Tusen hjertelig takk for året!

Tekst: Kristoffer Lidsheim Abrahamsen.
Tale holdt i forbindelse med avslutningen på Elverum folkehøgskole 2016.

Elevrådsleder Kristoffer Lidsheim Abrahamsen, Elverum folkehøgskole, holdt en sterk og vakker avslutningstale i år

Kjære foreldre, kjære søsken, rektorer, lærere, og ikke minst elever.

For ganske nøyaktig 9 måneder siden, på en søndag uti august møtte vel 120 elever opp her på skolen. Jeg tror ikke jeg bare snakker for meg selv, når jeg beskriver første møte med skolen, lærere og  elever som ganske skummel og spennende. De fleste av oss ute av redet for første gang.  Jeg er sikker på at mange av oss elever var usikre på om vi hadde tatt et klokt valg, og kanskje også om man ville passe inn blant folkene her.

Læringen er forskjellig fra den læringen man er vant med fra tidligere

For min egen del var det mangfoldet av forskjellig type mennesker jeg var særdeles spent på. Jeg kommer fra et sted hvor folk er fryktelig like, noe jeg egentlig ikke var så klar over før jeg kom hit, og fikk oppleve et helt annet univers. Mangfoldet av forskjellige linjer og det at folk kommer fra alle mulige forskjellige steder i verden, gjør at man får en herlig miks av mennesker.  Det multikulturelle lille samfunnet her på skolen gjorde at vi kunne begynne å lære litt om verden, noe jeg  husker jeg syns var ganske kult. Vårt første eventyr fant sted på Glittertind, turen gikk utpå å bli kjent med hverandre. Vi gikk turer, spilte kort, sang, og pratet. Det var fantastisk å se hvor åpne folk ble når ingen kjente noen. Vi kom tilbake på skolen, bli kjent –perioden gikk etter hvert over, og det var tid for hverdag her på skolen. Folk fikk gjøre det de hadde lyst til. De fikk velge fritt blant valgfag, og de fikk lære om ting man ikke lærer på en vanlig skole. Og det er nettopp det; du lærer en hel del av et år på folkehøgskole, men læringen er ganske forskjellig fra den læringen man er vant med fra tidligere. Det du lærer her, det lærer du ikke ved å sitte stille ned å lese en bok, eller høre på noen belære deg. Du lærer ved å observere, prøve ut, feile, se på andre og være med andre. Du lærer  det rent faglige, som avhenger av linjen din og hvilke valgfag du velger. Men en annen vel så viktig del med det å gå på folkehøgskole, og som jeg er veldig opptatt av er den sosiale utdannelsen. I sosial utdannelse legger jeg kort sagt det å lære seg selv og andre. Det handler om å forstå, tolke, skape relasjoner til alle mennesker, også de som er helt ulike deg selv. Og det får du så absolutt brynt deg på, på en folkehøgskole, og ikke så mange andre steder. Det å lære seg å forholde seg til alle slags type mennesker er viktig på flere plan i livet, særlig når det kommer til utdanning og jobb videre. Det har blitt sånn at i dag holder det ikke bare med en utdannelse og et vitnemål. Du må også vise fram hva du kan når det kommer til det sosiale. Og der kan jeg av egen erfaring si at folkehøgskole har vært en meget god investering.

