Tanker før et folkehøgskoleår

Tekst: Kommende elev på Bømlo folkehøgskule

Å være spontan er derfor noe jeg anser som en av mine styrker, for når jeg ser tilbake på mine tideligere valg så ser jeg at mye av mine beste minner knyttes til nettopp de utradisjonelle valgene jeg har tatt, jeg har ikke fulgt strømmen eller forventningene, jeg har tatt mine egne valg ofte basert på magefølelsen. Det er noe jeg kan anbefale. Å planlegge for mye og for langt frem i tid må være utrolig kjedelig. Magefølelsen min sa «VELG FOLKEHØGSKOLE», jeg fulgte den følelsen. Det gjorde sikkert mange andre av mine medelever også.

Når jeg tenker på forventninger til året er det for en gangs skyld en deilig følelse jeg sitter på. For første gang har jeg ikke et forventningspress utad å forholde meg til, jeg står fritt til å disponere min tid, mine interesser og mitt liv slik jeg ønsker. Selvsagt er folkehøgskole-følelsene forbundet med en viss ambivalens. Jeg skal forlate mitt hjemsted, min familie, mine venner. Samtidig er tidspunktet ideelt for å ta nye steg for å skape nye varige minner og opplevelser som jeg kan ta med meg videre og vokse på.

Utdanningsløpet i dag er alt for statisk, når jeg spør andre om folkehøgskole får jeg til svar at det viktigste for dem er å presse på med studier, kanskje mest for å dyrke sitt eget bilde som vellykket, flink og perfekt. I dag er det jo et enormt krysspress knyttet til utdanning, foreldre presser gjerne på, man selv bygger opp enorme forventninger til seg selv, samtidig er det kanskje vanskelig å bryte med det mønsteret som nærmest har blitt en norm. Samtidig som det går inflasjon i mennesker med høyere utdannelse, mens enda flere faller av yrkesfaglige utdanningsløp.

Jeg er glad for at folkehøgskolene kan være med å utfordre disse indoktrinerte forestillingene om at profesjonsrettet utdannelse betyr alt. Hvor herlig er det ikke å for en gang skyld dyrke seg selv litt, dyrke sine egne interesser og samtidig kunne roe litt ned og bygge opp en positiv atmosfære før man tar fatt på enten studier eller annen utdannelse/jobb?

Det er derfor svært gledelig og ønskelig å se at folkehøgskolenes søkermasse aldri har vært høyere, jeg er ikke i tvil om at jeg vil sitte igjen med minner, opplevelser og personlig utvikling som jeg neppe ville klart å få noe annet sted.

Rekordstor søkning til folkehøgskolene

Jeg har aldri vært i tvil om at folkehøgskole var noe jeg ville, helt siden barneskolen har jeg hatt denne drømmen i tankene. Først på ungdomsskolen konkretiserte jeg og begynte å lage lister over aktuelle linjer og først nå klarte jeg å bestemme meg etter å ha saumfart en skattkiste av spennende linjer. Jeg er nå 19 år og skal straks ta fatt på et år på folkehøgskole.

Nå sitter jeg her og er veldig utålmodig, jeg gleder meg til å møte nye (og sannsynligvis hyggelige) mennesker fra hele landet. Jeg gleder meg til å bygge nye vennskap, jeg har ikke ett sekund tvilt på at dette året blir fantastisk og at jeg vil stå igjen med mange nye venner. At folkehøgskoleåret ikke skal bli en positiv opplevelse er ikke et alternativ, og jeg tror definitivt at det er en fordel å gå til et slikt år med en slik innstilling.

For dem som har mer usikkerhet knyttet til folkehøgskoleåret sitt skal jeg og sannsynligvis mange andre hjelpe til for at alle blir inkludert og skal få danne vennskap og gode opplevelser. For jeg tror alle som har søkt folkehøgskole har en drøm om det samme som meg, og jeg vil ikke være med på å knuse en slik drøm. Jeg kommer derfor til å ta ansvar for mine medelevers trivsel, og det tror jeg vi alle vil gjøre. Så til deg som er litt usikker så håper jeg dette kan være med på å betrygge deg litt.

Jeg er helt sikker på at du vil få et herlig år så lenge du ikke inntar en isolasjonistisk holdning da, å inkludere seg selv er riktig nok ikke alltid så lett, og det er der dine medelever kommer inn. Jeg tror også at skolen/miljøarbeidere aktivt jobber inn mot elevmiljøet for å skape trivsel også for deg som kanskje har dårlige erfaringer fra en annen skolehverdag.

Nå nærmer det seg i hvert fall, jeg tar meg selv i å oppleve «sommerfugler i magen» daglig nå, jeg kjenner meg rastløs og lei av å ha sommerferie nå. Jeg vil rett og slett bare komme i gang nå. Jeg har faktisk så god tid nå at jeg kan skrive meg et lite tankesammensurium før skoleåret.

Sammen skal vi gjøre dette til noe veldig bra.