Mitt folkehøgskoleår har forandret livet mitt!

Tekst: Tuva Aasrud

Tuva Aasrud holdt en poetisk og vakker tale for medelever og ansatte ved Sogndal folkehøgskule

Mellom bakkar og berg ut med fjorden har vi funnet vårt hjem. Et nytt hjem. Et midlertidig, men trygt hjem.

Vi så ut på den ukjente fremtiden, den var skummel å legge ut på. Men vi turte! Og her har vi bygget et liv sammen, vi lært masse nytt og blitt kjent med hverandre. Vi har tilpasset oss, utviklet oss og på mange måter forbedret oss selv.

Vi kom hit alene

Vi kom hit alene, det var ingen som hadde bygget noen rammer her for oss, de måtte vi lage selv, det var ingen som hadde tråkket sporene, men vi har laget en sti. En del av den stien vi går på hele livet. Der den slutter må vi hver gang ta et nytt valg om hvilken vei neste skritt går.

Denne stien går ned og opp. For noen er stien brattere, lengre og mer krokete enn andre, men det samme gjelder alle: for hvert skritt vi tar så kommer vi videre. For meg har stien vært en ganske bratt og tung tur til tider, men fy søren så fin utsikt det er på toppen.!

Jeg kan endre mitt liv og du kan endre ditt liv

Selv om dette var en klisjé metafor, så er det utrolig sant. Det er i motbakke det går oppover, for hvert lille skritt vi tar blir det bedre. Hvert lille mål man lager seg for å gjøre livet bedre, vil hjelpe! Jeg kan endre mitt liv, og du kan endre ditt liv. Drastisk også!

Et stort skritt jeg tok var å søke her, og jeg er så uendelig glad for at jeg gjorde det.

Jeg kan ikke huske at jeg har vært så lykkelig noen gang

Mitt folkehøgskoleår har forandret livet mitt! Reddet livet mitt hvis man kan si det på den måten. Jeg kan ikke huske at jeg har vært så lykkelig noen gang. Den følelsen av tilhørighet jeg har kjent på, det å bruke kroppen sin hver dag, det å oppleve den fantastisk vakre naturen som finnes i Norge, får meg til å føle meg hel. Jeg har merket i løpet av året her at jeg ikke lenger bare er en liten del av naturen, men naturen har også blitt en stor del av meg. Jeg er forelsket i landet vårt og får ikke nok.

Det finnes ikke noe vakrere sted på denne jord enn Norge

Utpå vinteren tenker jeg i blant at jeg heller skulle vært i et lysere og varmere land, men så skinner plutselig sola på den hvite snøen, etter hvert på de grønne liene, den blinker i vannet og varmer huden min. Da skjønner jeg at det finnes ikke noe vakrere sted på denne jord enn Norge.

Det er vakkert i Norge

Og dere, kjære venner, er med på å gjøre det enda vakrere! Både med tanke på utseende- fy søren så mye flotte folk- men også spesielt på innsiden. Det bor store ting i hver og en i dette rommet, og vi har alle vært så heldige å få oppleve deler av hverandre. Vi har trøstet hverandre, åpnet våre hjerter og funnet frem de innerste hemmelighetene, vi har oppmuntret hverandre, ledd sammen, klemt og kost, vært oppe litt lenger enn planlagt om kvelden, sett hverandre trøtte i trynet hver morgen, vi har sett hverandre både på topp og på bunn, vi har skapt relasjoner som, hvertfall for meg, betyr veldig mye.

Det finnes så mye godt i hver og en

Da vi satt og skrev i årbøkene her om dagen, så innså jeg hvor mye godt som finnes i hver og en, det så jeg både gjennom hva man fikk skrevet til seg- det var bare koselige, fine ord- men også i de som skrev. Alle her har evnen til å kunne si eller skrive noe positivt om alle på skolen. Og mene det!

Dere er gode, spreke, kloke, talentfulle, lyttende, trøstende, morsomme, omtenksomme, tullete, smarte og forståelsesfulle. Jeg er så glad jeg har fått oppleve litt av alt dette og jeg er så ufattelig takknemlig for at dere har hjulpet meg til å få et så fantastisk liv som jeg har nå.

Folkehøgskoleungdom er den beste ungdommen

Jeg tror at folkehøgskoleungdom er den beste ungdommen. Man blir mer kritisk og reflekterende, men også mer åpen og aksepterende i løpet av et år på folkehøgskole. Jeg tør å påstå at man blir litt klokere! Jeg vet hvertfall at jeg har blitt det.

Nå vil jeg gjerne lese et lite dikt av Hans Børli som heter Junikveld. Jeg synes det passer godt, både fordi det har et viktig budskap jeg synes vi bør følge videre i livet, men særlig fordi jeg synes at det på en måte beskriver hvordan vi har det her på folkehøgskole, vi har slappet av og opplevd ting sammen. Vi har utnyttet tiden vår til det fulle, det må dere fortsette med.