Alle elevene på Teknologilinjen ved Jæren folkehøgskule har fått et startkit og en databrikke/minidatamaskin. Fra dette skal de lage sitt eget prosjekt. Læreren på linjen mener at vi alle trenger mer innsikt i teknologi.
Det er november på Jæren, grått og med yr i lufta. Her treffer jeg Jani Christoffer Nystrøm (33), fersk lærer på den nye linja Teknologilinjen ved folkehøgskolen på Klepp.
Han tar meg med inn i sitt klasserom – jeg ser meg raskt rundt, her er høytalere, diverse gamle radioer, cd-spillere, en Legorobot, 3-D printere, kabler, små databrikker, PCer og en masse duppedingser.
Jani er ingeniør fra Høgskolen i Vestfold, elektro og automasjon. Han har jobbet for Aker Solutions og flere år for amerikanske NOV, der han jobbet mye med undervisning og kundekurs. Han var på vei til USA for å jobbe da Jæren folkehøgskule kom med sin 3. utlysning – men sendte han inn en søknad før han dro.
– Det var tøft å si fra seg en sikker jobb, for det var jo litt usikkert med rekrutteringen til den nye linja. Men det gikk flott, 16 elever startet opp i august, forteller han fornøyd.
Folkehøgskole var ikke helt ukjent for Jani, som opprinnelig kommer fra Trøndelag og Sandefjord. – Jeg gikk som 16-åring på Bømlo folkehøgskule på teaterlinje og senere på NISS, på lys og scene. Han forteller at han liker veldig godt å formidle og motivere andre til å praktisere – og det får han nå god mulighet til på folkehøgskolen.
Jani kom til en beskrivelse av tenkt innhold på linja, men forteller at han har måttet tilpasse det etter egne kunnskaper og det elevene vil ha. De har startet opp med grunnleggende innføring i elektronikk, strøm, spenning og utregninger. Litt matematikk har det også blitt. Det er lite tavleundervisning og mye én til én hjelp og praksis.
Vi har et fokus på gjenbruk – bruke noe gammelt for å lage noe nytt. Vi stripper PCer for hva vi kan bruke her og nå. Vi omgir oss med teknologi, men mange har liten forståelse for det. Nå begynner teknologi å bli en så stor del av livet at vi trenger mer innsikt. Programmering kommer nå i barneskolen, og teknologi i praksis på ungdomsskolen. Læreplanen stiller store krav til hva elevene skal lære,
I Sandnes har de en Vitenfabrikk – en kodeklubb hvor syv frivillige fra linja deltar. – Jeg synes det er fint å sparke de i gang litt der, å se verdien av slikt arbeid er en fin erfaring, det er fint å ha på CVen og en måte å motivere til læring på, forteller Nystrøm.
Da de startet opp på teknologilinja, som den skal hete fra neste år, fikk alle et startkit og en databrikke/minidatamaskin. Fra dette skal elevene lage sitt eget prosjekt. Dette ser jammen krevende ut – og Jani forteller at det er mye prøving og feiling, og noen små «ulykker» har det vært underveis. – Jeg prøver også å hjelpe de til å jobbe sammen, de er flinke i ulike ting, da er det flott å samarbeide. De skal også lære seg å presentere sine prosjekter – de skal være i stand til å forklare hva de holder på med. Det er også mye god læring i å finne ut ting som ikke lar seg gjennomføre.
Journalisten klør litt i fingrene, her er muligheter! En legorobot smiler til meg, her er 3-D printere og scannere – masse duppedingser. Og mulighetene er store også utenfor klasserommet. Klassen besøker bedrifter og har allerede vært på Maker Faire-messe i Berlin.
– Det er mye som skal på plass dette første året, vi må prøve oss litt fram. Jeg har mange gode kontakter, så det blir litt «work in progress». Etter jul er planen å kontakte skoler og vise fram noe av det de har produsert og så lage opplegg for elevene.
To spreke karer kommer inn, de har fått et friminutt i et pågående internasjonalt prosjekt, som hele skolen deltar i. Det er Hans Ole Bergh (19) fra Stord og Axel Kjønsberg (18) fra Oslo.
– Jeg synes opplegget virket spennende, og hadde lyst til å lære med programmering og elektronikk, og så er det jo befriende å slippe karakterer, forteller Hans Ole. I starten lette han etter et passende prosjekt – nå er han i full gang med å lage en plotter av gamle PC-deler og en DVD-spiller, nødvendig programmering har han lært seg. Han synes det er flott å kunne få til ting i praksis.
Axel synes også det er spennende med folkehøgskole.
– Jeg har ikke kjedet meg et sekund. På morsiden har de gått på folkehøgskole i generasjoner, så det var positiv backing på hjemmefronten, forteller han. Axel har funnet sitt prosjekt; han skal utvikle et elektrisk skateboard. Først en liten prototype med et trådløst system.
– Funker det skal jeg bygge det virkelig, avslutter han engasjert.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.