Utdanningsrådgiver anbefaler folkehøgskole

– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana.

Skolen har 1200 elever, og med arbeid i videregående skole siden 1973 har Espenes solid erfaring i veiledning.

– Jeg pleier å si til mine elever at dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han.

Lyst til å gå et år på folkehøgskole? Finn din skole her >>

– Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling, forteller rådgiver ved Polarsirkelen videregående skole, Karl Johan Espenes.

Flere slitne elever

– Elevene har kanskje alltid vært skolelei etter videregående, men i dag gir de mye tydeligere uttrykk for det, sier Espenes, som ikke synes det er noe rart.

– Det som før skjedde på ti år, skjer nå på bare få uker når det kommer til teknisk utvikling. Skal man henge med er det jo klart at man blir sliten! Det er forstyrrelser og påvirkning fra alle kanter, mange ganger om dagen. Med alt man omgir seg med av tekniske duppeditter og sosiale medier må jo hjernen bli sliten, sier han.

Hanne Huseby Aune fra Bærum er enig. Hun har to barn som nylig har fullført videregående, og er glad for at begge valgte folkehøgskole før videre studier.

– Jeg tror det er både deilig og befriende med et skoleår uten karakterer. Man er sliten etter videregående! Ungdom i dag er en del av en flinkhetskultur, hvor de opplever press fra alle kanter. Da er det godt å komme på en folkehøgskole og slippe dette presset for en stund, sier hun.

Selv synes Aune samfunnsutviklingen på dette området er skremmende.

– Det er skummelt når ungdommene våre sliter med opplevelsen av så mye press. Der må nok vi som foreldre ta på oss litt av skylden. Man må virkelig ikke være perfekt i alt! Det må vi bli flinkere til å si til barna våre, sier hun.

Har du spørsmål? Kontakt oss >>

Personlighetsutvikling på folkehøgskole

Etter lang innsats som rådgiver, er ikke Espenes i tvil om hvilket utbytte tidligere elever har hatt av et år på folkehøgskole.

– Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge omgivelser, sier Espenes.

– Noe av det beste som kommer ut av et folkehøgskoleår er at man blir mer selvstendig. Man blir mer bevisst på hvem man er, og hva man vil, forteller Hanne Huseby Aune, som har to barn på folkehøgskole.

– Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han.

Det kan også Aune skrive under på.

– Det sies at folkehøgskolen henter frem det beste i deg, og vi så tydelig at året gjorde han mer voksen og tryggere på seg selv, sier Aune om sønnen som valgte lysdesign som linje på Romerike folkehøgskole.

– Han hadde vært med på skolerevyer tidligere, men alltid «holdt seg litt i bakgrunnen» og jobbet med PR eller lys, sier hun.

– På Romerike måtte alle stå på scenen i løpet av året. Det var veldig bra! Folkehøgskoleåret ga han uten tvil mer selvtillit, sier Aune.

De seks elevene på linja lysdesign hadde ansvaret for lys på alle oppsetningene ved skolen i løpet av året. På Romerike hvor teater er i fokus for alle elevene, innebærer det mye jobb.

– Folkehøgskoleåret er intenst, og holder et høyt tempo. Her er det ikke noen åtte til fire hverdag. Elevene ligger ikke på latsiden, men fyller året med mye. Det er det nok greit å være klar over for de som søker, sier Aune.

– Samtidig er aktiviteten lystbetont. Her holder de på med ting de selv ønsker. Det er klart at det gir motivasjon for å stå på, sier hun.

Vil du vite mer om folkehøgskole? Bestill katalog her >>

«Venner for livet»

– Noe av det beste som kommer ut av et folkehøgskoleår er at man vokser og blir mer selvstendige mennesker. Man blir mer bevisst på hvem man er, og hva man vil, sier Aune.

En del av årsaken tror hun ligger i at alle stiller på lik linje ved skolestart. De kjenner ikke hverandre eller hverandres bakgrunn, og får muligheten til å starte helt på nytt.

– I tillegg mikser de godt på internatene, og plasserer elevene sammen med andre med ulike interesser eller fra andre steder i landet, sier hun.

At de fleste deler rom og må lære seg både å holde orden og ta hensyn, ser hun på som en stor fordel.

– Akkurat det å dele rom med noen som er forskjellig fra deg selv er noe av det beste med folkehøgskolen! Ungdommene må selv finne ut av grenser og hensyn sammen, og lærer seg at alle typer mennesker kan samarbeide. Det er viktig lærdom, sier Aune.

– Jeg anbefaler virkelig alle med mulighet å velge folkehøgskole, understreker hun.

Slagordet «venner for livet» er hun også overbevist om at stemmer.

– Det er bare å se på svigermor. Hun er 83 år nå, og gikk på Sund folkehøgskole da hun var ung. Fremdeles er de en gjeng fra folkehøgskolen som møtes årlig. Det er imponerende, sier Aune.

Finn din linje – se oversikt over de ulike fagene her >>

– For de som ønsker å satse videre gir folkehøgskolen et solid grunnlag og undervisningen holder et høyt nivå, forteller Aune (Illustrasjonsbilde).

Folkehøgskoleiver smittet

Storebrorens opplevelser på Romerike var nok avgjørende for at lillesøster i år også valgte folkehøgskole. Hun har flyttet til Ringerike folkehøgskole på Hønefoss.

– Folkehøgskoleåret hennes har bare vært positivt fra dag én. Hun trives så godt at hun ikke kommer hjem i frihelger en gang, smiler Aune.

Ingen av hennes barn har tenkt å satse videre i teaterbransjen. Sønnen er godt i gang med ingeniørstudier på NTNU, og datterens plan er å starte på økonomi- og ledelsesstudier i Bergen til høsten.

– For de som ønsker å satse videre gir folkehøgskolen et solid grunnlag. Undervisningen holder et høyt nivå, og flere av medelevene fra Romerike går for eksempel på Teaterhøgskolen i dag, sier hun.

Begge ungene nevner fellesskapet og det sosiale som noe av det viktigste for dem på folkehøgskolen.

– De er begge flinke elever, og det har jeg inntrykk av at mange er på folkehøgskolene i dag. Likevel er det viktig med en miks, og at folkehøgskolene fortsetter å være en skole for alle, sier Aune.

– I arbeidslivet og verden ellers vil man møte mennesker med ulik bakgrunn og annen innstilling til livet enn en selv. Da trengs det respekt og toleranse for denne annerledesheten. Folkehøgskolene er en viktig arena for å lære seg nettopp det, avslutter hun.