stolt over læreren min, smiler Maria.

Sandra og Maria er stolte av lærer Bjørn Esben som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Dyktig folkehøgskolelærer

Selv hadde Bjørn Esben Almaas visst om nominasjonen en liten stund. Likevel var det først da nyheten ble offentliggjort at det gikk ordentlig opp for han.

– Det er både sjokkerende og gledelig å være nominert. Jeg fikk nok en liten reaksjon da klassen kom inn og klappet den dagen, smiler han.

Bjørn Esben har undervist på Danvik folkehøgskole i snart ti år. Stillingen som linjelærer på Manus- og skriveverksted deler han med kone og forfatterkollega Inger Bråtveit. Det gjør det enklere å være forfatter. Noen uker i strekk underviser han på skolen, etterfulgt av noen uker med skrivearbeid hjemme.

– Jeg har verdens beste jobb! Det å få møte unge mennesker og få bety noe i livene deres, har blitt viktig for meg. Selv har jeg nok også blitt modigere gjennom å jobbe på folkehøgskole. Jeg har lært masse, og erfart at jeg må møte elevene som akkurat den jeg er, forteller han.

«Den gode vennen» kom ut i 2019 og er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Den er selvfølgelig også en del av biblioteket på Danvik folkehøgskole.

«Den gode vennen» er Bjørn Esbens fjerde roman. Da den kom ut i 2019 var det ti år siden forrige bok.

– Romanen har vært en prosess gjennom fem år. En periode så den helt annerledes ut, den var dobbelt så lang og hadde et annet fortellerperspektiv. Med tida har jeg blitt mindre redd for å kaste tekst. Det viktigste er at boka skal bli best mulig, sier Bjørn Esben.

– Litt sånn jobber vi også her på folkehøgskolen. I slutten av året gir klassen ut en antologi med egne tekster. Helt frem til trykkestart lager de utkast på utkast. Alt for å få best mulig tekst.

Romanen hans bærer også preg av å være skrevet av en folkehøgskolelærer.

– At romanen er strukturert som den er, er nok også et resultat av at jeg er på Danvik. Jeg har gjort ferdig ett og ett kapittel, for da har det vært lettere for meg å hoppe inn i romanen igjen og få oversikt, sier han.

Les mer om Manus- og skriveverksted på Danvik folkehøgskole

Les mye!

I juryens begrunnelse for nominasjonen omtales «Den gode vennen» som: et vakkert, nervøst og skarpskårent stykke litteratur, en roman som muligens, og på nennsomt vis, henter glød fra slike mestere som Patrick Modiano og Emmanuel Bove.

Nettopp Modiano trekker Bjørn Esben frem som en av sine favorittforfattere, en han fikk øynene opp for etter at han vant Nobelprisen i litteratur i 2014. Lærerens aller beste tips til elevene er at de bør lese mye. Gjerne så variert som mulig.

– Selv leser jeg alt mulig. Noen elever tror det er dumt å lese for mye, at det kan påvirke egen skrivestil. Jeg mener det motsatte. Aller helst bør man lese bredt, ulike sjangere og forfattere fra ulike land og verdensdeler, sier han.

– Det er ikke farlig å lese mye!

Selv opplever han å få inspirasjon gjennom å skrive. Han kan gjerne ta utgangspunkt i en atmosfære eller en følelse, og så lar han skrivinga ta overhånd. En metodikk han håper elevene også tar med seg etter året på Danvik.

– Jeg har ikke tro på skrivesperre. Når elevene snakker om det, forteller jeg at det bare er én måte å komme seg videre på når det står stille: skrive mer. Man må tåle å skrive dårlig, for å få til noe bra, forklarer han.

Les også: Venner for livet?

Variert skoleår

Både Sandra og Maria søkte seg til folkehøgskolen fordi de var interessert i skriving. I klassen på elleve har de fått et tett samhold. Det er rom for å feile, og de har blitt vant til å gi hverandre tilbakemeldinger. Så langt har de jobbet med alt fra noveller og monologer til filmmanus.

– Året har blitt bedre enn jeg trodde! Det funker fint at vi er en liten klasse, og vi har blitt godt kjent. Jeg blir mer motivert av å skrive uten karakterer som vurdering, sier Sandra.

For selv om det er litt skumlere at en forfatter leser tekstene deres enn en norsklærer, har de lært masse av tilbakemeldingen til Bjørn Esben.

– Det gjør det jo ekstra gøy å få ros når det er han som leser! Det at vi ikke får karakterer gjør det også enklere å teste ut noe nytt. Det er lov å prøve og feile, sier Maria.

– Jeg ser at tekstene mine er noe helt annet nå enn da jeg kom hit i høst.

Sandra og Maria er radaktører for antologien klassen skal gi ut på slutten av skoleåret. Underveis har de god hjelp av Bjørn Esben.

For Bjørn Esben er det viktig å skape et fellesskap hvor det er trygt å både få og gi tilbakemeldinger. Folkehøgskoleklassen skal være et sted der man vil hverandre vel.

– I starten av året jobbet vi flere dager med hvordan vi skal gi tilbakemeldinger, og hvordan vi skal øve oss på å ta imot. Ingen tekster utvikler seg av respons som sier «bare bra». Jeg tror at elevene ved å lese hverandres tekster med et kritisk blikk, også oppdager deler av egne tekster som kan utvikles, sier han.

– En avsender ser alltid mindre av sin egen tekst enn det ulike mottakere gjør. Kritisk lesning kan gjøre at det oppstår færre blindsoner.

Les også: Rekordmange folkehøgskoleproduksjoner til Amandus

Elever som kollegaer

Selv om elevene kommer til skolen med ulik bakgrunn og skriveerfaring, er det flere som satser videre etter folkehøgskoleåret. Bjørn Esben har hatt elever som har startet på forfatterstudier i Bø og Tromsø, på Skrivekunstakademiet i Bergen og på Westerdals. I fjor debuterte den første eleven med egen roman, og en ny elev debuterer til høsten.

– Det er jo spesielt gøy å etter hvert kunne kalle seg kollega med flere elever!

Selv er han stolt over nominasjonen, og håper det fører til at flere oppdager bøkene hans.

– Å bli nominert er en seier i seg selv, sier han.

Elevene på sin side håper han er den første folkehøgskolelæreren som er nominert til Nordisk råds litteraturpris. De skal følge nøye med under kåringen i oktober.

– Det viktigste jeg håper elevene tar med seg fra folkehøgskoleåret er lidenskap for lesing og skriving. I tillegg til omtanke for seg selv og andre. Da kommer de langt, sier Bjørn Esben.