Folkehøgskolen – en søskenflokk

Man kan på mange måter se på elevene her på folkehøgskolen som en stor søskenflokk. Vi bor sammen, vi spiser sammen, vi krangler, er kjærlige og tar vare på hverandre og viktigst av alt, er glad i hverandre. Jeg kan se mange følelsesladde ansikter blant elevene her hvor jeg står. De utrykker tristhet, noe som gjør meg glad. Jeg tror vi skal se på det på den måten, at jo tristere du er i dag, jo bedre. Ja, vi kommer til å savne alle vennene våre, alle de morsomme tingene vi gjør, alle linjeturene. Hver morgen man trykker på slumreknappen for 5. gang slenger på seg noen klær, går til frokost og møter på en haug med trøtte, men blide ansikter. Alle sangene vi har sunget. Alle klemmene vi har fått fra medelever og lærere. Alle kveldene i peisestua, afrikarommet eller et eller annet internatrom. Alle gangene vi har sittet på barneskolen, delt en øl eller to. Alle  gangene vi har lekt katt og mus med tilsynslærer. Også kommer vi til å savne lærerne våre da. Geir din entusiasme, dine feminine etterligninger. Eivind -dine digitale ferdigheter er helt rå, noe elevene har nytt godt av. Susan – du må jo være verdens koseligste dame, norwegianklassen er heldig. Arild – selveste Dr. Schnill, elevene dine ser opp til deg. Beate – duracellkaninen fra Heradsbygda. Bente – hyggelig og sprudlende, helt til vi må rydde opp.  Håkon – jeg vil kalle deg et folkehøgskoletalent. Kristian – din fasinasjon for snø. Marius – eller mævricks, helt ærlig så har du verdens dårligste vitser, men det er jo morsomt nok i seg selv. Og min egen lærer Per – det kan smelle, det smeller, men du er god som gull og du kan ditt fag. Jeg er sikker på at samtlige elever kun har godord å si om dere. Dere har undervist oss i linjefag og valgfag, hjulpet oss med det vi trenger, stilt opp for oss, backet oss opp, rett og slett lagt til rette for at vi skal kunne høste alt det folkehøgskolekonseptet har å by på. Per-Egil og Åsmund -dere er helt sjef. Tweve du kan alt, og hele resten av personalet som fungerer som tannhjulene i maskineriet. Tusen hjertelig takk for året.

Et år med uforglemmelige minner

Jeg kunne sagt mye om mine egne erfaringer med folkehøgskoleåret. Kort oppsummert kan jeg si at året har vært helt fantastisk. Hver gang jeg har vært hjemom i ferier eller frihelger og jeg har catchet up med mor, far og  mine fire brødre og fortalt om hva som har skjedd den siste tiden og hva jeg har fått være med på. Da har faren min sagt. ” Fy fader Kristoffer, når jeg hører deg fortelle, jeg misunner deg så mye, hvis jeg hadde vært på din alder igjen, hadde et sånn år trumfet militæret.” Et år med uforglemmelige minner, et år vi aldri ville vært foruten, et år med så mange nye folk og opplevelser. Men selv det gode må en gang ta slutt. I dag er siste dag vi ser hverandre før vi forhåpentligvis møtes igjen om et år. Det kommer til å bli rart å komme hjem. Vi har ikke lenger våre beste venner så nærme, og vi kan ikke lenger bare gå ut av døra om vi ønsker noen å snakke med. Det er trist å ta farvel, men som sagt; jo tristere, jo bedre. For hvis vi skal se tilbake på året nå, hva vi sitter igjen med, tror jeg vi bare sitter igjen med gode ting. Vi har funnet oss nye venner på alle kanter i Norge og fra mange nye land, nye interesser, nye syn på ting, vi er mer åpne, bedre på å bli kjent med nye folk, kanskje også mer selvsikker, også må det jo nevnes at noen heldige også har funnet kjærligheten.

Jeg har blitt bedre kjent med meg selv

Jeg vil avslutningsvis takke alle elever, lærere og ansatte for at jeg har fått tatt del i årets eventyr. Og jeg vil takke for at jeg har lært dere å kjenne og at dere har gjort meg bedre kjent med meg selv. Jeg vil takke for alle minnene jeg kommer til å ta med meg til graven. Alle de nye tingene jeg har fått prøvd ut, som gjør livet mitt rikere. Alle nye bekjentskaper som gjør at jeg føler meg mer verdensvant. Tusen takk for alt, jeg gleder meg allerede til å se dere igjen og høre dere fortelle om hvordan det siste året har vært. Tusen takk.

Lev utenfor komfortsonen

Helt til slutt, vær uredd, ta dine sjanser, lev utenfor komfortsonen, det er der ting begynner å skje. Gjør det du vil og dyrk det du er god på, oppnå så mye naturlig rus som overhode mulig, og prøv å vær lykkelig ved å gjøre de tingene som gjør deg glad.

Tusen takk for i år.