- Skulle gjerne møtt flere innvandrere på folkehøgskole

– Jeg hørte aldri om folkehøgskole i løpet av videregående. For meg handlet det om å starte en utdanning, bli ferdig og få jobb, sier Ahsan Akhtar fra Tøyen i Oslo.

Han hadde lyst å jobbe med mennesker, og syntes laboratoriearbeid var spennende. Valget falt derfor på bioingeniørfag. Etter to år var det nok. Studiet var ikke slik han hadde sett for seg.

– Jeg var heldig og fikk meg relevant jobb ved siden av studiene. Der merket jeg fort at den menneskekontakten jeg var ute etter blir helt borte. Man går inn og tar en blodprøve, og så forsvinner man tilbake på laboratoriet, sier Ahsan.

– Det passer ikke meg å gjøre dette resten av livet!

– Jeg hørte aldri om folkehøgskole i løpet av videregående. For meg handlet det om å starte en utdanning, bli ferdig og få jobb, sier Ahsan Akhtar fra Tøyen i Oslo.

Hva med folkehøgskole?

Litt ut av det blå kom et tips om folkehøgskole. Ahsan ante ikke hva det var, men oppdaget at mange medstudenter og kollegaer hadde gått det tidligere.

– Studentene som snakket om folkehøgskole skilte seg litt ut. De var mer utadvendte enn andre, og turte ta utfordringer. Da jeg spurte på jobb om noen hadde gått på folkehøgskole, svarte alle favorittkollegaene mine ja. Det måtte være noe spesielt med den skolen, smiler Ahsan.

Han gikk inn på folkehogskole.no, og ble overveldet av tilbudet. Det var nesten for mye å velge i!

– Jeg kikket gjennom og hadde sikkert 80 faner oppe med interessante linjetilbud. Så startet jeg elimineringen, forklarer Ahsan.

Han ville bort fra Oslo, det skulle være mulighet til å stå på snowboard i nærheten, du burde se fjell fra skolen, helst også havet, og studieturen skulle ikke gå til USA. Ahsans familie flyttet til Norge da han var seks år, og han er fremdeles Pakistansk statsborger. Det ble derfor viktig å velge et reisemål som ikke ville by på utfordringer med visum.

Kravet om å se fjell fra skolen innfrir virkelig på Ålesund folkehøgskole.

– Til slutt landet jeg på Ålesund folkehøgskole. Det så ut som en perfekt kombinasjon av by, hav og fjell, sier Ahsan.

Linja han valgte heter Europa explore. Klassen er i gang med å planlegge vårens studietur i Europa. Den foreløpige reiseruta viser 13 land på tre uker.

– Det blir garantert litt av en opplevelse.

Slik ser den foreløpige reiseruta til studieturen ut.

Les mer om Ålesund folkehøgskole

Kristen skole

Selv om Ahsan har vokst opp i en muslimsk familie, valgte han bevisst en kristen folkehøgskole.

– Jeg er vokst opp med mange fordommer mot kristne. Er det noe jeg misliker, er det fordommer. Nå ville jeg selv finne ut hva dette egentlig er, sier han.

På skolen har han møtt både kristne og ikke kristne elever. Han synes samtalene om tro er fint, og har blitt mer interessert i religion.

– Jeg var litt redd for at det skulle være for religiøst, eller at jeg skulle oppleve at noen «pushet bibelen på meg». Slik er det ikke. Skolen driver ikke misjonering, men snakker om håp, drømmer og dilemmaer. Man lærer rett og slett mye om religion – og livet generelt, sier Ahsan.

Ahsan stortrives på folkehøgskole, og skulle ønske flere innvandrere forstå verdien av skoleslaget.

Familien var mer skeptisk til valget av folkehøgskole. Ikke fordi den var kristen, men fordi hele skoleslaget var ukjent. Det fremsto som et bortkastet år.

– Hjemme er man vant til at så fort du er ferdig på videregående venter høgskole eller universitet. Deretter skaffer man seg jobb, og så familie. Det å plutselig gjøre noe annet er ganske spesielt, forklarer Ahsan.

Verken han eller foreldrene kjente andre med pakistansk bakgrunn som hadde gått på folkehøgskole. Likevel forsto de at valget var viktig.

– Jeg satte meg ned med mamma en kveld og gikk gjennom hele årsplanen til skolen. Dette er et vi skal gjøre det neste året. Nå tar de det helt fint! Det tøffeste for mamma var nok tross alt at jeg skulle flytte hjemmefra, og langt bort fra Oslo.

Les også: Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Myk start på voksenlivet

– På mange måter er folkehøgskolen en myk start på det å flytte hjemmefra. Du bor for deg selv, og må vaske både klærne dine og rommet ditt. Likevel er det noen som lager mat til deg, og det er alltid noen i nærheten om kan hjelpe deg når det trengs, sier Ahsan.

– Mange sliter når de flytter til en studentbolig. De lever på nudler og Fjordland, og er ikke vant til å klare seg selv. Jeg tror det blir mye enklere etter et år på folkehøgskole, fortsetter han.

Maten er også overraskende god, og Ahsan føler han har blitt «ordentlig norsk» de siste månedene.

– Vi får kjempegod mat! Det var faktisk en stor overraskelse. Dessuten er det veldig variert. Jeg følte meg ordentlig norsk da vi spise fårikål og raspeballer. En dag vi fikk linsesuppe til middag følte jeg meg som hjemme igjen, smiler han.

Det går fort å bli kjent på folkehøgskole. Ahsan har allerede vært på mange turer .

Lærerne på skolen er også annerledes enn det han er vant til fra tidligere.

– Det er noe helt eget med lærerne her, de blir nesten som venner. Måten de behandler oss på er veldig forskjellig fra hva jeg var vant til fra før. Her blir du alltid møtt med et smil! Dessuten er vi mye sammen. Man ser dem gjennom hele dagen, og lærer fort hvem som har konkurranseinstinkt og hvem som er dårlige tapere, smiler Ahsan.

– De tar seg selv veldig lite høytidelig, og det gjør at man ser helt andre sider av lærerne enn hva jeg var vant til fra før. Selv rektor på skolen er med på alt som skjer! Jeg fikk nesten sjokk da jeg oppdaget det, for jeg er vant til at han bare skal sitte på et kontor. Her bidrar alle i skolemiljøet!

Hverdagen er variert på folkehøgskole. Nylig har Ahsan vært med i skolens oppsetning av Kardemommeby.

Les også: – Like mye turkamerat som lærer 

Trenger flere innvandrere

Av 114 elever på skolen, er det bare to med innvandrerbakgrunn. Det synes Ahsan er altfor lite.

– Jeg skulle veldig gjerne hatt flere med lignende bakgrunn som meg på skolen. Hjemme er jeg vant til at venneflokken er som en nonstop-pose, veldig blandet. Det er den dessverre ikke her, sier Ahsan.

Likevel har flere av lærerne på skolen innvandrerbakgrunn, noe som beriker miljøet.

– Vi har lærere på skolen fra både Canada, Ghana og Sveits. Det er utrolig fint! De vet selv mye om hvordan det er å være innvandrer, sier Ahsan.

Ahsan stortrives på folkehøgskole, men skulle gjerne møtt flere innvandrere på skolen.

Selv skulle han ønske at han hadde oppdaget folkehøgskolene da han gikk på videregående. Han tror mange med innvandrerbakgrunn misforstår skoleslaget som bortkastet.

– Jeg har lært så mye om meg selv på folkehøgskolen, og er faktisk imponert over hvor fint det har gått å flytte hjemmefra, sier Ahsan.

– Man er sammen med folk hele tiden. Det har vært en fantastisk opplevelse så langt, og jeg har allerede begynt å grue meg til skoleåret slutter i mai.

For første gang synes han ferier er kjipt.

– Jeg kommer definitivt til å anbefale lillesøster å gå på folkehøgskole! Hun skal selvfølgelig få velge selv, men jeg unner henne denne opplevelsen. Jeg kommer nok til å pushe litt på, smiler Ahsan.